Hurdalsplattformen skapte stor optimisme i skogbruket, men tiltakene har latt vente på seg også i statsbudsjettet som i dag ble presentert. – Lovnadene buklander i dette budsjettforslaget, og her mister Støre-regjeringen sin mulighet til å sette fart og retning i så vel skogens rolle i klimapolitikken som i grønn omstilling av økonomien, sier Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG.
De fine ordene er der fremdeles; bedre infrastruktur for transport av tømmer, økt planting, gjødsling av skog, ungskogpleie og skogplanteforedling for større produksjon av trevirke og økt opptak av CO2. Men målt i reelle kroner er bevilgningen til verdiskapings- og klimatiltak redusert.
– Når bevilgningen til frivillig vern i tillegg mer enn halveres så er dette et vesentlig svakere budsjett enn hva man kunne forvente, understreker Rørå.
Stillstand for skogbrukstiltak
Bevilgningen til verdiskapingstiltak i skogbruket (skogsveger og skogskaier) er omtrent uendret fra i for, på 53,6 millioner kroner. Bevilgningen til klimatiltak i skog er også uendret på 55,7 mill kroner, mens bevilgningene til bl.a. skogkultur, skogbruksplanlegging og kompetansetiltak over jordbruksavtalen (Landbrukets utviklingsfond) er økt med 5 mill. kroner til 275 millioner kroner for 2025.
– Med de kraftige prisøkningene vi nå ser både for infrastrukturtiltak og klimatiltak i skogen betyr uendrede budsjettrammer i realiteten en redusert aktivitet. Disse budsjettpostene har stått stille i flere år, og dette er svært skuffende fra en Regjering som har pekt ut skog- og trenæringene som ett av satsingsområdene i sin strategi for et grønt industriløft, sier Arne Rørå.
God transportinfrastruktur er en forutsetning for å styrke skog- og trenæringenes konkurransekraft og øke sektorens bidrag til det grønne skiftet i norsk økonomi. For å utløse skogens potensiale for økt verdiskaping i distriktene er skogsvegene en nøkkelfaktor. Klimaendringene er allerede over oss, og skogsbilvegene må rustes opp for å tåle større nedbørsmengder.
Redusert aktivitet
Lukket hogst er et politisk satsingsområde med bl.a. bevilgning til kompetanseoppbygging. Dette er fremhevet som et av tiltakene til Regjeringen i den nylig framlagte Naturmeldingen. Økt satsing på lukket hogst forutsetter økt satsing på vegbygging.
– Det er også skuffende at bevilgningen til klimatiltak i skog holdes uendret. Mens regjeringen skal bruke 2,1 milliarder kroner på industriell CO2-fangst gjennom Langskipsatsingen, kommer det ingen økning i midlene til å øke CO2-opptaket i skogen. Dette er en enklere og langt billigere måte å fange CO2 på, sier Rørå.
Denne Regjeringen signaliserte klare ambisjoner om å bruke skogen aktivt som et verktøy i klimaarbeidet i sin politiske plattform. Dette er det siste budsjettet i denne regjeringsperioden, og vi hadde forventet at Regjeringen nå hadde levert på sin ambisjon. Også for disse tiltakene ser vi kraftige prisøkninger, som bevilgningen ikke tar høyde for. Dermed blir resultatet i realiteten redusert aktivitet, påpeker Rørå.
Budsjettet inneholder ingen virkemidler for å stimulere til planting av skog på nye areal eller gjengroingsarealer. Slik planting har et betydelig potensial for å øke karbonopptaket i skog, og en tilskuddsordning for dette er utprøvd og viste gode resultat. Allikevel er det ingen midler til disse tiltakene i budsjettet.
NORSKOG mener at Norge må ta del i den store globale dugnaden for planting av ny skog som ifølge klimapanelet er nødvendig for å nå halvannen- til togradersmålet. EU har vedtatt å plante tre milliarder trær innen 2030, men Norge henger etter.
Dekker ikke prisstigningen
– Økningen på 5 mill. kroner til skogbrukstiltak over Landbrukets utviklingsfond dekker dessverre ikke i nærheten av de prisstigningene vi ser på dette området. Bevilgningene, som blant annet går til skogkulturtiltak som ungskogpleie og skogplanting, har vært tilnærmet uendret over flere år der det samtidig har vært en kraftig prisvekst på bl.a. skogkulturtjenester og bygging av skogsveg. Resultatet er at man får en gradvis og uheldig reduksjon i aktiviteten. Dette rimer dårlig med ambisjonen i Hurdalsplattformen om å øke tilskuddene til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å øke CO2- opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien, sier Rørå.
Skogvern: Må sikre stabilitet og kapasitet
Bevilgningen til skogvern for 2025 er satt til 356,2 mill. kroner i budsjettframlegget. Dette er en reduksjon på 444,2 mill. kroner fra 2024.
