Norges Naturvernforbund gikk i en kronikk i Nationen før jul til angrep på det de mener er skognæringens «grønne løgn».
Nedenstående innlegg er et tilsvar til kronikken, skrevet av NORSKOGs næringspolitiske rådgiver Anne Delphin.
________________________________
Norges Naturvernforbund gikk i en kronikk i Nationen før jul til angrep på det de mener er skognæringens «grønne løgn».
De hevder at «skognæring og skogmyndigheter snakker om at det er mer skog enn noen gang, som om det er et økologisk mål.» ifølge forfatterne er dette isteden en «skogøkologisk usannhet» da mye av denne skogen er «ensaldret monokultur med relativt få arter og lite variasjon.»
Skognæringen bærer et stort miljøansvar. Forvaltningen av skogressursene krever at mange ulike hensyn balanseres. Skogbruksloven er basert på prinsippet om bærekraftig skogforvaltning, og formålsparagrafen peker på hensyn til verdiskaping, biologisk mangfold, friluftsliv og kulturverdier. Dette harmonerer godt med prinsippet om bærekraftig utvikling, som omfatter både miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.
Bevisstheten om skogens rolle i klimaarbeidet har økt betydelig etter at skogloven ble vedtatt i 2005. Skogen tar opp mest CO2 når den vokser godt. Hvordan skogen forvaltes er derfor avgjørende for klimabidraget, noe samfunnet også må legge vekt på.
Vårt inntrykk er at Naturvernforbundet er mest opptatt av ett av element i helheten: Biologisk mangfold. Blant alle næringer som påvirker norsk natur synes Naturvernforbundet dessuten å ha valgt skogbruket som sin foretrukne huggestabbe.
Når skognæringen peker på den enorme oppbyggingen av skogressursene som har skjedd de siste hundre åra som noe positivt, er det helhetstenkningen som ligger nedfelt i både skogbruksloven og bærekraftsmålene som danner bakteppet. Det er ikke kun for å svare ut Naturvernforbundets bekymringer over arter i skog.
Mens naturvernforbundet mener at den økologiske tilstanden i norsk skog er dårlig, har Regjeringen nettopp lagt fram en naturmelding som peker på en betydelig framgang i skogens økologiske tilstand. Parametere som gammel skog, mengden død ved, sjikting i skog og lauvtreinnblanding i barskog har hatt en kraftig økning siden 90-tallet. Parallelt med oppbyggingen av skogen som ressursgrunnlag har den blitt et bedre levested for planter og dyr.
Når naturvernforbundet hevder at naturskogene ikke ivaretas, og «og at «våre siste naturskoger hogges bit for bit» bør de være forsiktige med å snakke for høyt om «grønne løgner». Vi har allerede vernet et skogareal like stort som Akershus fylke. Når vi når det vedtatte målet om 10% vern av skog, vil dette være doblet. Alt dette er skog som enten er, eller vil bli, svært gammel naturskog. I tillegg har skogeierne satt av over 1000 km2 skog som nøkkelbiotoper der skogen ikke skal hogges. Den viktigste skogen blir vernet, uavhengig av alternative tolkninger av begrepet naturskog.
Klimaendringene er i gang, og i skogbruket må vi rette stadig mer av vår daglige innsats mot å tilpasse oss de omfattende virkningene klimaendringene får for økosystemet skog. Ved å fokusere på enkeltarter og ulike definisjoner av naturskog kan Naturvernforbundet sikkert oppnå kriseforståelse og økt motstand mot hogst. Men med de alvorlige konsekvensene av klimaendringene som bakteppe blir det som å diskutere trærnes plassering mens skogen brenner.
Naturvernforbundet må gjerne ta til orde for en gjennomgang av skogbruksloven. Men at skogøkologi, som ett av mange samfunnshensyn, da skal bli satt i en særstilling, tror vi er uklokt og et lite sannsynlig resultat. Ved neste gjennomgang av skogbruksloven må samfunnet heller ta konsekvensen av den viktige rollen skogen spiller i klimaarbeidet og gjøre dette til ett av de mange hensynene som skal ivaretas i lovens formålsparagraf.