Klima- og miljødepartementet forhandler nå med EU om et forsterket LULUCF-regelverk. Det er fortsatt uvisst om Norge vil tilslutte seg det forsterkede regelverket.
Klima- og miljødepartementet kan per i dag ikke si noe om hvor langt de har kommet med forhandlingene, eller når man kan forvente at et forslag blir lagt frem for Stortinget.
– Det er for tidlig å si. Vi har dialog med EU-kommisjonen, sier statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland (Ap) ifølge Altinget.
Les hele saken om LULUCF-regelverket på Altinget nettsider her.
Det nye regelverket for sektoren setter mål for økte opptak og reduserte utslipp for sektoren som er svært krevende å nå innen 2030. Skogbruket vil utvilsomt bli berørt dersom Norge forplikter seg til å delta på lik linje med EU.
Skaper usikkerhet
At regjeringen bruker så lang tid på å avklare om Norge skal delta i EUs oppdaterte klimaregelverk for skog- og arealbrukssektoren skaper betydelig usikkerhet for vår næring, sier næringspolitisk rådgiver Anne G. Delphin.
– Usikkerhet om næringens rammebetingelser og råvaretilgangen fra skogen er uheldig ikke bare for skogbruket, men også for interessen og viljen til å investere i skogbasert industri.
– Vi ser at Sverige allerede har meddelt EU at de ikke ligger an til å nå det målet som regelverket setter for økte nettoopptak i Sverige innen 2030. For Sverige ligger dette gapet på mellom 7 og 19 millioner tonn CO2-ekvivalenter, avhengig av hvor god tilveksten i skogen blir. Når vi ser at et skogland som Sverige får problemer med dette skal vi tenke oss nøye om før vi forplikter oss tilsvarende.
For kortsiktig tidshorisont
NORSKOG mener at å sette tidshorisonten for et mål om økte opptak fra skogen til 2030 er altfor kortsiktig. Skogen kan bidra til et betydelig økt meropptak, men den vokser sakte, og tiltak som iverksettes nå vil først få sin fulle effekt fra omkring år 2100. Derfor haster det med å komme i gang, og ikke la tiden gå til spille gjennom tidkrevende politiske prosesser.
– Et virkemiddel som vil gi effekt på kort sikt er å redusere nedbyggingen av skogarealer. Det er et tiltak vi støtter, selvsagt innenfor rimelighetens grenser. Å opprettholde produksjonspotensialet i den norske skogen er viktig både for klima og framtidig verdiskaping. Disse ressursene vil være enda mer verdt for samfunnet når vi skal bort fra fossilbaserte produkter og energikilder.
– Å redusere nedbyggingen er neppe nok. Her må det helles en god porsjon realisme i begeret. Norge bør sette et tallfestet mål for økte opptak i skog. Men det målet bør ha horisont til 2100, avslutter Delphin.