NORSKOG mener at det er svært skuffende at Regjeringen nok en gang legger inn et stort kutt i bevilgningene til skogvern. Erfaringen over flere år er at disse gjentatte årlige kuttforslagene brukes strategisk i regjeringens budsjettforhandlinger med opposisjonspartiene. Dette skaper en usikkerhet og uforutsigbarhet i vernearbeidet som ikke er bra. Skogvernbevilgningen er for viktig til å brukes i et slikt politisk spill.
De årlige bevilgningene til vern bør ligge stabilt på én milliard kroner. Kun slik kan vi sikre den reelle og solide progresjonen i vernearbeidet som vi oppfatter bred enighet om.
– Frivillig skogvern er det isolert sett viktigste tiltaket for å bevare naturmangfold i skog i Norge. Dette er et direkte og konkret tiltak som vi vet virker, og som det er stor oppslutning om. Da er det skuffende at Regjeringen ikke prioritere dette høyere. Erfaring tilsier at skogvern dessverre har blitt et forhandlingskort i statsbudsjettet. Skogvern er for viktig til at dette bør være tilfelle fremover, men vi håper SV kjemper for en økning her også i år, sier Rørå.
Fra Miljødirektoratet er det flyttet 5,5 mill. kroner for å øke kapasiteten til statsforvalterne, særlig på områdene skogvern og naturrestaurering. I tillegg er 2,5 mill kroner flyttet fra verneposten til samme formål.
Det er bra at statsforvalterens kapasitet for å gjennomføre skogvernprosessene økes. NORSKOGs erfaring er at kapasiteten hos statsforvalteren er en flaskehals i fremdriften av frivillig vern av skog. Den samlede økningen som foreslås er imidlertid alt for liten, når beløpet skal fordeles på alle fylkene og også skal gå til naturrestaurering.
– Bevilgningene til erstatninger og bevilgningene til kapasitet i forvaltningen må ses i sammenheng, slik at det ikke oppstår slike flaskehalser. Påplussinger til skogvern må dermed også følges opp med påplussinger til statsforvalteren, understreker Rørå.
Samferdsel: 50 millioner til ny tilskuddsordning
Når det gjelder samferdsel foreslår Regjeringen i sitt budsjett en kraftig økning til drift og vedlikehold, både på veg og på jernbane. Man skal altså prioritere å få orden på det man har før det bygges nye nytt.
Til utbedring på fylkesveger for tømmertransport foreslås det en bevilgning på 1,5 mill kr. For 2024 var denne 22,4 mill kr. Den foreslåtte bevilgningen skal gå til å avslutte gjenstående forpliktelser i programmet. Samferdselsdepartementet vil gi Statens vegvesen i oppdrag å starte utviklingen av et nytt tilskuddsprogram med formål å utbedre flere viktige fylkesveier for tømmertransport. Arbeidet skal skje i samarbeid med fylkeskommunene og skog- og trenæringen.
Regjeringen foreslår også 50 millioner kroner til en ny tilskuddsordning til fylkeskommunene over Samferdselsdepartementets budsjett i 2025. Dette skal gå til bruer som er viktige for forsvaret.
-Dette er svært skuffende og lite offensivt da regjeringen senest i Nasjonal transportplan 2025–2036 la opp til en videreføring av ordningen. Kuttet begrunnes med at det ikke er noen klare prosjekter for 2025, og at det skal arbeides videre med å finne fram til disse. Skognæringen har i mange år hatt en oversikt over bruer som bør utbedres. Regjeringen burde derfor satt av midler til videre arbeid med denne.
Vi kan allikevel glede oss over at midlene som er satt av til bruer som er viktige for forsvaret mest sannsynlig også vil gjøre tømmertransporten mer effektiv, sier Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef i NORSKOG.
Ingen reversering av formuesskatt
Det blir ingen større endringer i den mye omtalte formuesskatten. Innslagspunktet økes fra 1,7 mill kr til 1,76 mill. I tillegg ønsker regjeringen at mer av formuesskatten går til staten og ikke til kommunene. Endringen er i tråd med Stortingets vedtak om å halvere den kommunale formuesskatteøren over to år.
Dette betyr at regjeringen ikke har hørt på et samlet næringsliv som har bedt om reversering av den store økningen i formuesskatt på arbeidende kapital som har kommet de tre siste åra.
Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring.
– De forslagene som ble lagt frem for to år siden fikk svært dårlig mottagelse fra de fleste, og ville bidratt til å rasere norsk reiseliv i distriktene. Det er gledelig å se at regjeringen ikke kommer med forslag til særregler på dette nå, påpeker Løvenskiold.
NORSKOG starter nå det viktige næringspolitiske arbeidet for å bidra til et budsjett som fremmer et aktivt og bærekraftig norsk skogbruk. Dette arbeidet innebærer blant annet å delta på de kommende høringene vedrørende budsjettet, samt direkte kontakt med politikere.