EU-kommisjonen varsler at EUs avskogingsforordning (EUDR) kan bli utsatt enda ett år. Begrunnelsen er tekniske utfordringer i informasjonsssystemet for aktsomhetserklæringer.
Forordningen skulle opprinnelig tre i kraft 1. januar 2025. Etter omfattende motstand fra både medlemsland og næringsliv ble det i desember 2024 vedtatt en utsettelse. Nye datoer for ikrafttredelse ble satt til 31. desember 2025 for større virksomheter og 30. juni 2026 for små og mikrobedrifter.
Ikke tilstrekkelig robust
Forordningen har den siste tiden vært gjenstand for betydelig politisk og praktisk diskusjon. Både blant medlemslandene og i Europaparlamentet har det oppstått økende uenighet om gjennomføringen, tidsplanen og de tekniske kravene. Dette har gjort prosessen mer krevende og sammensatt, sier NORSKOGs politiske rådgiver Sara Philipson.
– Denne uken har miljøkommissær Jessika Roswall informert lederen for Europaparlamentets miljøkomité, Antonio Decaro, samt det danske formannskapet om at hun ønsker å skyve på ikrafttredelsen enda en gang. Roswalls forslag er å utsette ikrafttredelsen til slutten av 2026, opplyser Philipson.
Begrunnelsen oppgitt av Roswell er at IT-systemet som skal håndtere innsending av aktsomhetserklæringer ikke er tilstrekkelig robust, og at det står i fare for å bryte sammen under belastningen fra millioner av transaksjoner.
– På et møte i Miljørådet denne uken understreket Roswall at hun i første omgang vil drøfte saken med Europaparlamentet og Rådet, før et formelt forslag fremmes. Selv om diskusjonen i utgangspunktet handlet om utsettelse åpnet Roswall samtidig for at regelverket kan forenkles ytterligere, sier Philipson.
En ny utsettelse vil kreve godkjenning både fra Europaparlamentet og medlemslandene i Rådet. Per i dag er det derfor viktig å understreke at dette er et forslag fra Kommisjonen, ikke et vedtak.
Kritikk fra flere hold
Avskogingsforordningen har fått hard kritikk fra ulike interessenter. Blant annet har treindustrien i Tyskland og Østerrike vært tydelige på at de opplever regelverket som uhåndterlig. Blant annet har man beregnet at den tyske treindustrien alene vil kunne bli belastet med opptil tre milliarder euro.
Internasjonale handelspartnere som Brasil, Indonesia og USA har også vært tydelige på at de opplever at forordningen kompliserer eksport og dermed virker handelsfiendtlig. På motsatt side står miljøorganisasjonene, som nå reagerer sterkt på at Kommisjonen vurderer en ny utsettelse.
Også innad i EU er det stor uenighet, opplyser Philipson.
– Vi ser at enkelte medlemsland ønsker å holde fast ved fristen i 2025. Her er begrunnelsen at man ønsker å sikre EUs klima- og miljøtroverdighet. Det finnes også flere land, blant dem Østerrike, Polen, Sverige, Finland og Tyskland, støtter derimot en ny utsettelse. Her er motivasjonen at man hele veien har ønsket seg en vesentlig revisjon eller forenkling av regelverket.
– Det neste vi i skognæringen her hjemme følger med på nå er et formelt forslag fra Kommisjonen om utsettelse, og deretter en avklaring på om forslaget får støtte i Europaparlamentet og Rådet. Om forslaget får tilslutning, vil en ny tidslinje for ikrafttredelsen legges frem.
Ny strid om skogovervåking
Parallelt med diskusjonen om utsettelse av Avskogingsforordningen har Europaparlamentets landbruks- og miljøkomiteer behandlet Kommisjonens forslag om skogovervåking. Begge komiteene har stemt for å avvise forslaget. 126 medlemmer stemte for avvisningen, mens 80 stemte imot. Saken går nå videre til plenum i Parlamentet, sannsynligvis allerede i slutten av oktober 2025.
Hvis også plenum stemmer for å avvise forslaget, må dette eventuelt fremmes i ny eller revidert form. Dersom plenum derimot stemmer imot avvisningen, kan forslaget likevel behandles videre gjennom den ordinære lovgivningsprosessen, eventuelt med endringer.
Veien videre
Både når det gjelder Kommisjonens forslag om skogovervåking og avskogingsforordningen er det med andre ord mye som fortsatt er uavklart, understreker Philipson.
– Forordningen kan bli utsatt enda ett år, avhengig av politisk vilje i både Parlamentet og Rådet. NORSKOG mener forslaget om å utsette iverksettelsen er riktig. Tekniske utfordringer når forordningen trer i kraft kan være skadelig for tilliten – når skognæringen her i Norge har forberedt seg godt må også systemene være gode, avslutter Philipson.
NORSKOG vil holde våre medlemmer informert om all utvikling i saken.