Norges Bondelag, Norges skogeierforbund og Norskog har nylig sendt et felles brev til Utenriksministeren, Klima- og miljøministeren og Landbruks- og matministeren. Her ber organisasjonene om at det opprettes et eget EØS-forum for saker som berører landbrukssektoren.
Bakgrunnen for brevet er den sterkt økende mengden EU-regelverk som får betydelige konsekvenser for jord- og skogbruksnæringene.
I brevet framgår det at organisasjonene ønsker at et slikt forum skal legges til Landbruks- og matdepartementet. Hensikten med forumet er utveksling av informasjon og dialog mellom næring og myndigheter om EU-regelverk som innføres eller som vurderes innført i Norge.
Organisasjonene opplever at det de siste åra har vært en kraftig økning av EU-regelverk med stor betydning for landbruket og verdikjedene for landbruksprodukter. Flere av regelverkene retter seg i hovedsak mot jord- og skogbruksnæringene, eller vil ha de største konsekvensene innenfor denne sektoren. Dette til tross for at landbruket skal være holdt utenfor EØS-avtalen.
Da det ikke finnes noe EØS-spesialutvalg for landbrukssaker, er det i dag Klima- og miljødepartementet som administrerer de fleste EU- regelverk som berører disse næringene og som er aktuelle for innlemmelse i Norge.
Konsekvensene må tidligere fram
Organisasjonene peker på at regelverkene ofte kjennetegnes ved at de er komplekse, detaljerte og tekniske. Dette gjør at det kan være krevende å tolke regelverkene i en norsk kontekst og vurdere hvilke konsekvenser de kan få ved en eventuell innlemmelse i Norge.
-Konsekvensene må tidligere på bordet i disse sakene, sier Arne Rørå, direktør i Norskog. Vi opplever at konsekvensene for våre næringer kommer fram alt for sent, og at konsekvensvurderingene gjerne er overfladiske og lite grundige. Først når mulige konsekvenser av regelverkene er kjent er det mulig for oss å gjøre oss opp en mening og bidra inn i prosessene.
-God kunnskap om næringene er en forutsetning for å danne seg et tidlig bilde av mulige konsekvenser, gjøre riktige prioriteringer og eventuelt avvise regelverk som skal falle utenfor EØS. Derfor ønsker vi at et slikt forum legges til Landbruks- og matdepartementet, sier Rørå.
Tidlig påvirkning
Organisasjonene peker på at tidlig påvirkning i regelverksprosessene i EU er svært viktig for å ivareta norske interesser og sikre gode og forutsigbare rammebetingelser. Med et slikt forum mener organisasjonene at både myndigheter og næring vil kunne få bedre forutsetninger for et tidlig og godt påvirkningsarbeid.
– Selv om Norge har begrensede muligheter for påvirkning av EU-regelverk sammenlignet med våre naboland, kan ikke norske myndigheter bare sitte passivt og se på at det lages regelverk som ikke passer i en norsk kontekst, sier Per Skorge, direktør i Norges Skogeierforbund.
– Norge må si tydelig ifra til EU når vi ser at regelverkene vil by på store utfordringer i Norge. På denne måten kan også regjeringen bruke handlingsrommet i EØS-avtalen og jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor disse rammene, som det står i regjeringens Hurdalsplattform. Dette er viktig, også for å gi støtte til våre nordiske naboland, som ofte har de samme interessene som oss i jord- og skogbruksspørsmål, sier Skorge.
Avskogingsforordningen
Et eksempel som trekkes fram i brevet er den såkalte «Avskogingsforordningen», som skal hindre at EU-landenes handel med visse landbruksprodukter bidrar til avskoging globalt. Iverksettelse av avskogingsforordningen ble nylig foreslått utsatt av EU-kommisjonen på bakgrunn av de store utfordringene regelverket vil skape for verdikjedene for disse produktene.
I denne saken opplever organisasjonene at norske myndigheter har vært passive, både gjennom utviklingsfasen i EU, og i gjennomføringsfasen etter at regelverket ble vedtatt. Informasjon om regelverket og konsekvenser for verdikjeden har vært lite tilgjengelig, og muligheten for medvirkning har vært begrenset og lite tilrettelagt. Tatt i betraktning de store konsekvensene regelverket vil få, mener organisasjonene det burde vært lagt opp til en langt grundigere prosess fra myndighetenes side.
– Dette er eksempel på en sak der bedre dialog mellom næring og myndighetene kunne ha bidratt til å klargjøre de alvorlige konsekvensene tidligere. Vi mener at Norge burde sagt tydelig ifra at dette regelverket ikke var gjennomførbart med det tempoet EU satte for gjennomføringen. Dette har en rekke andre land både i og utenfor EU gjort, mens norske myndigheter har forholdt seg tause.
– Først i sommer, over ett år etter at regelverket ble vedtatt i EU, ble konsekvensene for verdikjeden beskrevet i en rapport fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet. Denne rapporten var til å begynne med også unntatt offentlighet. Dette er ikke holdbart: Allerede mens regelverket var under utvikling i EU burde dette vært utredet, påpeker Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG.
EØS-avtalen må ikke utvides i det stille
-Selv om landbruket skal være holdt utenom EØS-avtalen, ser vi nå en tydelig trend der regelverk med utspring i andre politikkområder får betydning for norsk landbruk. Dette undergraver EØS-unntaket for landbruket.
-Vi må ha et bevisst forhold til grensene for EØS-avtalens virkeområde, slik at det ikke skjer en stille utvidelse av EØS-avtalen når EU-regelverk på disse områdene innføres i Norge, sier Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag. Dette vil vi se som en viktig del av formålet med opprettelsen av et slikt forum, sier Hjørnegård.
Organisasjonene ber derfor nå om at det settes av tid til et møte med politisk ledelse i de tre departementene for å drøfte forslaget nærmere.
____
Eksempler på regelverk som kan få stor betydning for jord- og skogbruksnæringene:
- Avskogingsforordningen
- Nytt klimaregelverket for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF)
- Taksonomiregelverket for bærekraftig finans – spesielt regelverket for klima og biologisk mangfold
- Skogovervåkningsforordningen
- Naturrestaureringsforordningen
- Regelverk for produksjon og omsetning av skogformeringsmateriale
- Fornybardirektivet
- Industriutslippsdirektivet