Regjeringen har oppnevnt et nytt utvalg som skal utrede hvordan et nasjonalt prinsipp for arealnøytralitet kan fungere i praksis. Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av 2027.
Bakgrunnen for at utvalget er oppnevnt er nedbyggingen av natur i Norge, som hvert år tilsvarer rundt 5 000 fotballbaner. Over 80 kommuner har allerede vedtatt mål om arealnøytralitet, som enkelt sagt innebærer at natur som bygges ned, må repareres et annet sted.
– Vi må få på plass et system som bidrar til å unngå nedbyggingen der vi kan, og som også sikrer at vi ikke bygger ned uten at vi også restaurerer ødelagt natur. Arbeiderparti-regjeringen setter derfor nå ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan et prinsipp om arealnøytralitet kan fungere i praksis, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til regjeringen.no.
Må ikke bli et nytt hinder
Utvalgets mandat omfatter blant annet å vurdere hvordan arealnøytralitet kan bidra til å redusere klimagassutslipp, ivareta natur og samtidig sikre viktige samfunnsformål som kraftproduksjon og infrastruktur.
NORSKOG støtter målet om å redusere nedbyggingen av natur. Her må vi ha med oss at det er veldig store variasjoner i landet, der noen områder har mye nedbygging mens andre har svært lite. Det er svært viktig at vi tar vare på arealer som brukes til skogbruk, beite, friluftsliv og annen næringsvirksomhet, sier NORSKOGs næringspolitiske sjef Benthe E. Løvenskiold.
– For norsk skogbruk er det viktig at arealnøytralitet ikke utvikles til et rigid system som hemmer bærekraftig produksjon og forvaltning. Norge er et land med store naturressurser som allerede brukes aktivt og bærekraftig. Dette må ligge til grunn for enhver ny politikk.
– Skogbruket er en av de næringene som faktisk leverer på bærekraftig arealbruk. Vi produserer fornybare råvarer gjennom sertifiserte driftsformer. Det er stor forskjell på bærekraftig høsting av naturressurser og arealbruksendring som bygging av motorvei eller kjøpesenter. Arealnøytralitet må ikke bli et system der skogbruk eller annen utmarksbasert næring sidestilles med irreversible naturinngrep, understreker Løvenskiold.
Behov for balanse mellom vern og bruk
NORSKOG mener utvalget må sikre at arealnøytralitet ikke blir et verktøy for økt vern, men at verdien av aktiv bruk av utmark og skog anerkjennes.
– Norge trenger både naturvern og naturbruk, det er det ingen tvil om. Skogbruket er en nøkkelnæring i hele landet, og skogressursene spiller en sentral rolle i klimaarbeidet – både gjennom karbonbinding, trebaserte produkter og bioenergi. En streng praktisering av arealnøytralitet kan i verste fall gjøre det vanskeligere å utvikle skogbaserte næringer, som er avgjørende for både grønn omstilling og verdiskaping i distriktene. NORSKOG forventer derfor at næringsperspektivet blir en tydelig del av dette arbeidet. Dersom det er aktuelt med restaurering av arealer eller natur, er det viktig at grunneierne inkluderes i prosessene. Det er tross alt de som forvalter arealene, sier Løvenskiold.
Ser frem til å følge utvalgets arbeid
Regjeringen har tidligere varslet arbeid med naturregnskap, kart over naturskog og kart over grå arealer. Dette pågående arbeidet skal totalt sett gi bedre beslutningsgrunnlag for kommuner og sektormyndigheter.
NORSKOG mener slike verktøy er viktige, men at de må brukes på en måte som ikke skaper nye barrierer for bærekraftig næringsutvikling. I tillegg er det viktig at nye verktøy, regler og prosesser tar høyde for at arealendringer og eventuelt tap av natur varierer svært mye rundt omkring i Norge. Oslo og Os har svært forskjellige utfordringer.
–For oss er det avgjørende at naturforvaltningen i Norge bygger på balanse, kunnskap og respekt for de næringene som faktisk bruker og forvalter naturen hver dag. Arealnøytralitet må bli et verktøy for helhetlig naturpolitikk – ikke en brems for grønn verdiskaping. Vi ser frem til å følge utvalgets arbeid, og til å spille inn med fagkunnskap og erfaring fra skogbruket der det er mulig, avslutter Løvenskiold.