Miljødirektoratet arbeider nå med å utvikle et nytt nasjonalt naturkart. – Kartet skal gi ny kunnskap om naturtyper i Norge til bruk i naturregnskap, arealplanlegging og naturforvaltning, skriver direktoratet på sine nettsider.
Utviklingen av kartet er i tråd med oppfølgingen av norsk handlingsplan for naturmangfold. I utviklingen av naturkart tas blant annet fjernmåling i bruk.
– Fjernmåling er innsamling av data om jordoverflaten og atmosfæren via sensorer på satellitter, droner og fly og kunstig intelligens i bruk for å gi bedre oversikt over hvilken natur vi har i hele landet. Målet er å lage et nasjonalt kart der man for et hvert areal kan få informasjon om hvilken naturtype som kan finnes der, skriver Miljødirektoratet.no
Testkart i 2026 – første versjon i 2027
Arbeidet er fortsatt i en tidlig fase. I 2026 utvikler Miljødirektoratet testkart for utvalgte kommuner som deltar i KS-prosjektet om natur- og arealregnskap. Her skal presisjon, datakvalitet og nytteverdi vurderes i samarbeid med kommuner og Statsforvaltere. En første versjon av naturkartet skal etter planen være klar våren 2027.
Naturkartet skal ikke erstatte feltkartlegging, men bidra til å identifisere områder som bør undersøkes nærmere.
– Naturkart gir ikke direkte informasjon om naturtypens økologiske tilstand, økosystemtjenester eller forvaltningsverdi. Sammen med andre datagrunnlag kan naturkart brukes til å vurdere disse temaene, skriver direktoratet.
NORSKOG: Viktig med kvalitet og tydelig metodikk
NORSKOG følger arbeidet tett og understreker betydningen av at kartet blir både faglig solid og praktisk anvendbart.
– Skognæringen ønsker all ny kunnskap velkommen, og et naturkart med god presisjon kan bli et nyttig verktøy for både kommuner og sektormyndigheter. Det er avgjørende at metodikken er tydelig, og at man, når kartet skal brukes, også tar lokale hensyn, sier næringspolitisk sjef Benthe E. Løvenskiold.
– For skogbruket er det viktig at kartgrunnlaget bygger på oppdatert kunnskap og at det harmoniseres med eksisterende systemer, som NiN og skogregistreringer. Et godt naturkart kan bidra til mer forutsigbar og kunnskapsbasert arealforvaltning, avslutter Løvenskiold.