NORSKOGs internasjonale hjørne - desember 2025

Vi er glade for å ønske velkommen til ny utgave av «NORSKOGs Internasjonale hjørne» – vårt nyhetsbrev som gir deg oppdateringer og innsikt i de viktigste internasjonale næringspolitiske spørsmålene som påvirker norsk skognæring!

Nyhetsbrevet er ment å gi en oversikt over relevante internasjonale og EU-relaterte prosesser, avtaler og regelverk som kan ha direkte eller indirekte betydning for våre medlemmers hverdag og langsiktige rammevilkår. Vårt mål er å styrke dialog og engasjement, slik at vi sammen kan møte utfordringer og gripe muligheter i en stadig mer kompleks og globalisert skog- og næringspolitisk arena.

EUs avskogingsforordning: Utsettelse og forenklinger vedtatt i Europaparlamentet og Rådet

Etter en høst preget av sprikende signaler, betydelig usikkerhet og gjentatte justeringer, har Europaparlamentet og Rådet nå fattet vedtak om endringer i EUs avskogingsforordning (EUDR). Beslutningen innebærer både utsettelse av ikrafttredelse og enkelte forenklinger, noe som er blitt positivt mottatt av skog- og landbrukssektoren i Europa.

Samtidig har endringene møtt omfattende kritikk, både knyttet til håndteringen av regelverksprosessen og til proporsjonaliteten i de vedtatte forenklingene. Flere aktører peker på at mikro- og små aktører, som EU har lagt særlig vekt på å beskytte av konkurransehensyn, i praksis i begrenset grad omfattes av forenklingene. Det har også blitt ytret bekymring for at endringene forskyver ansvars- og dokumentasjonsbyrden oppstrøms i verdikjeden, samtidig som aktører i senere ledd i større grad fritas for tilsvarende forpliktelser.

Vedtaket ble fattet i plenum 17. desember, med 405 stemmer for, 242 mot og 8 avholdende. Avstemningen fulgte en politisk enighet som ble oppnådd mellom medlemsstatene tidligere i desember. Saken ble deretter behandlet i Rådet gjennom skriftlig prosedyre. Denne fremgangsmåten benyttes når det allerede foreligger politisk enighet. Formålet er å effektivisere og fremskynde beslutningsprosessen, og vedtaket ble endelig godkjent i Rådet 18. desember.

Forordningen må nå publiseres i EUs Official Journal før endringene trer i kraft.

Ett års utsettelse – mer tid til implementering

Den viktigste endringen er at alle aktører gis ett ekstra år til å etterleve regelverket. Nye frister er:

30. desember 2026 for mellomstore og større aktører, samt for mikro- og småaktører (inkludert mikro- og små primærprodusenter) som omfattes av EUTR (EUs tømmerforordning)
30. juni 2027 for mikro- og småaktører i øvrige sektorer

Formålet med utsettelsen er å sikre en mer smidig overgang, særlig knyttet til utvikling og stabilisering av de digitale systemene som skal brukes til aktsomhetserklæringer og sporbarhet.

For skogeiere og trebaserte verdikjeder innebærer dette bedre tid til å tilpasse interne rutiner, dokumentasjon og markedsdialog.

Forenklede krav

Parlamentet har også vedtatt målrettede forenklinger i regelverket:

Mikro- og små primærprodusenter får anledning til å levere én forenklet engangserklæring, i stedet for løpende rapportering.
Det er nå kun den aktøren som først bringer et relevant produkt på EU-markedet som er ansvarlig for aktsomhetserklæringen. Senere ledd i verdikjeden fritas.
Trykte produkter tas helt ut av forordningens virkeområde.

Ifølge EU reduserer endringene den administrative byrden betydelig, uten at forordningens overordnede mål – å bekjempe global avskoging og tap av biologisk mangfold – svekkes.

EU-kommisjonen skal innen 30. april 2026 legge frem en egen rapport som vurderer forordningens virkninger og den administrative belastningen, med særlig vekt på mikro- og småaktører. Dersom rapporten tilsier behov for justeringer, kan den bli ledsaget av forslag til lovendringer. Dette innebærer at forordningen i så fall kan åpnes for ny behandling, og at ytterligere endringer kan bli aktuelle. Samtidig har Kommisjonen signalisert at det anses som lite sannsynlig at det vil bli foreslått større endringer i regelverket.

For norske skogeiere innebærer de vedtatte endringene ingen vesentlig endring i den overordnede situasjonen. Skogeiere vil fortsatt kunne utpeke en autorisert representant, for eksempel omsetningsleddet, som påtar seg forpliktelsen med å sende inn aktsomhetserklæringer på deres vegne. Dersom en skogeier selger direkte, og omfattes av kategorien mikro- eller små primærprodusenter, vil vedkommende kun være forpliktet til å sende inn én forenklet erklæring via EUs IT-system (TRACES). Denne erklæringen kan baseres på estimerte, og ikke eksakte, mengder.

