Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, opphevet 20. april den delen av sitt eget vedtak som ga tillatelse til bygging av landbruksvei på Losby. Samtidig opprettholder de sin omgjøring ved oppheving av Lørenskog kommunes vedtak om å si nei til veien.
– NORSKOG håper nå at videre klagebehandling havner i Landbruks- og matdepartementet. På den måten kan behandlingen etter landbruksveiforskriften prinsippavklares en gang for alle, sier NORSKOGs jurist og næringspolitiske rådgiver Kristine Jacobsen.
Statsforvalteren omgjør ved oppheving sitt eget vedtak, men opprettholder den delen av vedtaket som opphevet kommunestyret i Lørenskog sitt vedtak.
Statsforvalteren har i dagens vedtak opphevet sitt eget vedtak om å gi tillatelse til bygging av landbruksvei på Losby. Statsforvalteren opprettholder
samtidig omgjøring (opphevelse) av kommunestyret i Lørenskog sitt vedtak i saken.
Statsforvalterens omgjøring ved opphevelse av eget vedtak i saken er etter Statsforvalterens vurdering å regne som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, sier Jacobsen.
-Dette medfører at Losby Bruk AS, som søker av veien, gis rett til å klage på opphevelsen av vedtaket i medhold av reglene i forvaltningsloven.
Eventuell klage må etter det fremsettes ovenfor Statsforvalteren som skal ta stilling til klagen. Dersom Statsforvalteren selv ikke endrer vedtaket, vil saken oversendes til klageinstans, som i dette tilfellet er Landbruks- og matdepartementet.
Håper klageadgangen benyttes
NORSKOG merker seg at bakgrunnen for at Statsforvalteren opphever eget vedtak er kritikken fra Sivilombudet om at Statsforvalteren ikke la nok vekt på det kommunale selvstyret da de klagebehandlet klagen fra Losby Bruk, på kommunestyrets avslag.
Statsforvalteren skriver at «Vi kan ikke helt utelukke at feilen kan få betydning for det endelige resultatet i saken og vi finner derfor at vårt vedtak om omgjøring av avslag til tillatelse er ugyldig. Vilkåret i forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c er følgelig oppfylt.» (vår utheving/understreking).
– Dette er slik NORSKOG oppfatter det en føre-var-vurdering av Statsforvalteren. Det betyr imidlertid ikke at Statsforvalterens behandling av selve søknaden om tillatelse til bygging av landbruksvei skulle gis, utover de elementer som knytter seg til hensynet til det kommunale selvstyret, er uriktig. NORSKOG mener akkurat dette er viktig, og håper nå Losby Bruk vil benytte seg av klageadgangen sin i saken.
Behov for prinsippavklaring
NORSKOG er også fornøyd med at Statsforvalteren opprettholder sin omgjøring gjennom oppheving av Lørenskog kommunestyre sitt vedtak om nei til landbruksveien.
– Det var opplagt for NORSKOG at dette var et ugyldig vedtak, og det er som forventet at Statsforvalteren ser det samme. Vi er imidlertid glade for at Statsforvalterens konklusjon, og at de redegjør for bakgrunnen på en god og grundig måte. Det er helt i tråd med det NORSKOG også har ment.
Håpet nå er at en klagebehandling av opphevelsen av vedtaket havner i Landbruks- og matdepartementet, slik at behandlingen etter landbruksveiforskriften blir prinsippavklart en gang for alle.
– NORSKOG håper også at Landbruks- og matdepartementet kan realitetsbehandle saken. NORSKOG peker på at forvaltningsloven § 34 gir Landbruks- og matdepartementet mulighet til å prøve alle sider av saken, ikke bare de som eventuelt måtte fremføres i en klage fra Losby Bruk, sier Jacobsen. Klageinstansen er også gitt kompetanse til å fatte et nytt vedtak i saken, og en slik realitetsbehandling hos LMD vil kunne sette punktum for en samlet tidsbruk for behandling av denne veisøknaden, som har vært særdeles lang.
-NORSKOGs klare utgangspunkt, som også henter støtte i Sivilombudets uttalelse og departementenes vurdering av landbruksveiforskriften, er at landbruksveiforskriften § 3-2 inneholder en rekke lovbundne temaer. Disse inkluderer at vedtaket “må” bygge på at de landbruksressursene veien har betydning for “skal” kunne brukes på en rasjonell og regningssvarende måte. Dette påpeker da også Statsforvalteren i sin vurdering av kommunestyrets vedtak.
Forskriften er tydelig på at saken skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, og – som også Sivilombudet understreker – vedtaket må som bestemmelsen også angir – bygge på at de landbruksressursene veien har betydning for «skal kunne brukes på en rasjonell og regningssvarende måte».
