Omstillingen av norsk økonomi skjer ikke uten skog og tre. Det var hovedbudskapet da aktører fra hele skog- og treverdikjeden i dag møtte leder Erlend Grimstad og sekretær Anna Sandvig Brander i Omstillingskommisjonen.
I fjor oppnevnte Regjeringen sin omstillingskommisjon. Kommisjonen er nedsatt for å gi råd og utforme en strategi for hvordan Norge kan styrke verdiskaping, konkurransekraft og omstillingsevne i en tid der olje- og gassaktiviteten gradvis vil avta.
Hensikten bak etableringen av kommisjonen er å vurdere hvordan knappe ressurser – arbeidskraft, energi og natur – kan brukes mer effektivt, samtidig som klima- og naturhensyn ivaretas, og kommisjonens arbeid munner ut i en samlet strategi som legges frem våren 2027.
NORSKOG har tidligere oppfordret til at skognæringens stemme blir hørt i kommisjonens arbeid.
–Regjeringen selv har understreket behovet for bredde i kunnskap og perspektiver. Da er det viktig at de næringene som kommer til å være en del av løsningen inviteres til bordet, sa Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef i NORSKOG, da kommisjonen ble oppnevnt i fjor.
Møte med hele verdikjeden
Med utgangspunkt i skog- og treverdikjedens store potensial som omstillingsmotor etter oljealderen, tok næringen selv tidligere i år initiativ til møte med Omstillingskommisjonen. Møtet fant sted i dag, og representanter fra NORSKOG, Norges Skogeierforbund, NOBIO, Treindustrien og Treforedlingsindustriens Bransjeforening deltok.
– Hensikten bak møtet var å løfte frem både muligheter og barrierer, samt etablere tidlig og konstruktiv dialog om hvordan Norge best kan styrke økonomiens omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft i en fremtid med mindre olje og gass og mer fornybare og sirkulære ressurser, sier NORSKOGs næringspolitiske rådgiver Sara Philipson, som holdt innlegg på dagens møte.
Ifølge Philipson var budskapet tydelig:
– Verdikjeden skog- og tre henger tett sammen. Fra frøet som plantes i skogen og de 60-120 år med klimarisiko og forvaltning det vokser gjennom, via industri som møter regulatoriske og byråkratiske barrierer for investeringer, til markeder der manglende uttelling i virkemidler og kvotesystemer svekker etterspørselen etter skogbaserte løsninger. -En helhetlig og langsiktig satsing på skog- og tresektoren er derfor nødvendig for å bygge fremtidens Norge. Skal omstillingen lykkes, må strategien ta utgangspunkt i verdikjedens gjensidige avhengighet og sikre at tiltak og virkemidler trekker i samme retning på tvers av hele kjeden, sier Philipson.
Skogens unike bidrag
I møtet ble det understreket at skogen er unik ved at den kombinerer tre roller i én og samme verdikjede: Den binder karbon når den vokser, lagrer karbon i bygg og produkter, og leverer fornybart råstoff som kan erstatte fossile materialer og drivstoff. Ingen annen sektor kan samtidig levere karbonopptak, karbonlagring og utslippskutt i andre sektorer.
Samtidig ble et viktig premiss løftet frem: Fornybare løsninger oppstår ikke i et vakuum. For at skogen skal kunne levere mer til klima og samfunn, må det legges til rette for virkemidler som understøtter bærekraftig produksjon av råstoff.
– Dette krever langsiktighet. Trær som plantes i dag er investeringer i både klima og verdiskaping. Ikke først og fremst for oss selv, men for generasjonene som kommer etter oss, sier Philipson
Behov for forutsigbare rammevilkår
En samlet næring understreket behovet for langsiktige og forutsigbare rammevilkår og insentiver i møtet. I en kapitalintensiv næring med svært lange tidshorisonter er stabile politiske signaler avgjørende for å utløse investeringer, utvikle nye verdikjeder og styrke norsk foredlingsindustri.
– Ovenfor omstillingskommisjonen ble det derfor tydeliggjort hvordan skog- og trenæringen representerer en av de mest kostnadseffektive bidragene i omstillingen av norsk økonomi. I en tid preget av knapphet på arbeidskraft, energi og naturressurser leverer skog- og tresektoren samtidig på flere samfunnsmål: betydelige klimabidrag, langsiktig verdiskaping, sysselsetting over hele landet og utvikling av fornybare verdikjeder. Spørsmålet er derfor ikke om skogen skal være en del av omstillingen, men hvordan rammevilkårene kan utformes slik at næringens fulle potensial kan realiseres. For omstillingen starter ikke når den siste oljen er produsert. Den starter med valgene vi tar i dag når det gjelder hvilke ressurser vi velger å bygge fremtiden på, avslutter Philipson.