Nylig deltok NORSKOG på workshop i Latvia, sammen med en av våre kunder og flere samarbeidspartnere. Målet var å se nærmere på latviske tilvekstfunksjoner og korrelasjon med tilvekst i aktivt skjøttede bestander.
NORSKOG har vært aktive i Baltikum de siste tiårene, og har hatt særlig vekt på verdsetting av skog for større fond og skogindustriselskaper i forbindelse med kjøp og salg eller årlige verdsettinger, sier Anders Ringstad, leder av NORSKOGs konsulentavdeling.
-Vår virksomhet i regionen begynte i 2003 med etableringen av Foran Baltic, i samarbeid med en annen norsk aktør og en latvisk partner. Selskapet eies i dag av NORSKOG og den latviske partneren. NORSKOG opprettet, sammen med flere norske og baltiske aktører, også Foran Real Estate i 2005, som på det mest eide i overkant 53 000 hektar i Baltikum. Vi eier fortsatt 50 % av Foran Baltic, mens Foran Real Estate ble solgt i 2018.
Stor utvikling siden sovjettiden
Ringstad deltok på workshopen sammen med NORSKOGs teamleder for verdsetting Jørgen Weng. I tillegg til en av våre kunder, deltok flere samarbeidspartnere, deriblant LVM Geo, Collective Crunch og AFRY på workshopen.
– Temaet for workshopen var latviske tilvekstfunksjoner og deres korrelasjon med tilvekst i aktivt skjøttede bestander, særlig i gran- og bjørkeskog. Her har man sett noe usikkerhet med tanke på presisjon. Tilvekstfunksjonene har en sentral rolle, ettersom verdsettingen bygger på 100 års hogstprognoser. Derfor besluttet flere aktører å samle seg for å dele kompetanse og data, slik at modellene kunne valideres, sier Weng.
Workshopen bestod av én dag innendørs med gjennomgang av ny forskning, etterfulgt av én dag utendørs befaring av skogeiendommer nær grensen til Litauen.
– Innendørs fikk deltakerne bedre kjennskap til de ulike organisasjonene, gjennomgikk tilgjengelig informasjon hos aktørene, og vurderte konkrete modelleringsscenarier for forskjellige skogtyper. Det ble også diskutert lagring av skogdata i offentlige databaser, samt næringspolitiske spørsmål. Det har skjedd en stor utvikling i det baltiske skogbruket siden sovjettiden, en tid da tilveksttabeller og -modeller var basert på mer passiv skjøtsel. Nåtidens aktive skogskjøtsel gir høyere tilvekst, som hensyntas i oppdaterte tilvekstmodeller. Gitt varierende kvalitet på data fram til etableringen av Latvias landsskogtaksering i 2004, gir dette et forholdsvis kort tidsintervall, forklarer Weng.
Økt usikkerhet over lengre tidshorisonter
Som en del av befaringen på dag to besøkte deltakere JSC Latvijas Finieris. JSC Latvijas er NORTØMMERs største kunde av bjørkekubb, med et kjøp på ca. 5000 m³ per år), hvor tømmer lastes fra Lierstranda til Riga.
– Bjørkekubbsortimentet bidrar til økt verdi for skogeierne ved å flytte mer tømmer fra massevirke til finerkubb. Latvijas Finieris eier cirka 16 000 hektar skog, og som en del av befaringen ble deres produksjon av bjørkefiner studert. På de mest produktive bestandene var stående volum omtrent 200 m³/ha etter 26 år, etter uttak av ca. 90 m³/ha gjennom to tynninger. Området har også en stor hjortebestand, noe som gir betydelige utfordringer i foryngelsesarbeidet, sier Ringstad.
Workshopen ble avsluttet med besøk til en av våre kunders eiendom.
– Her var målet å se nærmere på gjenplanting av nedlagt jordbruksareal, tynning i bjørkeskog og sluttavvirkning i blandingsskog. Vi fikk også tid til å ta turen innom forsøksfeltene til Silava, den statlige latviske skogforskningsinstitusjonen, hvor det gjøres forsøk på bjørk, gran og furu.
– Erfaringene vi tar med oss fra turen til Latvia er at nye tilvekstmodeller for ulike treslag gir relativt presise resultater for aktivt skjøttede bestander i de første tiårene, men at usikkerheten øker over lengre tidshorisonter, blant annet grunnet begrenset tilgang til data om videre utvikling, avslutter Ringstad.
