Regjeringen har i dag lagt fram sin handlingsplan for Norges oppfølging av den globale Naturavtalen som ble inngått i Montreal høsten 2022.
-Vi er glade for at Regjeringen legger fram en naturmelding som vektlegger bærekraftig bruk fremfor å legge en osteklokke over naturen. Mesteparten av Norges naturareal er i bruk – gjennom blant annet landbruk og friluftsliv. Balansen mellom vern og bærekraftig bruk er krevende, men her syns vi regjeringen har gjort en god jobb, sier sier Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG.
– Meldingen viser en solid fremgang for den økologiske tilstanden i skog de siste tiårene. De aller fleste parametere som beskriver tilstanden viser en svært god utvikling siden 90-tallet. Dette er en anerkjennelse av skogbrukets langsiktige miljøarbeid og vi er glade for at dette nå kommer tydelig fram, påpeker Rørå.
Regjeringen har som ambisjon at det skal etableres en «meny av tiltak» for å bedre den økologiske tilstanden til alle de ulike hovedøkosystemene i Norge, inkludert økosystemet skog. Som del av dette setter regjeringen mål for den økologiske tilstanden i skog, som reflekterer avveininger mellom bærekraftig bruk og ivaretaking av henholdsvis vernet skog og øvrig skog i Norge.
Les hele Naturmeldingen på regjeringen.no.
Høye forventninger
Siden Naturavtalen ble inngått har det vært et stort engasjement i den offentlige debatten om bevaring av natur i Norge, der blant annet programmet «Oppsynsmannen» har fått mye oppmerksomhet. Dette har skapt høye forventninger til naturmeldingen, som ble presentert av Klima- og Miljøministeren og Landbruksministeren.
Sammen med meldingen har regjeringen offentliggjort en betydelig satsing på naturtiltak i statsbudsjettet på til sammen 100 millioner kroner.
– Vi mener at en del av disse midlene i stedet bør benyttes til frivillig vern av gammel og verdifull skog. Skogeierne har tilbudt en rekke slike områder for vern, uten at det finnes tilstrekkelige midler til å gjennomføre vernet. Vi mener derfor at statsbudsjettet bør inneholde en milliard til frivillig vern av skog, samt et hurtigspor for den eldste og mest verdifulle skogen.
-Vi kan heller ikke se at det er et stort behov for restaurering av natur i Norge, sammenlignet med mange andre land. Vi vil få mer igjen for pengene ved å bruke dem på skogvern, påpeker Rørå.
Økologisk tilstand i skog
Meldingen oppsummerer en felles gjennomgang som er gjort av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet av den økologiske tilstanden i norsk skog. Eksempler som illustrerer utviklingen i den økonomisk drivbare skogen er en økning av arealet med biologisk gammel skog på 120 %, en økning av løvtreinnblandingen i barskog på 34% og en økning av sjiktingen i skogen på 79%.
Oppsummert har 7 av 13 indikatorer hatt en positiv utvikling, tre av indikatorene er stabile, to indikatorer har negativ utvikling og for to indikatorer er det ikke mulig å angi utvikling. Regjeringen sier også at det er grunn til å anta en fortsatt positiv utvikling for disse indikatorene, blant annet ettersom det har blitt strengere miljøkrav i skogbruksforvaltningen og sertifiseringsordningene de siste tiårene.
Konkrete og målbare
Meldingen setter to hovedmål for skog fram mot 2050, som regjeringen mener reflekterer et riktig nivå mellom bærekraftig bruk og ivaretagelse av skog i Norge:
- Skog som er vernet etter naturmangfoldloven er i økologisk tilstand nær naturtilstand i 2050.
- I øvrig skog er økologisk tilstand, målt med direktoratenes indikatorer, forbedret innen 2050, samtidig som det er et aktivt bærekraftig skogbruk på drivverdige arealer og skognæringens konkurransekraft er ivaretatt.
En meny av tiltak
For å nå målene lister meldingen opp en rekke tiltak som Regjeringen vil gjennomføre:
- Sikre bedre ivaretakelse av truet natur i skog
- Øke kompetansen om lukkede hogster
- Skaffe bedre kunnskap om omfang av brannpåvirket skog
- Gjennomføre skogvern i tråd med Stortingets vedtatte budsjettrammer og videreutvikle kunnskap om status og utvikling for økologisk tilstand i skogvernområdene
- Følge opp og vurdere tiltakene i rapporten Den eldste skogen og nøkkelbiotopene og rapportere årlig om utviklingen av areal som inngår i nøkkelbiotoper
- Utrede behovet for eventuelle nye tiltak og virkemidler knyttet til skog med bestandsalder over 160 år
- Følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 519 (Dokument 8:40 S (2022–2023)): Gjennomgå dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurdere tiltak for å sikre at intensjonen med miljøregistrering er ivaretatt, og at miljøregistreringene har tilstrekkelig kvalitet.
- Videreføre ordningen med tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i skog
- Sikre systematisk overvåking av indikatorene direktoratene har pekt på for økologisk tilstand i drivverdig skog
- Vurdere nærmere de øvrige tiltakene i direktoratenes utredning
– Vi mener naturmeldingen presenterer en god plan for naturmangfold i skogen, som bygger videre på det gode arbeidet som har vært gjort gjennom mange år, og som vi nå ser resultatene av. Ansvarsfordelingen mellom næring og myndigheter har fungert godt, og bør være bærebjelken i arbeidet også fremover. Tiltakene er konkrete og rettet mot økt kunnskap og målbare resultater. Det mener vi er riktig fokus, og er noe vi vil bidra til å levere på, sier Rørå.
Vern og annen bevaring
Meldingen peker på at over 25 prosent av landarealene i Norge alt i dag er vernet eller langsiktig bevart med andre tiltak, og at dette vernet treffer godt. Regjeringen mener på denne bakgrunn at Norge bør ha et bevaringsmål for landarealene på 30%
Skogvernmålet på 10% fastholdes, og frivillig vern av skog skal videreføres som arbeidsform ved vern av privateid skog.
-Det er bra at meldingen understreker både denne og tidlige regjeringers tydelige signal om alt vern av skog skal være frivilling. Dette er en viktig del av bærebjelken som gir grunnlag for et godt samarbeid mellom myndigheter og skogeiere, sier Rørå.
Plan- og bygningsloven
For å styrke kommunene og deres rolle i naturforvaltningen, vil regjeringen utrede mulige endringer i plan- og bygningsloven for å styrke hensynet til natur. Dette må sees i sammenheng med foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven for å styrke klimahensynene.
-Vi er opptatt av at dagens ansvarsfordeling mellom Plan- og bygningsloven og sektorlovene videreføres, sier Rørå. Den positive utviklingen for den økologiske tilstanden i skog viser at denne ansvarsdelingen har fungert godt for forvaltning av skog, sier Rørå.
Et konkret forslag til lovendring, er en revisjon av forskrift om konsekvensutredning. Dette arbeidet har allerede startet.
– Skogbrukets produksjonsgrunnlag er under press gjennom tap av areal til både utbygging og vern. NORSKOG mener det er viktig at tap av produktiv skog og redusert virkesproduksjon blir tema som skal utredes ved større arealinngrep, og at det stilles krav om å finne løsninger hvor både skogbruk og biologisk mangfold påvirkes i minst mulig grad. Vi mener at det også må stimuleres til å øke skogproduksjonen på de landbruksarealene som går ut av jordbruksproduksjon, avslutter Rørå.