NORSKOGs internasjonale hjørne – februar 2026

Vi er glade for å ønske velkommen til ny utgave av «NORSKOGs Internasjonale hjørne» – vårt nyhetsbrev som gir deg oppdateringer og innsikt i de viktigste internasjonale næringspolitiske spørsmålene som påvirker norsk skognæring! 

Nyhetsbrevet er ment å gi en oversikt over relevante internasjonale og EU-relaterte prosesser, avtaler og regelverk som kan ha direkte eller indirekte betydning for våre medlemmers hverdag og langsiktige rammevilkår. Vårt mål er å styrke dialog og engasjement, slik at vi sammen kan møte utfordringer og gripe muligheter i en stadig mer kompleks og globalisert skog- og næringspolitisk arena.  

__________________________________________

EUs avskogingsforordning (EUDR)  

Rett før jul kom avklaringen mange i skog- og trebasert verdikjede hadde ventet på: Revisjonen av EUs avskogingsforordning (EUDR) ble formelt vedtatt og publisert 23. desember 2025 i Den europeiske unions offisielle tidende. 26. desember 2025 trådte endringene i kraft, i tråd med vanlig praksis for EU-regelverk. 

Utsettelse og forenklinger 

Med de vedtatte endringene i forordningen er den nye ikrafttredelsesdatoen for EUDR satt til 30. desember 2026 for de fleste aktører. Mikro- og små virksomheter gis som hovedregel ytterligere utsettelse på seks måneder, slik at kravene for disse først trer i kraft fra 30. juni 2027. Denne utsatte fristen gjelder imidlertid ikke for mikro- og små virksomheter som tidligere var omfattet av EUs tømmerforordning (EUTR). Disse aktørene må forholde seg til ikrafttredelsesdatoen 30. desember 2026. 

De viktigste forenklingene for norske virksomheter er: 

  • Trykte produkter er unntatt: Forordningen gjelder ikke lenger for trykte bøker, aviser, trykte bilder og lignende produkter. 
  • Nye aktørroller er innført:  
    • Mikro- og små primærvirksomheter i lavrisikoland, og 
    • Nedstrøms virksomheter som videreforedler produkter der innsatsfaktorene allerede er dekket av en tidligere aktsomhetserklæring eller forenklet erklæring.
  • Enklere dokumentasjonskrav: Det er kun virksomheten som først plasserer et produkt på markedet som skal sende inn aktsomhetserklæring/forenklet erklæring i EUs IT-system (TRACES). Første etterfølgende ledd i verdikjeden skal kun lagre og videreformidle erklæringens referansenummer. 
  • Rapport: EU-kommisjonen skal innen 30. april 2026 legge frem en rapport som gjennomgår regelverket på nytt og eventuelt foreslå nye forenklinger for å redusere administrative byrder. 

I møte i Europaparlamentets komité for miljø, folkehelse og mattrygghet (ENVI) 19. januar 2026 uttalte kommissær Jessika Roswall at EU-kommisjonen ikke går inn for å «gjenåpne» hele EUDR-regelverket, men at kommisjonen vil sikre at rapporten som skal leveres innen april 2026 blir et effektivt verktøy for implementering. Hun understreket at tiden nå er moden for gjennomføring, og at det også er under utarbeidelse en delegert rettsakt. Denne skal inkludere ytterligere forenklinger for små aktører, samt oppdaterte retningslinjer og FAQs som skal være klare i april 2026. 

Norsk gjennomføringsprosess 

EUDR er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen og gjelder derfor ikke som norsk rett. Innlemmelse forutsetter enighet i EØS-komiteen mellom EFTA-landene og EU, og må deretter gjennomføres i norsk lovgivning. 

Klima- og miljødepartementet sendte endringene i avskogingsforordningen på høring med frist 16. januar 2026, og NORSKOG leverte innspill. Departementet har opplyst at målet er å få saken behandlet i Stortinget før sommeren 2026, men at tidsplanen er usikker og avhengig av videre prosesser i EØS-systemet og i EU-kommisjonen. 

Norske myndigheter kan dermed foreløpig ikke gi endelige svar på alle spørsmål knyttet til den praktiske gjennomføringen. For skog- og trebasert verdikjede gjelder dette særlig rolleavklaringer og definisjoner av aktørroller. For de fleste norske skogeiere er dette likevel ikke grunn til bekymring, ettersom det fortsatt vil være mulig å utnevne en autorisert representant som kan håndtere aktsomhetserklæring eller forenklet erklæring på deres vegne. 

