For andre gang siden forordningen ble vedtatt i juni 2023, ligger nå en mulig utsettelse av EUs avskogingsforordning (EUDR) på bordet. Denne gangen med et noe annet innhold enn den ettårige utsettelsen som ble vedtatt i 2024.
Etter å ha varslet en mulig utsettelse tidligere i september, har EU-kommisjonen nå formelt lagt frem et forslag – som på overflaten kan fremstå som en forenkling av regelverket.
– NORSKOG vurderer imidlertid at de foreslåtte endringene i realiteten først og fremst innebærer forenklinger for EU selv og det europeiske informasjonssystemet, snarere enn for europeiske skogeiere og næringsliv, sier Sara Philipson, næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.
Overgangsperiode for mikro- og småbedrifter
Forslaget, som ble formelt fremlagt 21. oktober, innebærer en utsettelse for mikro- og småbedrifter (SMB), en overgangsperiode på seks måneder for øvrige aktører, samt enkelte forenklinger rettet mot to hovedgrupper av markedsaktører.
– Det er imidlertid viktig å understreke at dette foreløpig kun er et forslag. Før eventuelle endringer kan tre i kraft, må forslaget behandles og godkjennes av både Rådet og Europaparlamentet, opplyser Philipson.
For SMB aktørene, som opprinnelig skulle omfattes av regelverket fra juni 2026, foreslås ikrafttredelsen utsatt til desember 2026.
– For mellomstore og store virksomheter er ikrafttredelsesdatoen fortsatt 30. desember 2025. Her er det allikevel verdt å merke seg at det innføres en overgangsperiode på seks måneder for å sikre en gradvis innfasing av informasjonssystemet. Dette skal ifølge Kommisjonen gi virksomhetene tid til å teste og tilpasse sine systemer frem til juni 2026, påpeker Philipson.
- Les NORSKOGs høringssvar til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen her.
- Les mer om utsettelsen og forenklingen av avskogingsforordningen her.
Hvem omfattes og hva endres?
I tillegg til utsettelsen for mikro- og småbedrifter (SMB) fremmer Kommisjonens forslag også målrettede forenklinger rettet mot to hovedgrupper:
- Downstream operators – aktører som befinner seg i et senere ledd av verdikjeden, og som plasserer bearbeidede produkter på markedet som inneholder råvarer omfattet av EUDR.
- Mikro- og små primæroperatører i lavrisikoland – fysiske personer eller små foretak som selv produserer de aktuelle råvarene.
Skillet mellom upstream og downstream operators er tydeliggjort i Kommisjonens forslag, opplyser Philipson.
– En upstream operator defineres som aktøren som først plasserer et relevant produkt på EU-markedet eller eksporterer det. En slik aktør vil ha det fulle ansvar for aktsomhetsvurdering i – inkludert sporbarhet, risikoanalyse og dokumentasjon på at produktet ikke bidrar til avskoging. En downstream operator er aktøren som foredler råvarer eller produkter som allerede er plassert på markedet, og gjør bearbeidede varer tilgjengelige etter første markedsadgang.
I det oppdaterte forslaget vil aktører som håndterer produkter etter første markedsintroduksjon (for eksempel industri, foredlingsbedrifter og sagbruk), få reduserte forpliktelser.
– Disse downstream aktørene skal ikke lenger levere egne aktsomhetserklæringer, men må kunne vise til referansenummer fra den opprinnelige erklæringen. Siden disse referansenumrene må følge produktene gjennom hele verdikjeden, vil det imidlertid sannsynligvis være behov for egne systemer for registrering og sporbarhet. Dette innebærer at de foreslåtte «forenklingene» i praksis neppe vil redusere de administrative byrdene for aktørene, forklarer Philipson.
Foreløpig er mye både uklart og usikkert – ikke minst hvordan norske myndigheter vil velge å tolke og oversette EUs tekniske definisjoner til praktisk gjennomføring i Norge.
Forenklede krav for mikro- og små primæroperatører
I norsk kontekst vil skogeier typisk regnes som primærprodusent (upstream operator), og omfattes av kategorien mikro- og små primæroperatører i lavrisikoland.
Forslaget innebærer at disse aktørene ikke lenger skal levere fullstendige aktsomhetserklæringer for hver forsendelse, men i stedet sende inn en forenklet erklæring, opplyser Philipson.
– Denne erklæringen skal ifølge forslaget kun sendes inn én gang i EUDR-IT-systemet og deretter kun oppdateres dersom informasjonen endres. Dersom de nødvendige data allerede finnes i et nasjonalt register, skal operatøren i utgangspunktet ikke behøve å foreta seg noe selv. Det er imidlertid fortsatt mange uklarheter knyttet til hvordan dette faktisk skal fungere i praksis, inkludert spørsmål om rettslig ansvar og datatilgang mellom systemene. Slik NORSKOG ser det vil den foreslåtte forenklingen ikke redusere kompleksiteten eller den administrative belastningen i tilstrekkelig grad.
Hva betyr dette for norske skogeiere?
Selv om skogeier formelt omfattes av definisjonen av mikro- og små primæroperatører, vil det i praksis trolig være skogeierandelslagene som håndterer rapporteringen. De vil kunne sende inn erklæringer på vegne av sine medlemmer gjennom allerede etablerte systemer.
Dette betyr at skogeier i stor grad vil slippe de mest krevende administrative forpliktelsene, mens andelslaget vil ha hovedansvaret for innrapportering i EUs informasjonssystem.
– Så er det verdt å merke seg at det fortsatt gjenstår flere enkelte uklarheter. Det er for eksempel uklart hvilke typer justeringer som må rapporteres inn på nytt – noe som vil ha stor betydning for hvor mye de nye reglene faktisk reduserer den administrative byrden. NORSKOG vil følge arbeidet med ikraftsettelsen av avskogingsforordningen tett i tiden fremover, ikke minst gjennom vårt medlemskap i CEPF, avslutter Philipson.