EU-kommisjonen har i dag foreslått å utsette gjennomføringen av avskogingsforordningen med tolv måneder. Forslaget må godkjennes av EU-parlamentet og rådet, men det er grunn til å tro at utsettelsen vil bli godkjent.
-Dette er svært gode nyheter, som en hel verdikjede vil bli lettet over, sier Anne Delphin, næringspolitisk rådgiver i NORSKOG. Det har vært vanskelig å se hvordan gjennomføringen av regelverket skulle la seg gjøre i praksis. En utsettelse vil gi aktørene bedre tid til å tilpasse seg.
NORSKOGS og flere andre aktørers syn på gjennomføringen av avskogingsdirektivet ble kjent gjennom et oppslag i Dagens Næringsliv 30. september. Artikkelen kan leses her: Nye EU-krav truer skog- og treindustrien – milliarder i spill | DN (for abonnenter)
-Samtidig er en utsettelse bare en utsettelse. Nå må vi sammen med norske myndigheter få på plass viktige avklaringer av hvordan regelverket skal forstås og gjennomføres i Norge. I vår uttalelse til EØS-utvalgets utredning har vi foreslått å etablere et eget EØS-forum for saker som berører jord- og skogbruksnæringene spesielt. Denne saken viser med all tydelighet at det er behov for et slikt forum, sier Delphin.
Om avskogingsforordningen
Avskogingsforordningen trådte i kraft i EU i juni 2023. Formålet er å hindre at EUs handel med visse produkter bidrar til avskoging eller skogforringelse globalt. Tømmer og treprodukter som stammer fra skog som har blitt konvertert til jordbruksareal blir forbudt å plassere på EUs indre marked. Selv om formålet primært er å hindre avskoging av tropisk regnskog, gjøres reglene gjeldende for EUs handel med alle land, inklusive de europeiske landene selv.
Frem til norske myndigheter har vurdert om regelverket skal innføres i Norge som følge av EØS-avtalen, vil reglene kun gjelde for virksomheter som eksporterer de aktuelle produktene til EU. Dersom Norge innlemmer forordningen i norsk regelverk, enten helt eller delvis, vil reglene også gjelde for innenlands omsetning og ved import.
For å sikre at de definerte varegruppene ikke stammer fra areal som er avskoget, må produkter som omfattes av regelverket oppfylle strenge krav til dokumentasjon. Dette innebærer blant annet at geolokasjon for hvor tømmer er hugget skal oppgis og følge trevirket fra tømmer til ferdig produkt.
Hvem rammes?
Ifølge en utredning fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet eksporterte 4900 virksomheter varer i råvarekategorien «tre og treprodukter» i perioden 2019 til 2023. Det er disse virksomhetene som potensielt kan rammes av dokumentasjonskravene i forordningen. Ved en eventuell innlemmelse i norsk regelverk kan tallet være så høyt som 14 000 virksomheter.
Regelverket definerer avskoging i denne sammenhengen som konvertering av skog til jordbruksformål. All annen avskoging. til f.eks. bygging av veger, infrastruktur og bebygde arealer er holdt utenom regelverket.
Dersom regelverket blir ansett å være innenfor EØS-avtalens virkeområde må det også innføres i Norge. Dette er nå til vurdering i regjeringsapparatet. Tømmer og treprodukter er omfattet av EØS-avtalen, og det er derfor svært sannsynlig at denne delen av forordningen må innlemmes i norsk rett. Når dette er på plass, må norske myndigheter håndheve reglene også ved innenlands handel og ved import til Norge.
Når regelverket blir innlemmet i norsk regelverk vil kravet om aktsomhetssystem også gjelde for innenlands handel. Direktoratene antar at om lag 14 000 virksomheter og forhandlere vil måtte innrette seg etter regelverket.
Kostnader og konsekvenser
EU har anslått en engangskostnad på 5 000- 90 000 euro for virksomheter ved å opprette et aktsomhetssystem som oppfyller forordningens krav. Hvis man tar utgangspunkt i 4900 foretak som eksporterer varer under råvaregruppe tre, vil dette ifølge direktoratene utgjøre en kostnad på mellom 24 og 441 millioner euro (288 mill. til 5,3 mrd. NOK ved kurs på 12). Samlet årlig eksportverdi fra verdikjeden for tømmer- og treprodukter er til sammenligning på om lag 20 milliarder kroner.
I tillegg til bortfall av det anslåtte volumet på 580 000 m3, kommer tømmer som eventuelt blir forbudt å omsette som følge av skogforringelse. Skogforringelse defineres i regelverket som skogsdrift som innebærer omforming av visse skogtyper til andre skogtyper, blant annet omforming av primærskog (primary forest) til plantasjeskog (plantation forest) og omforming av naturlig forynget skog (naturally regenerating forest) til plantasjeskog.
– Denne inndelingen i skogtyper harmonerer ikke med hvordan vi klassifiserer skog i Norge, og det er stor usikkerhet knyttet til hvordan regelverket vil bli praktisert av EU på dette området. Direktoratene har heller ikke gjort noen beregning av hvor stort omfang dette kan ha i Norge, påpeker Delphin.
Det nye regelverket inneholder detaljerte regler for myndighetenes kontroll med at regelverket blir fulgt. Ved innlemmelse av regelverket for tømmer- og treprodukter har de to direktoratene til sammen beregnet et behov for 17-25 ekstra årsverk. Ved full innlemmelse av forordningen for alle råvaregruppene vil behovet være på 27-43 ekstra årsverk.