NORSKOG og NORTØMMER samarbeider, sammen med Norges Skogeierforbund, Treindustrien, Skogdata og Landbruksdirektoratet, om å avklare spørsmål som er viktige for næringen. Det er planlagt et felles møte i nær fremtid for å følge opp disse temaene som rollefordeling og den praktiske implementeringen av regelverket. 

__________________________________________

Nå øker EØS-maskineriet farten: Hva betyr Norges rolle som «chair» i EFTA? 

Det som skjer i EØS-komiteer og EU-korridorer kan virke langt unna hogstplaner, tømmerkontrakter og skogsbilveier. Likevel er det ofte nettopp her rammene for norsk skogbruket i økende grad formes.  

De siste årene har ett tema vært stadig tilbakevendende i dialogen mellom Norge og EU: EØS-etterslepet; altså antallet EU-rettsakter som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Statusrapportene til EØS-rådet viser at antallet utestående rettsakter nådde en rekord i januar i år.  

For EU handler dette om mer enn «orden i papirene». Når rettsakter ikke innlemmes raskt nok, kan det oppstå et gap mellom hva som gjelder i EU og hva som gjelder i EØS/EFTA-landene. Det utfordrer selve hovedideen bak samarbeidet: Et homogent indre marked der bedrifter og verdikjeder skal møte de samme reglene og konkurransevilkårene, uavhengig av hvor i EØS de opererer. 

Det er derfor grunn til å si at innlemmelsestakten i EØS-avtalen har fått stadig større praktisk betydning. Hvor raskt nye EU-regler blir gjort gjeldende i EØS og norsk rett, påvirker forutsigbarhet, kostnadsnivå, dokumentasjonskrav, markedsadgang og konkurransekraft. For en langsiktig næring som skogbruket, hvor investeringer ofte planlegges i tiårsperspektiv, er slike forhold avgjørende.  

Norge overtar formannskapet og gjør innlemmelsestakt til sin hovedsak 

Fra 1. januar 2026 har Norge overtatt formannskapet («chair») for EFTAs Standing Committee. Et av Norges hovedmål er å få til smidigere innlemmelse av EU-rettsakter, kombinert med tettere dialog med EU om handel og økonomisk sikkerhet.  

Utviklingen den siste tiden tyder på at innlemmelsestakten faktisk er på vei opp. På EØS-komiteens møte 5. desember 2025 ble det vedtatt 69 beslutninger som innlemmet 142 rettsakter i EØS-avtalen som ble omtalt som det største antallet på flere år. Og på møtet i Brussel 6. februar 2026 ble ytterligere 88 rettsakter innlemmet gjennom 57 beslutninger.  

Samtidig er det viktig å være presis: Selv om tempoet har økt i enkeltmøter, viser de sist rapporterte statuspunktene at etterslepet fortsatt ligger rundt 600 utestående rettsakter. Det betyr at presset for å få ned etterslepet fortsatt er betydelig. 

Når EØS-innlemmelse blir en konkurransefaktor 

Skog- og treverdikjeden er tett integrert i europeiske markeder, logistikkjeder og regelverk. Selv regelverk som ikke retter seg direkte mot skogbruket kan få store konsekvenser. Et illustrerende eksempel er EUs klima- og drivstoffkrav for shipping gjennom FuelEU Maritime. Mens regelverket allerede gjelder i EU, har norske myndigheter varslet at innlemmelsen i EØS har vært krevende, og at ikrafttredelse i Norge kan komme på kort varsel og uten full synkronisering med EU. 

For skogsektoren er dette høyst relevant. Fraktkostnader, kontraktsvilkår og logistikk er avgjørende for konkurranseevnen til trelast, masse og andre skogbaserte produkter. Endringer som slår inn raskt og uforutsigbart, får direkte utslag i markedet. 

Det er nettopp slike tverrsektorielle regelpakker, innen klima, energi, transport og rapportering, som ofte treffer skognæringen indirekte, men kraftfullt. Innlemmelsestakten i EØS er derfor ikke bare et teknisk spørsmål, men en sentral del av skogbrukets faktiske rammevilkår. 

