Denne uken har NORSKOG presentert våre høringsinnspill til statsbudsjettet for Finanskomiteen, Næringskomiteen og Energi- og miljøkomiteen.
Tidligere denne måneden la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett.
– NORSKOG reagerte på flere av postene i budsjettforslaget, blant annet det dramatiske kuttet i midler til frivillig vern av skog, samt manglende prioritering av klimatiltak i skog, sier jurist og næringspolitiske rådgiver Kristine Jacobsen.
Legitimiteten svekkes
Høringene i de ulike Stortingskomiteene er nå i gang, og NORSKOG har denne uken levert innspill til tre av komiteene.
Under høringen i Finanskomiteen understreket Jacobsen viktigheten av å få reversert kuttet i midlene til frivillig vern.
– Frivillig vern av skog er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak med oppslutning fra alle politiske partier på Stortinget. Dette tiltaket har vist seg vesentlig billigere og mer effektivt i prosess, enn tvangsvern – og like effektivt med tanke på måloppnåelse. Ordningen bygger på tillit mellom skogeier, skogorganisasjoner og myndigheter, og derfor er forutsigbar finansiering så viktig. Når midlene uteblir, stopper prosessene opp, og legitimiteten svekkes – både hos skogeier og i samfunnet, sier Jacobsen.
Sikrer verdiskaping
På høringen i Næringskomiteen var NORSKOG tydelige på skognæringens betydning for å sikre verdiskaping – også i distriktene.
– Skognæringen er en fornybar og fremtidsrettet næringsvei som bidrar til verdiskaping, sysselsetting og klimakutt. Statsbudsjettet 2026 inneholder flere kutt som svekker næringens rammevilkår, blant annet kutt i midler som skal sikre bedre transportinfrastruktur for skogbruket, inkludert tømmerkaier og skogsbilveier. Vi håper dette foreslåtte kuttet reverseres, sier Jacobsen.
NORSKOG påpekte også ovenfor Næringskomiteen hvor viktig det er at klimatiltak i skog nå prioriteres.
Skogen kan spille en avgjørende rolle i klimakampen. For å utløse skogens potensiale på dette området er det avgjørende at klimatiltak i skog prioriteres. Tiltak som tettere planting, gjødsling og ungskogpleie er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene Norge har, sier Jacobsen.
– Til tross for dette opprettholder man bevillingene på et nivå vesentlig lavere enn hva som faktisk ble benyttet på feltet i 2024, og følgelig langt lavere enn nødvendig for å dekke det reelle behovet. Bevilgningene i år er foreslått til 56 millioner og er, sett opp mot fjoråret, økt med 225 000. Dette er likevel mindre enn forventet prisvekst, og langt unna det beløpet man faktisk benyttet i 2024, som var på 66,45 millioner kroner. Denne manglende satsingen på klimatiltak er skuffende, og vi håper budsjettforhandlingene fører til et løft her, avslutter Jacobsen.
Spiller en avgjørende rolle
På fredagens høring gjentok NORSKOG budskapet om at skogen spiller en avgjørende rolle i klimakampen, både som karbonlager og som en kilde til fornybare ressurser.
– For å realisere dette potensialet må klimatiltak i skog gis høyere politisk og økonomisk prioritet. Disse tiltakene gir høyt karbonopptak per investert krone, og har bred støtte både i fagmiljøer og på tvers av det politiske landskapet. Spesielt viktig er ungskogpleie, som ikke bare bidrar til økt CO₂-opptak, men også skaper en klimarobust skog. Dette gjør det til et tiltak med dobbel klimaeffekt – både i form av karbonbinding og klimatilpasning, sier Jacobsen.