NORSKOGs internasjonale hjørne - Utgave 3 2026

Vi er glade for å ønske velkommen til ny utgave av «NORSKOGs Internasjonale hjørne» – vårt nyhetsbrev som gir deg oppdateringer og innsikt i de viktigste internasjonale næringspolitiske spørsmålene som påvirker norsk skognæring!

Nyhetsbrevet er ment å gi en oversikt over relevante internasjonale og EU-relaterte prosesser, avtaler og regelverk som kan ha direkte eller indirekte betydning for våre medlemmers hverdag og langsiktige rammevilkår. Vårt mål er å styrke dialog og engasjement, slik at vi sammen kan møte utfordringer og gripe muligheter i en stadig mer kompleks og globalisert skog- og næringspolitisk arena.

__________

EUDRs «forenklingspakke» er på plass, men har hverdagen blitt enklere?

Mindre byråkrati, færre gjenstående spørsmål – eller bare nye formuleringer? EUs avskogingsforordning (EUDR) har preget skognæringen i lang tid. For mange har forordningen føltes som et bevegelig og utydelig mål. Den forsinkede forenklingspakken som kom i mai har skapt både lettelse og nye diskusjoner i skognæringen, nå som konturene av regelverket begynner å bli tydeligere.

EUDR skal hindre at varer som bidrar til avskoging havner på markedet. For skogeiere innebærer forordningen aktsomhetskrav, dokumentasjonskrav og sporbarhet helt ned til hogstteig-nivå på eget virke. 4. mai la EU-kommisjonen fram en etterlengtet forenklingspakke. Men gir denne nok lettelser for at EUDR skal bli forholdsmessig for norske skogeiere? I denne utgaven av NORSKOGs internasjonale hjørne ser vi nærmere på hva forenklingspakken innebar, hvordan den foreløpig vurderes i skogsektoren, og hva den innebærer for deg som leverer tømmer til markedet.

Bakgrunn: Forenklingsgjennomgang på overtid

I desember 2025 vedtok EU endringsbestemmelser som utsatte EUDR med ett år, til 30. desember 2026 for små og store aktører, som tidligere var omfattet av EUs tømmerforordning. Samtidig påla EU-lovgiverne Kommisjonen å gjennomgå EUDR på nytt innen 30. april 2026, for å sikre at regelverket ble praktisk gjennomførbart før ikrafttredelse. Denne gjennomgangen var særlig drevet av bekymring for byrdene på primærprodusenter som skogeiere, og et håp om risikobaserte lettelser for råstoff fra bærekraftig skogbruk (såkalte “lavrisikoland”).

EUs «forenklingspakke» kort oppsummert:

Ingen gjenåpning av lovteksten – tidsplanen ligger fast
Kommisjonen åpner ikke selve EUDR-forordningen for lovendringer, men følger opp med nye veiledningsdokumenter og oppdaterte FAQ-er. Tidsplanen står fast: 30. desember 2026 for både små og store aktører som tidligere var omfattet av EUs tømmerforordning, og 30. juni 2027 for øvrige mikro- og småaktører.
EU lover store lettelser – 75 %-anslaget møtes med skepsis
Kommisjonen anslår at de samlede forenklingene vil redusere etterlevelseskostnadene med om lag 75 %. Skognæringen peker imidlertid på at mye av dette allerede ble vedtatt i 2025, og at den reelle nye byrdelettelsen for skogeiere er begrenset. Tallene kan derfor gi et misvisende bilde av hvor store lettelsene faktisk er i primærleddet.
Ingen «nullrisiko»-kategori
Til tross for ønske fra store deler av europeisk skog‑ og treindustri, særlig Tyskland, avviser Kommisjonen å innføre en egen kategori for lav‑ eller nullrisikoland. Alt skogvirke omfattes av samme krav, også det som kommer fra land som Norge, med bærekraftig skogbruk og svært lav avskogingsrisiko.
Klare, men begrensede forenklinger i praksis:
- Hogstkoordinater fortsatt et krav: Det har vært diskutert om små skogeiere kunne bruke postadresse i stedet for kartfestede koordinater. FAQ presiserer nå at dette kun er mulig dersom adressen faktisk sammenfaller med hogstarealet. I praksis betyr det at de fleste fortsatt må levere nøyaktige geokoordinater.
- Lettede dokumentasjonskrav for nedstrøms aktører: Førstehåndskjøper av tømmer trenger kun referansenummeret fra den forenklede erklæringen/aktsomhetserklæringen (DDS), ikke full dokumentasjon.
- Små aktører – noe større armslag: Skogeiere kan beregne SMB‑status over to år, og levere én forenklet årlig erklæring med anslått volum. Oppdatering kreves kun ved vesentlige endringer, som kjøp eller salg av eiendom. Dette treffer hogstsykluser bedre, men to år vurderes fortsatt som kort i et skogbruksperspektiv.
- Kooperativer fortsatt begrenset rolle: Tømmerkjøper kan ikke overta det fulle ansvaret for EUDR‑rapportering. De kan kun opptre som autorisert representant. Skogeier kan utpeke en autorisert representant (for eksempel tømmerkjøper) til å sende inn erklæringen, men ansvaret ligger fortsatt hos skogeier. Kun der tømmerkjøper selv er operatør, for eksempel ved kjøp av stående skog eller der tømmerkjøper selv eier skogen, flyttes det juridiske ansvaret fra skogeier.
- Produktomfang justert: Pulverkaffe og enkelte palmeoljederivater inkluderes, mens lærprodukter foreslås unntatt. For Norge innebærer dette at storfehuder/lær trolig faller utenfor EUDR, mens trevirke omfattes som før.
- IT‑systemet (TRACES) forbedres: Det lanseres et forenklet skjema for små produsenter, bedre koblinger mot nasjonale data og økt driftssikkerhet. Målet er et funksjonelt og robust system i god tid før ikrafttredelsen i 2026.