Samtidig gjenstår det usikkerhet knyttet til hvordan norske aktører vil bli klassifisert innenfor regelverket. Det er derfor foreløpig usikkert hvilken aktør i verdikjeden som får ansvaret for å samle inn og oppbevare referansenumre fra aktsomhetserklæringene.

Videre prosess og betydning for Norge

EUs avskogingsforordning vil få direkte betydning for norske skogeiere og trebaserte eksportører gjennom EØS-avtalen og markedstilgang til EU. Utsettelsen gir dermed også norske aktører verdifull tid til å forberede seg. Samtidig gjenstår det flere viktige avklaringer. Dette gjelder særlig klassifiseringen av aktører og hvordan ulike virksomheter/forhandler plasseres innenfor regelverket. Dette har direkte betydning for hvilke forpliktelser som påhviler hvilke ledd i verdikjeden. Avgrensningen mellom aktører vil være avgjørende for omfanget av krav til aktsomhet, dokumentasjon og rapportering.

NORSKOG er i dialog med Landbruksdirektoratet om disse spørsmålene, og det arbeides for at nødvendige avklaringer skal foreligge tidlig på nyåret. Dette anses som særlig viktig for å sikre forutsigbarhet for skogeiere og skogbaserte virksomheter.

Inntil avskogingsforordningen er innlemmet i EØS-avtalen, vil Norge formelt bli behandlet som et tredjeland i regelverkets forstand. Dette kan få praktiske konsekvenser for eksportører. Utsettelsen av ikrafttredelsen øker imidlertid sannsynligheten for at Norge rekker å innlemme regelverket i norsk rett i tide, noe som vil kunne bidra til like konkurransevilkår med aktører i EU-landene og redusere risikoen for handelshindringer for norsk skog- og trenæring.

EU, karbonfjerning og karbonkreditter: Hva har skjedd den siste måneden?

EU har tatt et viktig steg videre i arbeidet med å etablere et frivillig, felles europeisk marked for sertifiserte karbonkreditter. Den 20. november vedtok EU-kommisjonen gjennomføringsforordning 2025/2358, som fastsetter de operative rammene for sertifisering, godkjenning og tilsyn med sertifiseringsorganer, samt krav til revisjon og kontroll under rammeverket for karbonfjerning og karbonlandbruk, CRCF. Dette er den praktiske oppfølgingen av forordningen om et frivillig rammeverk for sertifisering av karbonfjerning, karbonlandbruk og karbonlagring i produkter, som ble vedtatt i desember 2024. Ambisjonen er å etablere et troverdig, transparent og harmonisert system for hvordan klimatiltak skal måles, rapporteres, verifiseres og verdsettes.

Karbonkreditter er sertifiserte enheter som viser at utslipp er redusert eller at karbon er fjernet fra atmosfæren og lagret over tid. I skogbruket kan dette for eksempel handle om økt omløpstid, planting på nye arealer, aktiv foryngelse og skjøtsel som gir høyere tilvekst eller tiltak som reduserer risiko for tap av karbon ved storm, brann, tørke eller skadedyr. For at en kreditt skal bli godkjent, må tiltaket være målbart, tilleggsgivende (addisjonelt) og langsiktig, og kunne verifiseres av en uavhengig tredjepart. For skogbruket betyr dette at klimatiltak i skog kan få tydeligere økonomisk verdi.

For skogeier innebærer dette en mulig ny inntektsstrøm, men ikke uten motytelser. Det vil kreves langsiktig oppfølging, god dokumentasjon og evne til å bære deler av risikoen knyttet til klimarelaterte tap. Karboninntekter kan derfor bli et supplement til tradisjonell tømmerbasert verdiskaping. Samtidig arbeider kommisjonen videre med støtteordninger og rammer rundt CRCF, blant annet gjennom en planlagt europeisk kjøperklubb for frivillige karbonkreditter, en felles database for karbonlandbruk som skal redusere rapporteringskostnader, og metodikk for å dokumentere karbonlagring i bygg. Alt dette peker mot en mer strukturert og profesjonalisert karbonøkonomi der skogsektoren vil være en nøkkelaktør.

Pågående metodikkarbeid
Det pågår et avgrensningsarbeid knyttet til midlertidig biogen karbonlagring i bygninger. Et nytt teknisk vurderingsnotat (TAP) inkluderer et kapittel om bærekraft i skogbaserte råvarer og vurderer bruk av RED II-kriterier og eksisterende skogsertifiseringordninger som bærekraftskriterier.
Et nytt (endelig) utkast til metodikk for nyplanting ventes i desember, med forventet vedtak i april.