Må vektes innenfor lovverkets ramme og målsetning
Sivilombudet peker samtidig på at regelverket har en klar overordnet målsetting som må ligge i bunnen når forvaltningen vurderer en veisøknad: Ombudet skriver at «både skogbruksloven og landbruksveiforskriften har som hensikt å sikre skogbrukernes mulighet til å drive skogbruk på en effektiv måte», og at det skal legges til rette for løsninger som tjener en landbruksfaglig helhetsløsning.
– Dette betyr ikke at kommuner er avskåret fra å vurdere eksempelvis hensyn som landskap, selv om det hensynet ikke er eksemplifisert i bestemmelsen. Men Sivilombudet slår fast at hensynene nevnt i bestemmelsen må trekkes inn i vurderingen, og at dersom det ikke fremgår av begrunnelsen at slike hensyn er vurdert, «kan det medføre at vedtaket er ugyldig». Ombudet understreker også at et avslag må være «saklig begrunnet i hensynene bak reglene», sier Jacobsen.
NORSKOG mener dette i praksis betyr at kommunen ikke kan avslå en veisøknad ved å lene seg på ett hensyn alene – for eksempel et generelt landskapsargument – uten samtidig å vise at de øvrige lovpålagte momentene er vurdert, og at vektingen er gjort innenfor regelverkets ramme.
Næringsaspektet skal gis stor vekt
Departementene har i sin uttalelse til Sivilombudet presisert at vurderingen etter § 3-2 er lovbundet i den forstand at det skal legges vekt på en rekke konkrete momenter, og at skogbruksloven innebærer at næringsaspektet har stor vekt:
«Hensynet til ulike miljøverdier er relevante og kan begrunne et avslag, men har en noe mindre framtredende plass i avveininger etter loven enn næringsaspektet.»
For NORSKOG er dette et kjernepunkt i den videre behandlingen.
– Kommuner må behandle saker saklig og faglig. Dersom kommunestyret fraviker administrasjonens faglige innstilling, må fravikelsen begrunnes godt. Den må forankres i reelle landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger hvor hensynene er gitt med den vekt departementene viser til. Videre må det fremgå av vedtaket at det næringsmessige behovet til skogeier er vurdert, understreker Jacobsen.
Må gis høy prioritet – men avvent kommunal behandling til utfall av klagesak
NORSKOG merker seg også at Statsforvalteren i sitt vedtak uttaler at saken må gis høy prioritet i kommunen, men at det på grunn av klageadgangen etablert ved omgjøringen av Statsforvalterens eget vedtak, bør avventes behandling inntil det foreligger et utfall av eventuell klagesak.
NORSKOG merker seg også at kommunens ordfører på vegne av kommunestyret – og sammen med Østmarkas Venner – ved flere anledninger allerede har erklært full seier i denne saken. Kristoffer Robin Haug, vararepresentant til Stortinget fra Akershus for MDG, bosatt i Lørenskog, har også uttalt i en artikkel på Østmarkas Venners nettside at hans erfaring er at “ofte er den største hodepinen i slike saker administrasjonen. Det må vi politikere rokke ved.”
– Dette kan rokke ved tilliten til kommunestyrets videre behandling av saken. For NORSKOG er det viktig å være tydelige på at korrekt behandling etter landbruksveiforskriften fordrer høyere nivå på saklighet og argumentasjon enn det vi har sett fra kommunestyret i Lørenskog hittil i denne saken, sier Jacobsen.
– NORSKOG mener disse uttalelsene vitner om dårlig rolleforståelse i en ikke-avgjort sak, i tillegg til ubegrunnet lav tillit til egen kommuneadministrasjon og dennes fagkompetanse. Uttalelsene gir inntrykk av at kommunepolitikerne i kommunen mener sin egen kommuneadministrasjon ikke er dyktig nok til å behandle saker på en tilstrekkelig god og faglig måte, at politikerne innehar større kunnskap enn egen fagadministrasjon, og at politikerne har fritt skjønnsrom i alle saker som omhandler miljø. Selv om enkelte vurderinger inneholder skjønnstemaer, er det selvsagt ikke fritt frem for politikerne. De aller fleste vurderingstemaer har en grad av rettsanvendelse ved seg, som selv miljøengasjerte kommunepolitikere må forholde seg faglig og saklig til, understreker Jacobsen.
NORSKOG merker oss også at Statsforvalteren uttaler at:
«Fordi saken bærer preg av et stort offentlig engasjement som klart gir uttrykk for motforestillinger til anleggelse av landbruksvei, men som også til dels må oppfattes som ønsker om bevaring av skogen, altså motforestillinger mot hogst i seg selv, er det vanskelig å utelukke at avslaget etter landbruksveiforskriften også kan være motivert av et ønske om å forhindre eller begrense hogsten i området. Det er derfor etter Statsforvalterens syn viktig at det i kommunestyrets egen begrunnelse klart kommer frem hvordan flertallet anser at de landbruksressurser veien har betydning for, skal kunne brukes på en rasjonell og regningssvarende måte» .
– NORSKOG vil følge denne viktige saken tett videre, og holde våre medlemmer orientert om videre utvikling, avslutter Jacobsen.