EUs avskogingsforordning (EUDR) blir etter all sannsynlighet ikke innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i Norge innen årsskiftet. Norske skogeiere blir dermed ikke direkte omfattet av EUDR-regelverket fra nyttår. – Forsinkelsen betyr likevel ikke at kravene mister betydning for norsk tømmer, sier NORSKOGs næringspolitiske rådgiver Sara Philipson.
Regjeringen opplyste 25. september at det er liten sannsynlighet for at EUDR, blir innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i Norge innen nyttår. Innlemmelsen krever enighet mellom Norge, Island og Liechtenstein, og deretter mellom EFTA-landene og EU.
– Forsinkelser i denne prosessen gjør at Norge med stor sannsynlighet vil bli behandlet som et tredjeland fra årsskiftet. Regjeringen har foreløpig ikke angitt når regelverket kan tre i kraft i Norge, sier Philipson.
Kan allikevel nå norske skogprodukter
At EUDR ikke blir norsk rett ved årsskiftet, innebærer i utgangspunktet at norske skogeiere ikke får de direkte pliktene som ville ha fulgt av en norsk gjennomføring. Dersom norsk tømmer eller treprodukter skal inn på EU-markedet, må imidlertid EU-kunden kunne dokumentere at produktene oppfyller forordningens krav.
Det formelle ansvaret vil normalt ligge hos den EU-etablerte aktøren som først bringer varen inn på EU-markedet. Denne aktøren vil derfor kunne kreve opplysninger fra norske leverandører om blant annet tømmerets opprinnelse, hogstområde, geolokalisering og lovlige produksjon. Kravene når dermed norske leverandører indirekte gjennom kunder i EU.
– For den norske skogsektoren er det derfor viktig å skille mellom det formelle regelverksansvaret og behovet for å levere dokumentasjon. Den norske aktøren som leverer tømmer til EU-markedet vil ikke nødvendigvis være ansvarlig for å registrere en aktsomhetserklæring i EUs informasjonssystem, men opplysninger fra skogeiendommen og hogsten kan være nødvendige for at EU-importøren skal kunne gjøre dette, påpeker Philipson.
Dokumentasjonen må følge tømmeret
Den praktiske utfordringen blir å sikre at informasjon om det konkrete hogstområdet kan kobles til tømmeret gjennom verdikjeden. Dette gjelder særlig når virke fra flere skogeiere samles, mellomlagres eller blandes før eksport. Dersom nødvendig informasjon om opprinnelse og geolokalisering ikke kan videreføres til EU-kunden, kan handelen bli mer administrativt krevende. I ytterste konsekvens kan tømmeret ikke omsettes på EU-markedet, opplyser Philipson.
-For den enkelte skogeier vil forsinkelsen trolig få begrensede praktiske konsekvenser på kort sikt. Det vil sannsynligvis først og fremst være tømmeromsetningsaktører, eksportører og senere ledd i verdikjeden som må sørge for at nødvendig dokumentasjon følger tømmeret fram til EU-markedet. Skogeierens oppgave vil dermed først og fremst være å bidra med korrekte opplysninger om eiendommen og hogstområdet når dette etterspørres. Hvordan dette skal organiseres i praksis, er fortsatt ikke endelig avklart.
Gir ikke full forutsigbarhet
Utsettelsen skaper en krevende overgangsperiode for norske aktører som selger EUDR-relevante produkter til EU, forklarer Philipson.
-Norske eksportører vil måtte tilpasse seg krav fra EU-kunder før norske myndigheter har ferdigstilt nasjonale regler, veiledning og digitale systemer. Det kan innebære mer manuelt arbeid, ulike dokumentasjonskrav fra forskjellige kjøpere og økte kostnader i verdikjeden.
NORSKOG mener derfor at myndighetene nå må prioritere tydelige avklaringer og praktiske løsninger for norske skogeiere og skogbrukssektoren, og at eksisterende norske skogdata og sporbarhetssystemer må så langt som mulig brukes som grunnlag.
Skogeiere trenger med andre ord ikke å registrere seg i EUs informasjonssystem eller foreta nye EUDR-tiltak på egen hånd nå. De bør likevel være forberedt på at endringer kan tilkomme. Norges status som tredjeland under EUDR vil i utgangspunktet bare få betydning for varer som eksporteres til EU. Omsetningen av tømmer og andre treprodukter på det norske markedet vil derfor ikke bli direkte berørt.
NORSKOG samarbeider nå med aktører i hele skog- og treverdikjeden for å bidra til praktiske og effektive løsninger før EUDR-regelverket begynner å gjelde i EU.
– I løpet av høsten vil vi videreføre dialogen med norske myndigheter og arbeide for raske avklaringer, god systemstøtte og en gjennomføring som ikke påfører skogeiere og næringen unødvendige administrative byrder. Samtidig følger vi utviklingen i EU og EØS tett og vil holde medlemmene våre løpende oppdatert om hva endringene betyr i praksis, avslutter Philipson.