Hva betyr dette for norske skogeiere? 

For skogbruket handler dette først og fremst om forutsigbarhet. Når EU vedtar nye regler – enten de gjelder klima, energi, transport, rapportering eller bærekraft – kan kravene begynne å leve i markedet gjennom kontrakter og kundekrav, før de formelt er innlemmet i norsk rett. Samtidig kan raskere EØS-innlemmelse bety at regelendringer kommer mer samlet, og med kortere tid til omstilling. Begge deler påvirker planlegging, risiko og investeringsbeslutninger i verdikjeden. 

Derfor er ikke «EØS-tempo» bare et institusjonelt spørsmål. Det er en del av rammevilkårene: Hvor raskt nye regler blir gjeldende, og hvor raskt Norge og EU kommer tilbake til et mer synkronisert regelverk. At Norge nå har gjort reduksjon av etterslepet til en uttalt hovedprioritet i sin chair-periode, er et tydelig signal om at dette vil prege 2026.  

Slik innlemmes EU-regler i EØS (kort forklart) 
1) EU vedtar nytt regelverk  EU vedtar en forordning, et direktiv eller en beslutning som kan være relevant for det indre markedet. 
2) EØS/EFTA-landene vurderer EØS-relevans  Norge, Island og Liechtenstein vurderer om rettsakten er EØS-relevant og akseptabel (ofte i faglige underkomiteer). 
3) Eventuelle tilpasninger forhandles  Dersom særskilte forhold tilsier det, kan EØS/EFTA-landene forhandle om tilpasninger før innlemmelse. 
4) Innlemmelse skjer i EØS-komiteen   Når partene er enige, vedtar EØS-komiteen (EEA Joint Committee) en beslutning som innlemmer rettsakten i EØS-avtalen (ved å endre relevante vedlegg). 
5) Nasjonal gjennomføring i Norge   Der rettsakten krever endringer i norsk lov/forskrift, gjennomføres den i norsk rett. Viktige saker kan kreve Stortingets samtykke (f.eks. ved lovendringer eller budsjettvirkninger). 
6) ESA følger opp etterlevelse  EFTAs overvåkingsorgan ESA kontrollerer at Norge (og de andre EØS/EFTA-landene) gjennomfører EØS-reglene riktig og i tide. 

__________________________________________

LULUCF og EUs klimamål for 2040 

I desember ble Rådet og Europaparlamentet enige om en foreløpig avtale om å endre EUs klimalov og innføre et bindende delmål for 2040: 90 % netto reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med 1990. Avtalen beskrives som et viktig trinn på veien mot EUs overordnede mål om klimanøytralitet i 2050, og skal samtidig gi mer forutsigbarhet for investeringer og industriell omstilling.  

For skog- og trenæringen er særlig én side ved dette viktig: Når EU binder seg til et så ambisiøst mål gjennom lov, må unionen både kutte utslipp raskere i alle sektorer og sikre at landsektoren leverer stabile opptak. Det gjør at skog ikke bare blir «en del av løsningen» i politiske erklæringer, men et område som får økt betydning i regelverk, rapportering og prioriteringer. 

LULUCF står for Land Use, Land Use Change and Forestry og er EUs klimaregnskap for arealbruk: skog, jord, beite og andre arealer kan være både kilde til utslipp og kilde til opptak. Når EU nå peker ut 2040-målet som «kompass» for politikken etter 2030, blir LULUCF et av de viktigste verktøyene for å balansere utslipp som er vanskeligere å fjerne helt, og for å sikre at EU samlet kommer ned mot netto null. 

Det er derfor bred forventning om at revisjonen av LULUCF-regelverket etter 2030 blir en av de mest betydningsfulle prosessene for skog og arealbruk i årene som kommer. Med 2040-rammen på plass må Kommisjonen avklare hvordan karbonopptak skal måles, hvordan risiko (som storm, brann og sykdom) skal håndteres, og hvordan hensynet til biomasse, materialbruk og verdiskaping skal balanseres mot kravet om stabile opptak. 

Et viktig poeng er at LULUCF ikke bare handler om skogpolitikk, men også klimastyring. Leverer landsektoren lavere opptak enn forutsatt, må andre sektorer kutte mer eller virkemidlene skjerpes. Derfor står skogens rolle sentralt i mange medlemsland: Hvordan kombinere økte opptak med aktiv drift, råvaretilgang og en konkurransedyktig bioøkonomi? 

