Internasjonale regelverk og avtaler 

Norske myndigheter må sikre at internasjonale regelverk og avtaler med betydning for skogbruk i Norge legger til rette for en aktiv og bærekraftig verdiskaping fra skogressursene.

NORSKOG mener: 

  • Norske myndigheter må arbeide aktivt for tidlig påvirkning og medvirkning ved utforming av internasjonale regler og avtaler med betydning for norsk skogbruk og den skogbaserte verdikjeden. 
  • Så tidlig som mulig i prosessene med utvikling av nye regelverk eller avtaler må norske myndigheter arbeide aktivt med å utvikle norske posisjoner og fremme disse i internasjonale fora. Dette er spesielt viktig For EU/EØS- regelverk, ettersom Norge ikke er EU-medlem og dermed ikke deltar i de formelle delene av beslutningsprosessene.  
  • Norge bør samarbeide tett med våre nordiske naboland, som ofte har felles interesser med Norge i spørsmål som berører skogbruket og verdikjeden. Innføring av EU-regelverk i Norge bør bygge på erfaringer fra Sverige og Finland.
  • Aktørene i verdikjeden må sikres mulighet til tidlig medvirkning, både ved utvikling av norske posisjoner og ved beslutninger om innlemmelse i Norge. 
  • Norsk gjennomføring av internasjonale regler og avtaler må avklares raskt for å sikre forutsigbarhet for næringen.

Les mer om:

Norsk myndigheter må bidra til å bringe klarhet i hva nye regelverks- og avtaleforslag vil innebære i praksis for verdikjeden til norsk skogbruk. Det må sikres god og utfyllende informasjon om konsekvensene i god tid før beslutninger tas. 

Den lange behandlingstiden for EØS-regelverk som skal vurderes innlemmet i Norge er en utfordring for skogbruket. Det skaper uforutsigbarhet og vanskeliggjør langsiktig planlegging når det er uvisshet knyttet til innlemmelsen av nytt regelverk. EUs klimaregelverk for skog- og arealbrukssektoren og avskogingsforordningen er eksempler på regelverk der avklaringene tar for lang tid. Sen innlemmelse kan skape konkurranseulemper for norske produkter, og usikkerhet kan svekke interessen for investeringer i verdikjeden. 

Konsekvensene av avskogingsforordningen for skogbruket må tydeliggjøres og gjennomføringen må skje på en måte som minimerer de administrative kostandene for verdikjeden. 

Norsk gjennomføring av naturavtalen må rettes mot reelle utfordringer i norsk natur og ikke begrunnes med naturutfordringer i andre land og regioner. 

EUs forordning om restaurering av natur ligger utenfor EØS-avtalen og er ikke tilpasset norsk natur. Regelverket bør ikke innføres i Norge. 

Norsk samarbeid med EU om klimaregelverk for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF) må ikke gå på bekostning av avvirkning og verdiskaping fra skogbrukets verdikjede.