NORSKOGs internasjonale hjørne - Utgave 2/2026

Vi er glade for å ønske velkommen til ny utgave av «NORSKOGs Internasjonale hjørne» – vårt nyhetsbrev som gir deg oppdateringer og innsikt i de viktigste internasjonale næringspolitiske spørsmålene som påvirker norsk skognæring!

Nyhetsbrevet er ment å gi en oversikt over relevante internasjonale og EU-relaterte prosesser, avtaler og regelverk som kan ha direkte eller indirekte betydning for våre medlemmers hverdag og langsiktige rammevilkår. Vårt mål er å styrke dialog og engasjement, slik at vi sammen kan møte utfordringer og gripe muligheter i en stadig mer kompleks og globalisert skog- og næringspolitisk arena.

___________________________________________________

Mars-utgaven av NORSKOGs internasjonale hjørne er et reisebrev fra Brussel, skrevet av vår næringspolitiske rådgiver Sara Philipson. Philipson deltok før påske på flere relevante møter i byen, sammen med NORSKOGs styreleder Erik Toverud.

NORSKOG i Brussel – med blikket rettet mot de neste 30 årene

Med et vårvær som ikke helt klarer å bestemme seg, skynder vi oss inn gjennom den tunge døren til European Forestry House på Place du Luxembourg, rett ved Europaparlamentet i Brussel. Utenfor skifter været raskt, men idet vi trer inn i den over 200 år gamle bygningen, møtes vi av en lun, trepanelt atmosfære som straks setter tonen for besøket.

Våte jakker henges til tørk, og vi kaster oss rett inn i et tettpakket program. Dagen byr på foredrag og diskusjoner med representanter fra EU-kommisjonens sentrale direktorater – klima (DG CLIMA), miljø (DG ENVI) og landbruk (DG AGRI) – samt erfaringsutveksling og dialog med PEFC om fremtidens sertifiseringsordninger.

Kvelden rundes av med feiringen av CEPFs 30-årsjubileum, der skogeiere, politikere og bransjefolk fra hele Europa samles. Under en såkalt «walking dinner» oppstår livlige samtaler, nye relasjoner knyttes, og ideer deles på tvers av landegrenser. Som prikken over i-en byr turen også på et møte med en av Brussel mest kjente statuer, en passende avslutning på vårt første besøk i byen.

Til tross for rufsete vær ute, er stemningen høy inne: Engasjementet for skogens fremtid er merkbart når Europas skogaktører møtes midt i hjertet av EU.

Forest Europe: Tilstandsrapport for Europas skoger

Forest Europe er en pan-europeisk politisk prosess der europeiske land og EU samarbeider om bærekraftig forvaltning av skogressursene. Målet er å ivareta miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn. Den 27. mars publiserte Forest Europe rapporten State of Europe’s Forests 2025, som gir en helhetlig oversikt over utviklingen i skogareal, forvaltning, bruk og miljøtilstand. Rapporten utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av skogpolitikken, både i EU og i de enkelte medlemslandene.

Et sentralt budskap i Forest Europe-rapporten er at bærekraftig skogforvaltning (Sustainable Forest Management, SFM) fortsatt utgjør fundamentet for europeisk skogpolitikk. SFM videreføres også som et overordnet rammeverk i EUs skogstrategi for 2030, og danner grunnlaget for overvåking av tilstand og utvikling i Europas skoger. Rapporten dokumenterer både positive trender og betydelige utfordringer, og peker på klimatilpasning, skoghelse og resiliens som særlig viktige innsatsområder framover.

Under CEPFs fagseminar fikk vi anledning til å diskutere SFM-konseptet direkte med en representant fra EU-kommisjonens landbruksdirektorat (DG AGRI). Her ble både status og veien videre for SFM drøftet. Samtalen tok utgangspunkt i hvordan funnene i Forest Europe-rapporten gjenspeiler situasjonen i praksis, og i hvilken grad SFM-rammeverket er robust nok til å håndtere den økende mengden EU-regelverk som påvirker skogbruket. Dialogen bekreftet at SFM fortsatt anses som fundamentet for bærekraftig skogforvaltning i Europa, samtidig som det er behov for videreutvikling for å sikre en bedre balanse mellom miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn.

