Landbruksdirektoratet har fått inn 73 søknader fra 44 kommuner på den nye tilskuddsordningen for utbedring av flaskehalser for tømmertransport. NORSKOG og NORTØMMER har kartlagt aktuelle strekninger og kontaktet rundt 20 kommuner før fristen.
Ordningen er ny av året, og det var på forhånd uklart hvor mange kommuner som ville fange den opp.
– Fasiten nå når fristen er gått ut er 73 søknader fra 44 kommuner, spredt over hele landet. Kommunene søker blant annet om midler til bruer, kulverter og korte veistrekninger som i dag stopper moderne tømmervogntog, sier Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef i NORSKOG.
Slik jobbet vi
NORSKOG og NORTØMMER valgte ut kommuner der transporten er krevende og hogstpotensialet stort. Deretter gikk vi gjennom veinettet og fant fram til kommunale strekninger hvor bruksklassen var for lav.
Rundt 20 kommuner fikk deretter tilsendt et eget infoskriv fra NORSKOG med vilkårene i ordningen, hva som må dokumenteres i en søknad, samt en konkret oversikt over aktuelle strekninger i nettopp deres kommune.
I skrivet understreket NORSKOG gevinsten ved å skrive opp veiene, samt hvorfor det haster å søke nå.
– Dette er første året ordningen finnes, og hvor mye som bevilges framover henger tett sammen med hvor mange og gode søknader som kommer inn. Vi tilbød derfor også bistand i selve søknadsarbeidet, blant annet med å beskrive flaskehalsen, dokumentere nytten og vurdere hvilke strekninger som burde prioriteres, forteller Løvenskiold.
Mer slitasje – og mer utslipp
Rundt 85 prosent av de kommunale veiene i Norge har for lav bruksklasse for dagens transportutstyr, som er bygd for 10 tonn aksellast, 60 tonn totalvekt og 24 meter vogntoglengde. Der veien ikke tillater henger, faller lastekapasiteten fra rundt 42 kubikkmeter til 11 kubikkmeter per lass. Da må tømmeret kippkjøres med enkeltbil fram til et omlastingspunkt.
– Dette gir høyere transportkostnader, mer slitasje på veien og mer utslipp, og i de verste tilfellene blir skogen ikke hogd i det hele tatt, advarer Løvenskiold.
Veien videre
Rammen for 2026 er 10 millioner kroner til utbetaling i år og en tilsagnsfullmakt på 15 millioner kroner for prosjekter som ferdigstilles senere.
– Med 73 søknader inne sier det seg selv at ikke alle kan få. For NORSKOG er søknadsbunken i seg selv et argument for videreføring. Behovet vi har påpekt gjennom flere år er nå dokumentert av kommunene. Dette taler for at ordningen bør videreføres og styrkes i statsbudsjettet for 2027, avslutter Løvenskiold.