Veien videre
Sertifiseringsordningen stiller strenge krav til overvåking, rapportering, revisjon og håndtering av avvik. Det gjenstår å avklare hvilke tiltak som kvalifiserer, hvordan varighetskrav og risikobuffer skal utformes, og hvordan det frivillige markedet samspiller med eksisterende regelverk som LULUCF.
NORSKOG følger utviklingen tett gjennom CEPF, og vil arbeide for at regelverket fremmer aktiv, bærekraftig og verdiskapende skogforvaltning.

EUs nye bioøkonomistrategi: Grønn konkurransekraft

Samtidig har EU lagt frem en ny bioøkonomistrategi som tydelig løfter frem skogressursenes rolle i Europas grønne omstilling. Strategien handler om å bruke fornybare biologiske ressurser til å erstatte fossilbaserte råvarer og bygge en mer sirkulær og avkarbonisert økonomi. Skog og treprodukter løftes frem både som klimaverktøy, som råstoff for industri og som grunnlag for ny grønn teknologi.

For skogsektoren innebærer dette økt forventning til høyere verdiskaping fra trevirke. Det legges vekt på materialbruk i bygg, utvikling av biobaserte produkter, og bedre utnyttelse av sekundær biomasse gjennom sirkulære verdikjeder. Kommisjonen signaliserer også økt standardisering av trebaserte byggevarer i den reviderte byggevareforordningen og utvikling av metoder for å dokumentere biogent karbon lagret i bygg innenfor CRCF. Det kan styrke markedsadgangen for tre, gjøre det lettere å synliggjøre klimabidraget til trebygg og gi treindustrien en viktig rolle i europeisk industri- og klimapolitikk.

Samtidig understrekes det at økt etterspørsel etter biomasse må balanseres mot hensyn til naturmangfold, økosystemfunksjoner og skogens langsiktige produksjonskapasitet. Strategien legger betydelig vekt på effektiv og bærekraftig ressursbruk, lengre levetid for materialer og økt bruk av rest- og sidestrømmer for å redusere presset på økosystemene. Finansielt knyttes satsingen til blant annet Horizon Europe og fremtidige konkurranseevne- og innovasjonsfond etter 2027, som vil være relevante for treindustri og bioøkonomi.

NORSKOG vurderer strategien som delvis positiv. En bredere og mer diversifisert industriell base, basert på tre og andre biobaserte løsninger, kan gjøre skogsektoren mer robust mot klimarisiko, markedsendringer og svingninger i råvaretilgang. Samtidig er det usikkerhet knyttet til hvor raskt Norge kan følge EUs ambisjonsnivå.

For å utnytte skogressursene mer fleksibelt og effektivt, kreves en målrettet nasjonal politikk for trebaserte verdikjeder, bioenergi og nye materialer. En slik satsing kan styrke både klimaarbeidet, norsk verdiskaping, sysselsetting og eksport, innenfor rammene av bærekraftig ressursforvaltning.

Strategien adresserer imidlertid begrenset behovet for sterkere integrering av primærprodusenter i verdikjedene, og sender noe motstridende signaler om bærekraft i bruk av primær skogbiomasse, blant annet gjennom koblinger til «planetary boundaries» og LULUCF-målene. Rollen til produksjonsområdene omtales, men det gis ingen konkrete tiltak for hvordan produksjonen skal opprettholdes eller styrkes.

ETS2, sosialt klimafond og rammevilkår i transport og bygg

En annen viktig utvikling denne høsten er knyttet til EUs nye kvotesystem for transport og bygg, ETS2. Norge har allerede besluttet å slutte seg til ordningen fra 2028. Det innebærer at brenselsleverandører må kjøpe utslippskvoter for drivstoff og energibærere til transport og bygg, som igjen vil påvirke prisene for husholdninger, skogeiere og næringsliv indirekte.

Som en del av pakken har EU etablert et sosialt klimafond som skal dempe fordelingsmessige konsekvenser av omstillingen og støtte investeringer i energieffektivisering, fornybar energi og lavutslippsløsninger for husholdninger og små og mellomstore bedrifter. For Norge anslås det at aktører vil betale betydelige beløp inn i ordningen frem mot 2032, samtidig som regjeringen ennå ikke har avklart om vi faktisk skal delta i selve fondet. En lang rekke organisasjoner har påpekt risikoen for at norske husholdninger og næringsliv vil bære kostnadene uten å få del i kompensasjonsordningene, dersom vi står utenfor.

For skogsektoren betyr dette at kostnadsnivået i transport og bygg, som allerede er sentrale deler av verdikjeden, påvirkes ytterligere. Usikkerhet om norsk deltakelse i fondet skaper også usikkerhet om hvilke støtteordninger som vil være tilgjengelige for investeringer i energieffektiv sagbruksdrift, terminaler, biobrenselanlegg og annen infrastruktur som mange skogrelaterte virksomheter er avhengige av.