EUs avskogingsforordning (EUDR)

Et av seminarene i Brussel som engasjerte mest, handlet om EUs nye avskogingsforordning (EUDR). Diego Torres fra EU-kommisjonens miljødirektorat (DG ENVI) innledet med et kort innlegg, som ble etterfulgt av livlig diskusjon.

Kommisjonen planlegger å legge frem en rapport innen slutten av april 2026, med forslag til forenklinger og presiseringer av regelverket før det trer i kraft. I mellomtiden utarbeides det veiledningsmateriell og FAQ (ofte stilte spørsmål) for å hjelpe aktørene med å forberede seg på de nye kravene. Det ble understreket at Kommisjonen ikke tar sikte på å åpne selve lovverket, men heller bidra med avklaringer gjennom veiledningsdokumenter og FAQ.

Sett med norske øyne er det fortsatt flere uavklarte spørsmål knyttet til forordningen. Særlig gjelder dette rollefordelingen i verdikjeden: Hvem får ansvar for hva, og hvilke plikter vil ligge hos skogeier, tømmerkjøper og eksportør? NORSKOG samarbeider tett med Norges Skogeierforbund for å løfte norske skogbruksperspektiver overfor norske myndigheter. Målet er å sikre at implementeringen av EUDR i Norge blir praktisk gjennomførbar og tar hensyn til særskilte norske forutsettinger.

Klimamål, LULUCF og karbonsertifisering – klimapolitikkens økende krav til skogen

Den nylig vedtatte europeiske klimaloven setter et ambisiøst mål om 90 prosent netto reduksjon av klimagassutslippene innen 2040. For å nå dette har EU i økende grad rettet blikket mot arealbrukssektoren: Jord- og skogbruk forventes å levere stadig større CO₂-opptak for å balansere utslipp som er vanskelige å redusere i andre deler av økonomien.

Dette danner bakteppet for en ny revisjon av LULUCF-regelverket (Land Use, Land-Use Change and Forestry), EUs rammeverk for arealbrukssektoren. Den opprinnelige forordningen fra 2018, senere oppdatert i 2023, innførte for første gang bindende klimamål for skog- og arealbruk i hvert land for perioden 2021–2030. Den neste revisjonen, som nå er under utforming, vil fastsette nye nasjonale forpliktelser for CO₂-opptak etter 2030, trolig med ytterligere opptrapping fram mot 2040 og 2050. Samtidig vurderer EU hvordan mer fleksible mekanismer, som samarbeid mellom land og markedsbaserte løsninger, kan bidra til en mer hensiktsmessig måloppnåelse.

Parallelt med LULUCF-revisjonen utvikles EUs nye rammeverk for sertifisering av karbonopptak, CRCF (Carbon Removals Certification Framework). Tanken er å etablere et system for å sertifisere og dokumentere karbonopptak, for eksempel i skog, myr eller andre tiltak som fjerner CO₂ fra atmosfæren. Kommisjonen vurderer i forbindelse med LULUCF-revisjonen hvordan et slikt sertifiseringssystem kan bidra til bedre dokumentasjon av faktiske og addisjonelle karbonopptak, og om det på sikt kan fungere som et supplement til LULUCF, blant annet gjennom frivillige markeder og private bidrag.

For norske skogeiere innebærer denne utviklingen at skogens rolle som karbonlager blir stadig viktigere. I praksis kan dette føre til enda høyere forventninger til hvor stort netto karbonopptak skogen i Norge skal levere. Samtidig har NORSKOG gjentatte ganger pekt på at LULUCF-regelverket, med sine korte tidshorisonter, risikerer å virke kontraproduktivt for Europas langsiktige karbonopptak. Med omløpstider på 60–120 år fanges effektene av klimatiltak i skog i liten grad opp i en slik tidshorisont, mens hogst bokføres umiddelbart. NORSKOG vil derfor arbeide for at regelverket i større grad tar hensyn til skogens naturlige dynamikk, og for at Norge etablerer et eget, langsiktig og addisjonelt klimamål for skog fram mot 2100.

Skog som klimaressurs – og som råstoff

Et gjennomgående budskap fra de ulike europeiske skogeierorganisasjoner i de faglige diskusjonene er at klimapolitikken ikke må utformes slik at den hemmer et aktivt og bærekraftig skogbruk. Skogen er en fornybar ressurs som både tar opp karbon i vekstfasen og leverer råstoff til bioøkonomien, til byggematerialer, industri og bioenergi. Når tre erstatter stål, olje og kull, bidrar dette til å redusere fossile utslipp.

