Er det verdt å dra på Arendalsuka? Jeg har svart litt forskjellig når folk har spurt meg. Når det nå har gått en liten uke siden jeg kom hjem fra Arendal velger jeg å svare «kanskje».
Kronikk av Even Bergseng, skogsjef, NORSKOG . Foto: Arendalsuka, Mona Hauglid.
Det er umulig å måle effekten av å ha ruslet rundt i Arendal mens alle (andre) synsere, lobbyister, kommunikasjonsfolk og politikere er der. For egen del har jeg ikke deltatt som arrangør eller panelist på noen arrangementer. Dagene i Arendal ble brukt til å lytte til andre. Og så har jeg selvfølgelig brukt anledningen til å diskutere litt på gata, både med «mine egne» og «motstandere».
Rent praktisk og økonomisk var det verdt det. Om man ikke har kostnader til egne arrangementer, og klarer å ordne seg enkelt når det gjelder losji (det er her bedehuset kommer inn, mer om det senere), kan man komme gjennom noen dager i Arendal uten store utgifter. Jeg tror forresten det er mulig å spise gratis omtrent hele uka hvis man vil. For all del, det skortet ikke på boder med dyr mat. Jeg kjøpte blant annet et rundstykke og en jus til 150 kr. men den kostnadsbevisste kan også nyte mat på veldig mange av arrangementene. Noen rundstykker her og noen croissanter der, og vipps så er man mett. Og kaffe? I Norge er det alltid kaffe på alle arrangementer!
Men hva med faglig og politisk verdi? Noen temaord trendet på årets Arendalsuke og jeg merket meg særlig beredskap, KI og arealnøytralitet. Det var selvfølgelig mange flere temaer enn dette – med nesten to og et halvt tusen arrangement på en uke er spennet i tematikk stort! Både beredskap og KI er viktig og interessant for oss i skogbruket, men for meg er det ingen tvil om at arealnøytralitet – med alle tilhørende herligheter – var det viktigste for oss denne gangen. Og med tilhørende herligheter mener jeg naturkrise, naturtap, naturregnskap, arealavgift, naturrestaurering og kompenserende tiltak.
Det er bra at arealforvaltning er på den politiske agendaen i Norge. Areal er en av de viktige ressursene i Norge. Og sammenliknet med sydligere deler av Europa har vi fortsatt ganske mye av den som ikke er brukt eller forbrukt. For skogeiere og grunneiere er arealet essensielt og selve grunnsteinen i produksjonen, enten vi skal produsere trær og biomasse, vindkraft eller villrein. En god debatt om arealbruk må vi med andre ord ha!
Det unisone budskapet var at nå må vi stanse naturtapet. Det var ingen eller lite diskusjon om premissene for debatten, ingen motstemmer og veldig lite nyanser i innleggene. Det tror jeg er dumt fordi det fører til en mindre konstruktiv dialog om hvordan vi skal løse utfordringene. For det er ingen tvil om at vi har utfordringer med naturtap, men utfordringene er ikke like og heller ikke like store rundt omkring i verden og i Norge. Som NORSKOG skrev i en kommentar til opprettelsen av et offentlig utvalg som skal utrede arealnøytralitet: Det er forskjell på Oslo og Os.
En av utfordringene med arealnøytralitet er at (nesten) alle vil ha det, men ingen vet helt hvordan. Jeg har hørt utbyggere, kommuner og en masse konsulenter snakke om det, men i mange tilfeller – og da særlig der det begynner å bli litt trangt – er de usikre på akkurat hva man skal gjøre. Og det er vel derfor regjeringa har satt ned et utvalg som «skal se nærmere på hvordan vi kan erstatte naturen som bygges ned».
Hvilken verdi har så en tur til Arendalsuka når ingen vet hva vi skal gjøre? Å høre hva som blir sagt og hvordan det blir sagt har stor verdi. Mange problemstillinger knyttet til arealbruk vil ha stor påvirkning på skogeiere. Å delta i og forstå debatten har stor verdi. I disse beredskapstider kan vi kanskje kalle det etterretningsarbeid. Vi samler informasjon som vi så kan prosessere når vi skal forme NORSKOGs næringspolitiske strategi. Det næringspolitiske arbeidet skal bidra til at skogeiere får gode rammebetingelser for å utøve næringsvirksomheten sin. For å få til det må vi forstå både premissgiverne (politikerne), beslutningstakerne (kommuner og folk flest) og det utførende leddet (utbyggere). Hvis ikke kan man rope i skogen alt man orker…
Epilog
Så var det bedehuset da. Tidligere skogsjef og kollega i NORSKOG Erling Bergsaker tilbringer somrene i et (ombygd) bedehus i Tvedestrand. Og på bedehuset er det som seg hør og bør alltid plass til en til! Slik gikk det til at jeg fikk både hyggelig og billig (gratis!) husvære, med en liten debrief hver kveld. Kontrasten kunne ikke vært større mellom et litt masete Arendal sentrum og roen på bedehuset. Det ga rom for ettertanke.