Forenkling av miljøregelverk: “Simplifying for sustainable competitiveness”

I desember har EU-kommisjonen også lagt frem et arbeidsdokument under overskriften “Simplifying for sustainable competitiveness”, som inngår i en bredere miljørettslig gjennomgang, ofte omtalt som en miljøomnibus. Selv om det ikke foreslås konkrete regelverksendringer nå, pekes både Naturrestaureringsforordningen og fugle- og habitatdirektivene ut som regelverk som bør vurderes nærmere, hvilket kan få betydning for skogforvaltning fremover. Intensjonen er å redusere administrative og regulatoriske byrder for virksomheter og samtidig beholde de overordnede klima- og miljømålene.

Kommisjonen signaliserer ambisjon om merkbare reduksjoner i rapporteringskrav og mer strømlinjeformet gjennomføring av eksisterende regelverk. Det handler blant annet om forenklede prosedyrer for miljøvurderinger, mer bruk av digitale løsninger for datainnsamling og mer harmoniserte rapporteringsstrukturer på tvers av ulike regelverk. For skogsektoren kan dette på sikt bety mer forutsigbare prosesser ved, samt bedre samordning mellom ordninger som LULUCF, CRCF og taksonomirelaterte krav. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at omfattende forenklinger også kan møte skepsis, særlig hvis endringer oppfattes å svekke sentrale miljøverktøy.

Dette er en utvikling vi ser i EU, der man i økende grad søker å forbedre konkurransekraften, blant annet i tilknytning til Draghe-rapporten. Her fremheves behovet for å balansere ambisiøse miljøkrav med næringslivets behov for forutsigbarhet og effektivitet.

Hvor står skogsektoren i dette landskapet?

Samlet sett er det tydelig at skogbruket i Europa og Norge befinner seg i et krysspress. På den ene siden er skogen avgjørende for å nå nasjonale og europeiske klimamål, både gjennom opptak, lagring og substitusjon av fossile materialer. På den andre siden møter skogeiere og skogindustri et stadig mer komplekst regelverk, økte dokumentasjonskrav og større klimarisiko i produksjonen.

NORSKOG mener det nå er avgjørende at både norske myndigheter og EU fortsetter å anerkjenne skogen som en del av løsningen. Aktiv og bærekraftig skogforvaltning, kombinert med en sterkere bioøkonomi og bedre tilpassede reguleringer, er nødvendig for at skogeiere skal ha vilje og evne til å investere, plante, skjøtte og forvalte skog for framtiden.

Kort oppdatert

• EUs skogstrategi (EU Forest Strategy for 2030)
EUs skogstrategi er EUs overordnede rammeverk for hvordan skog skal bidra til klima-, natur- og bioøkonomimålene frem mot 2030. Arbeidet med å utforme konkrete kriterier og indikatorer for bærekraftig skogforvaltning (SFM) på EUnivå pågår, og studien fra Milieu er snart ferdigstilt. EU-kommisjonens generaldirektorat for miljø (DG ENV) har signalisert at det ikke er aktuelt med vesentlige endringer i strategien, men Kommisjonen har åpnet for skriftlige innspill innen midten av januar.

• EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og EUs flerårige finansielle rammeverk (MFF)
Medlemsstatene har i Rådet drøftet Kommisjonens forslag til CAP etter 2027, med fokus på matsikkerhet, målrettet støtte, forenkling og innovasjon. I Europaparlamentet pågår behandlingen parallelt i flere komiteer. 2. februar vil Kommisjonen gi en samlet status for CAP og MFF som har betydning for rammevilkårene for skog- og bygdenæringer i Europa.

• LULUCF og EUs klimamål for 2040
EU har blitt enige om et nytt klimadelmål: 90 % netto utslippsreduksjon innen 2040, sammenlignet med 1990. Fra 2036 kan deler av reduksjonen komme fra internasjonale karbonkreditter. For skogsektoren er dette særlig relevant gjennom LULUCF-regelverket (opptak og utslipp fra arealbruk), CRCF (sertifisering av karbonfjerning) og den nye bioøkonomistrategien.

• Naturkreditter
Kommisjonens ekspertgruppe for naturkreditter hadde sitt første møte 11. desember. Arbeidet er strukturert i fem delprosesser, med sikte på utvikling i perioden 2026–2027. Ordningen kan på sikt få betydning for hvordan naturverdier i skog prises og omsettes.

• Forest Europe
Lanseringen av rapporten State of Europe’s Forests er utsatt til 1. kvartal 2026. Rapporten vil være et sentralt kunnskapsgrunnlag i den videre diskusjonen om revisjon av EUs skogstrategi, og dermed også for hvordan europeisk (og indirekte norsk) skogpolitikk utvikles.