Denne samlede klimanytten forutsetter balanse. EU må gi hensynta skogeiernes behov for fleksibilitet og langsiktighet, og sørge for at aktiv skogforvaltning belønnes fremfor å straffes. I arbeidet med revisjonen av LULUCF diskuteres blant annet hvordan land bedre kan justere for naturlige forstyrrelser, og hvordan tidlige investeringer i økt karbonopptak kan anerkjennes, selv om effektene først kommer senere. Regelverket må også samordnes bedre med andre skogpolitiske mål, særlig behovet for å utvikle en sterk og konkurransedyktig bioøkonomi. I klartekst: EUs klimaregelverk må støtte, ikke begrense, aktivt og bærekraftig skogbruk.

PEFC-revisjonen: revisjon av SFM-standarden

Fagseminaret ble avrundet med en utveksling med PEFC International om revisjonen av PEFCs bærekraftige skogforvaltningsstandard (Sustainable Forest Management, SFM). Revisjonsarbeidet har pågått siden 2016 og har vært drevet av behovet for å møte nye utfordringer knyttet til klimaendringer, tap av biologisk mangfold og sosiale hensyn, samt for å sikre bedre samsvar med internasjonale rammeverk som FNs bærekraftsmål.

Et sentralt element i revisjonen har vært å utvide sertifiseringsomfanget til også å omfatte trær utenfor skog (Trees Outside Forests, TOF), samtidig som de sosiale kravene i standarden er styrket. Den reviderte SFM-standarden ble vedtatt av PEFCs generalforsamling i november 2024.

Under CEPFs fagseminar ble videreutviklingen av sertifiseringsrammeverket diskutert. Samtidig delte CEPF-medlemmene sine prioriteringer, forventninger og erfaringer med PEFC-sertifisering, og det ble utvekslet synspunkter på de praktiske konsekvensene av den reviderte standarden for skogeiere og sertifiseringssystemene fremover.

EUs nye strategi for håndtering av skogbranner

25. mars lanserte EU-kommisjonen en ny strategi for forebygging og håndtering av skogbranner. Her legges det vekt på forebyggende tiltak, helhetlig landskapsforvaltning og klimatilpasning for å redusere risikoen for store branner. Strategien har direkte betydning for skogbruket, særlig i møte med et klima i endring. Strategien signaliserer at EU ønsker å støtte opp under forebyggende arbeid, noe som kan gi muligheter for mer kunnskap og bedre beredskap til brannforebyggende tiltak også i Norge.

I diskusjonene ble det samtidig fremhevet at ulike EU-mål til tider kan komme i konflikt, og at Kommisjonen derfor legger økende vekt på å identifisere og utvikle «best practices» for balansert forvaltning. Dette gjelder blant annet avveininger mellom hensyn til biologisk mangfold, hvor bevaring av død ved er viktig, og hensyn til skogbrannrisiko, der reduksjon av brennbart materiale kan være nødvendig som forebyggende tiltak.

Tydelig stemme – og lyttende øre

Våren 2026 preges av store veivalg i europeisk skogpolitikk. NORSKOGs besøk i Brussel gjorde det tydelig hvor raskt EUs regelverk for skog og klima er i endring. Med en kommisjon som har signalisert et tydelig ønske om forenkling og bedre tilpasning til virkeligheten, blir aktører som CEPF avgjørende for å løfte frem hverdagen til europeiske skogforvaltere.

Endringene som rulles ut i EU, får direkte konsekvenser for norske skogeiere og hele den norske verdikjeden for skog og tre. Besøket viste også hvor viktig det er å ha både en tydelig stemme og et lyttende øre midt i hjertet av EUs politikkutforming. Gjennom CEPF står skogeierorganisasjoner fra hele Europa samlet og løfter fram den virkeligheten skogforvalterne møter ute i felten. Når vi taler med én stemme, og samler oss rundt et felles budskap gjennom CEPF, styrkes gjennomslagskraften, og derigjennom kan skogbrukets perspektiver bli hørt.

Vi reiser hjem fra Brussel med ny innsikt, fornyet motivasjon og en klar ambisjon å følge EU-utviklingen tett og jobbe for at norske skoginteresser får gjennomslag. Sammen skal vi sørge for at skogen forblir både en klimamotor og en verdiskaper, både i Norge og i Europa.