Bransjereaksjoner: “Små skritt – store byrder gjenstår”

NORSKOG, sammen med øvrige nordiske skogeierorganisasjoner, tar Kommisjonens pakke til etterretning, men frykter at den faktiske avlastningen for skogeier blir begrenset. Det er bred lettelse over tydeligere avklaringer av ansvarsforhold i verdikjeden, blant annet hvem som regnes som første aktør og at nedstrømsledd ikke lenger må levere egne aktsomhetserklæringer, samt at tidsplanen nå er mer forutsigbar. Samtidig er skuffelsen tydelig over at Regelverket ikke gir lettelser for dokumentert bærekraftig skogbruk i lavrisikoland som Norge, og at de mest krevende oppgavene for skogeier, særlig kravet om geolokalisering av hogstfelt, består uendret.

Den europeiske skogeierorganisasjonen CEPF, som NORSKOG samarbeider tett med inn mot Brussel, mener EUs nye forenklinger ikke går langt nok. Organisasjonen advarer om at særlig små skogeiere fortsatt vil møte omfattende krav til registrering av geografiske data og individuell rapportering. CEPF kritiserer også at skogeierforeninger fortsatt får en begrenset rolle i rapporteringen på vegne av medlemmene, og mener regelverket i for liten grad tar hensyn til hvordan skogbruket faktisk fungerer i praksis. Organisasjonen ber derfor EU-kommisjonen om ytterligere lovendringer før EUDR trer fullt i kraft ved utgangen av 2026.

Hva betyr dette for norske skogeiere i praksis?

Som skogeier som vil selge tømmer på EU-markedet, må du sørge for at tømmeret er avskogingsfritt og lovlig høstet. Dette innebærer:

Avskogingsfritt: Tømmeret må komme fra skog som ikke er avskoget etter 31. desember 2020. Med andre ord kan hogsten ikke føre til permanent omdisponering av skogen til jordbruksareal eller annen landbruksformål.
Ingen ulovlig skogforringelse: EUDR forbyr betydelig forringelse av enkelte definerte skogtyper etter 31. desember 2020. Dette omfatter inngrep som vesentlig svekker skogens struktur eller økologiske funksjon, herunder omdanning av slike skogtyper til andre skogtyper med lavere økologisk verdi.
Lovlig: Hogsten må være lovlig utført i henhold til alle relevante nasjonale lover i produksjonslandet.
Sporing og dokumentasjon: Du må ha full oversikt over hvor tømmeret kommer fra. Det innebærer blant annet å dokumentere geografiske koordinater for hvert hogstfelt, samt opplysninger om treslag (artsnavn), og volum.
Aktsomhetserklæring: Før tømmeret kan omsettes i EU/EØS må denne informasjonen registreres i EUs system (TRACES) som en forenklet erklæring/aktsomhetserklæring. Denne erklæringen bekrefter at tømmeret er avskogingsfritt og lovlig, og skal sendes inn før tømmeret plasseres på markedet.
Forenkling for små aktører: Er du en mikro- eller liten primærprodusent (MSPO), kan du benytte en forenklet ordning. I stedet for én erklæring per leveranse, kan du levere én samlet forenklet erklæring som oppgir din forventede årsmengde tømmer. (Denne kan eventuelt sendes inn av tømmerkjøperen, hvis du utnevner denne som autorisert representant).
Nedstrøms aktører stoler på din rapportering: Tømmerkjøper, sagbruk og/eller industri forventes å basere seg på referansenummeret fra skogeiers erklæring, og skal derfor ikke lage sin egen. Derfor må erklæringen være riktig første gang, siden nedstrøms aktører ikke har plikt til å kontrollere dine koordinater eller opplysninger, med mindre det oppstår en såkalt “substansiell bekymring”.
Tidsfrister nærmer seg: Desember kan virke langt unna nå som vi nærmer oss sommer, men å få på plass rutiner, systemer og eventuelt avtale med autorisert representant krever tid. Høsten 2026 planlegger norske myndigheter å innlemme EUDR i norsk rett. Vi anbefaler derfor at du allerede nå begynner å forberede deg, slik at du har avtaler på plass eller tilgang til nødvendige systemer før kravene begynner å gjelde.

Veien videre – samarbeid for en proaktiv løsning

EUDR-implementeringen angår hele verdikjeden, fra skogeiere til industri og myndigheter, og det krever felles innsats å finne praktiske løsninger. Selv om implementeringen har vist seg å være krevende har den også bidratt til sterkere mobilisering og samarbeid på tvers av sektoren. Skogsamvirkene, NORSKOG, Norges Skogeierforbund, Treindustrien og andre jobber sammen for å dele kunnskap og r å gjøre implementeringen praktisk gjennomførbar.

NORSKOG følger utviklingen nøye. I tett samarbeid med andre aktører i næringen vil vi fortsette dialogen med myndighetene, både her hjemme og i Brussel, for å ivareta skogeiers interesser i denne prosessen. Vi oppfordrer alle skogeiere til å starte planleggingen nå: Avtal med autorisert representant, tilpass systemene dine, og sikre at du har kontroll på hogstfelt og dokumentasjon. NORSKOG står klar til å bistå og vil fortsette dialogen med myndigheter og øvrige aktører.