Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet la i dag fram den første versjonen av et offentlig tilgjengelig kart over naturskog i Norge.
Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet fikk i april 2024 oppdraget med å etablere første utgaven av et naturskogkart. Med naturskog menes her skog som ikke har vært flatehogd etter ca. 1940.
-Vi er positive til ny kunnskap om naturverdier i skog, inklusive kart som viser forekomsten av særlig verdifull skog, sier Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG. Det er positivt at man starter et slikt arbeid, men dette kartet tilfører imidlertid svært lite.
Behov for avklaring
Fra før finnes offentlig tilgjengelige kart over skog eldre enn 100 år. Disse kartene ligger tilgjengelige i kartportalen «Kilden». Kartet som nå er lagt fram viser at en betydelig andel av skogen i Norge – ca 35% – kan regnes som «naturskog» etter definisjonen som ligger til grunn for oppdraget.
– Hva myndighetene skal bruke kartet til er foreløpig uklart. Det er nevnt i oppdraget at kartet kan komme til nytte i arbeidet med frivillig vern. NORSKOG forventer at det blir gitt en tydelig avklaring av bruksområde så snart som mulig, nå som førsteversjonen av kartet er lagt fram, sier Rørå.
– Vår vurdering er at dette kartgrunnlaget er for grovt og upresist til at det vil ha noen reell merverdi i arbeidet med frivillig vern, eller i skogbrukets miljøarbeid, sier Rørå. Vi har godt etablerte rutiner for å ivareta miljøverdier i eldre skog. Når det gjelder skogens alder og ulike miljøverdier har vi gode data på dette i skogbruksplanene, påpeker Rørå.
De leverte kartene beskriver potensial for en viktig skogtilstand, men er ikke synonymt med grad av naturverdi eller verneverdi, heter det i notatet fra de to direktoratene.
Direktoratene mener kartene slik de nå foreligger har en akseptabel presisjon som del av et kunnskapsgrunnlag, men påpeker samtidig at kartene ikke alene bør brukes som grunnlag for forvaltningsbeslutninger.
– For skogeierne er det viktig at informasjon om naturverdier på deres eiendom er riktig og sikker. Direktoratene understreket på dagens presentasjon at kartene er basert på fjernmåling og modeller, og er automatisk generert. – Det er derfor behov for videre validering og evaluering av metode og kartlag, sa Marius Hauglid fra NIBIO på dagens presentasjon.
– Når direktoratene tar forbehold om presisjonen til kartet og er tydelige på at dette ikke alene skal brukes som grunnlag for forvaltningsbeslutninger er dette noe vi støtter, og regner med at blir tatt på alvor, sier Rørå.
Må systematisere innspill
På dagens presentasjon var direktoratene tydelige på viktigheten av å videreutvikle kartene slik at de blir mest mulig presise.
– Skogeiere kjenner gjerne egen skog godt, og vil fort oppdage eventuelle feil i kartet. Det er viktig at det etableres en ordning der skogeiere kan melde ifra om slike feil, og at dette blir rettet opp i. Vi er derfor glade for at direktoratene i dag fremhevet nettopp behovet for å etablere et system for innspill til kartene, sier Rørå.
Tre ulike tilnærminger
Kartet som er lagt fram består av tre kart, som representerer ulike tilnærminger til naturskog:
- Skog etablert før 1940, som ikke er flatehogd
- Naturskogsannsynlighet
- Skogareal som er etablert før 1940 og der det ikke er registret noe inngrep eller behandling av skogen siden ca. 1965. Kartet viser predikert sannsynlighet (fra lav til høy) for at et skogareal er naturskog etter denne definisjonen
- Naturskogsnærhet
- Dette kartetbeskriver grad av naturskogsnærhet ved hjelp av et sett variabler: dødvedandel, dødvedvariasjon og suksesjon på tresatt mark. Kartet viser predikert grad av naturskogsnærhet (i syv klasser), basert på disse variablene.
Kartet viser forekomst av naturskog i Norge basert på disse tre tilnærmingene. Om lag 35 % av det totale skogarealet (115,6 mill. dekar) er klassifisert som naturskog etter den første definisjonen. Andelen er lik for hhv. produktiv skog og uproduktiv skog.Den andre tilnærmingen viser at ca 44% av skogarealet har mer enn 50% sannsynlighet for å være naturskog.
Etter den tredje tilnærmingen, der skog er klassifisert etter naturskogsnærhet på en skala fra 1 til 7 viser at ca. 13% av skogarealet har en naturskogsnærhet i de tre høysete kategoriene (kategori 5, 6 og 7.)
Forskerne i FoU-prosjektet understreker at kartene er utviklet med svært knappe tidsrammer og at de må betraktes som førsteversjoner med betydelig potensial for videreutvikling.
Behov for videre arbeid
– Direktoratene anbefalte under dagens presentasjon en videreføring av det faglige utviklingsarbeidet som nå er påbegynt. NORSKOG ser frem til det videre arbeidet, og de nødvendige avklaringene man ser behov for. Vi vil selvfølgelig også spille inn i utviklingsarbeidet med kartene der vi får muligheten til dette, avslutter Rørå.