For skogeieren kan dette kokes ned til én observasjon: Jo viktigere karbonopptak blir i EUs klimaregnskap, desto større blir interessen for hva som faktisk skjer i skogen, og for hvordan drift, foryngelse, tilvekst og klimarisiko dokumenteres over tid. 

Hva skjer videre? 

Den foreløpige avtalen om klimaloven er godkjent på komiténivå i Europaparlamentet. Neste steg er behandling i plenum, før formell vedtakelse og publisering. Ifølge Parlamentets eget at a glance-notat var plenumsvotering planlagt i februarsesjonen. 

Deretter starter det mest krevende arbeidet: Å utforme regelverket etter 2030 som skal gjøre 2040-målet oppnåelig i praksis. Rådet understreker at 2040-målet skal styre Kommisjonens kommende lovforslag, inkludert hvordan fleksibilitet, sektorsamspill og virkemidler skal utformes. 

Revisjonen av LULUCF-forordningen etter 2030 ventes å bli det viktigste lovgivningssporet for skog og arealbruk i EU. Med et ambisiøst klimamål øker betydningen av opptak og karbonlagring, samtidig som kravene til dokumentasjon, bærekraft og langsiktighet skjerpes gjennom flere andre regelverk. 

LULUCF-sektoren vil dermed få en nøkkelrolle i å balansere utslipp fra sektorer som er vanskeligere å redusere, og blir avgjørende for EUs evne til å nå 90-prosentmålet. For skogeiere og skognæringen betyr dette at rammevilkårene for forvaltning, hogst, foryngelse og arealbruk i økende grad knyttes direkte til EUs langsiktige klimamål. 

Den tekniske evalueringsrapporten for LULUCF publiseres av DG CLIMA tidlig i 2026, noe senere enn opprinnelig planlagt. Rapporten vil danne et sentralt kunnskapsgrunnlag for videre politikkutforming og revisjon av regelverket. 

__________________________________________

EU Forest Strategy 2030  

EUs langsiktige skogsstrategi, Forest Strategy for 2030, er en del av deres “Grønne giv”-pakke, og var tema i flere komité- og ministermøter i januar 2026. Strategien har som mål å styrke kvantitet, kvalitet og motstandsdyktighet i europeiske skoger gjennom konkrete tiltak som bedre skogvern, restaurering av skogøkosystemer og utvikling av klimatilpasninger.  

Blant tiltakene som får oppmerksomhet i starten av 2026, er planer for: 

  • Forbedret skogovervåking og rapportering med fokus på bedre data på tvers av medlemslandene.
  • Økt innsats for beskyttelse av primær- og gamle skoger.
  • Støtteordninger for skog- og miljørelaterte tjenester utover tømmerproduksjon.  

Dette innebærer at EU forbereder mer systematisk overvåking og kunnskapsgrunnlag for skogene som på sikt kan påvirke nasjonale styringsmekanismer for skog.  

EUs skogovervåkingsforordning nedstemt høsten 2025  

Et viktig element i oppfølgingen av skogstrategien har vært EUs forslag til en egen forordning for skogovervåking, som skulle innføre felles krav til innsamling og rapportering av skogdata på tvers av medlemslandene. Forordningen skulle sørge for mer enhetlig og oppdatert kunnskapsgrunnlag om skogressurser, helsetilstand, og arealbruksendringer i EU, og danne et bedre grunnlag for politikkutforming og oppfølging av bærekraftskrav.  

Forslaget møtte imidlertid betydelig motstand fra flere medlemsland og ble til slutt nedstemt i Rådet høsten 2025. Uenigheten dreide seg særlig om nasjonal råderett over skogpolitikken, ressursbruk og administrative byrder. Dette har skapt usikkerhet rundt hvordan EU nå skal sikre sammenlignbare og pålitelige skogdata framover. Hvorvidt det vil komme nye initiativ for å fremme felles overvåking eller om ansvaret i større grad vil ligge hos de enkelte medlemslandene.  

Lurer du på noe om NORSKOGs internasjonale arbeid?

Da kan du kontakte vår næringspolitiske rådgiver Sara Philipson.