For andre gang siden forordningen ble vedtatt i juni 2023, ligger det nå et forslag om endringer i EUs avskogingsforordning (EUDR) på bordet. Denne gangen med et noe annet innhold enn den ettårige utsettelsen som ble vedtatt i 2024.
Etter å ha varslet om en mulig utsettelse tidligere i september, har EU-kommisjonen nå i oktober lagt frem et nytt forslag som kort oppsummert innebærer utsettelse for mikro- og småbedrifter, en overgangsperiode for øvrige aktører, samt forenklede krav for enkelte grupper.
Forslaget er en del av Kommisjonens arbeid for å redusere administrative byrder og styrke konkurranseevnen i det indre markedet. Men først og fremst handler det trolig om å begrense antallet interaksjoner med EUs informasjonssystem, for å avlaste det og sikre at det faktisk kan håndtere den omfattende innrapporteringen som vil komme.
– Dette er likevel kun et forslag, understreker Sara Philipson, næringspolitisk rådgiver i NORSKOG. Før eventuelle endringer kan tre i kraft, må det behandles og godkjennes av både Rådet og Europaparlamentet.
Samtidig peker Philipson på at det fortsatt er betydelig juridisk uklarhet, en uforholdsmessig administrativ byrde og utfordrende tidsrammer for implementering.
Overgangsperiode og utsettelse for mikro- og småbedrifter
Forslaget innebærer at mikro- og småbedrifter, som opprinnelig skulle omfattes av regelverket fra 30. juni 2026, får utsatt ikrafttredelse til 30. desember 2026.
For mellomstore og store virksomheter beholdes ikrafttredelsesdatoen 30. desember 2025, men med en overgangsperiode på seks måneder for å sikre en gradvis innfasing av EUs informasjonssystem. Denne perioden skal ifølge Kommisjonen gi aktørene tid til å teste og tilpasse sine systemer frem til 30. juni 2026.
Når det gjelder pliktene til kompetente myndigheter til å gjennomføre kontroller og tiltak, trer disse i kraft fra 30. juni 2026 – og fra 30. desember 2026 for mikro- og småbedrifter. Dersom myndighetene oppdager manglende etterlevelse før reglene trer i kraft, kan de sende varsel sammen med anbefalinger for hvordan aktørene kan oppnå etterlevelse av regelverket.
Hvem omfattes og hva endres?
Kommisjonens forslag introduserer to nye definisjoner og målrettede forenklinger for tre grupper av markedsaktører:
- Mikro- og små primærprodusenter – fysiske personer eller små foretak som selv produserer de aktuelle råvarene, og som er etablert i et land klassifisert som lavrisiko.
- Nedstrøms virksomheter – aktører som videreforedler produkter som allerede er plassert på markedet, og som enten er dekket av en aktsomhetsvurdering eller en forenklet erklæring. Dette gjelder råvarer eller produkter som skifter varekode etter bearbeiding.
- Forhandlere, som videreformidler produkter uten å endre dem.
Forenklede krav for mikro- og små primærprodusenter
I norsk kontekst vil skogeier normalt regnes som virksomhet (oppstrøms), altså den aktøren som først plasserer relevante råvarer eller produkter på markedet, eller eksporterer dem. I Kommisjonens forslag introduseres det nå en ny underkategori av virksomhet, kalt «mikro- og små primærprodusenter», som omfatter nær sagt alle bønder og skogeiere i Europa. Skogeiere i Norge vil typisk falle inn under denne kategorien.
Disse aktørene skal ikke lenger levere fullstendige aktsomhetserklæringer (due diligence statements, DDS) for hver forsendelse. I stedet skal de sende inn en forenklet erklæring i EUs informasjonssystem (EUDR-IT).
Denne erklæringen skal kun sendes inn én gang, og bare oppdateres ved endringer i informasjonen.
Hva som regnes som en endring er fortsatt uklart, men det vil trolig omfatte tilfeller der skogeieren kjøper ny skog, selger eller avvikler eiendom, eller når det skjer vesentlige endringer i de opplysningene som tidligere er gitt i erklæringen.
Videre foreslår Kommisjonen at kravet om geolokalisering kan erstattes med postadresse for de arealene hvor de relevante råvarene er produsert.
Etter at erklæringen er sendt inn, vil aktøren motta et referansenummer som skal følge råvaren eller produktet gjennom hele verdikjeden for å sikre sporbarhet.
Det er alltid den virksomheten som først plasserer et produkt på EU-markedet eller eksporterer det, som har det fulle ansvaret for at produktet er avskogingsfritt og i samsvar med forordningens krav.
Forenklede krav for nedstrøms virksomheter og forhandlere
For disse aktørene, som befinner seg i et senere ledd av verdikjeden, foreslås forenklede forpliktelser. De skal ikke lenger levere egne aktsomhetserklæringer (DDS), men i stedet samle inn og videreformidle referansenummer som skal følge råvaren eller produktet gjennom hele verdikjeden for å sikre sporbarhet.
I norsk sammenheng vil sagbruk, industri og andre videreforedlingsaktører normalt regnes som nedstrøms virksomheter, mens skogeierandelslag vil klassifiseres som forhandlere.
Det er likevel viktig å være oppmerksom på at rollene kan variere, avhengig av eierskapet på det tidspunktet produktet omsettes for første gang. Dette er avgjørende for hvordan aktørene klassifiseres i henhold til regelverket.
Autorisert representant
Virksomheter, inkludert mikro- og små primærprodusenter, kan utnevne en autorisert representant til å sende inn erklæringer på deres vegne. Ansvarsforholdet endres imidlertid ikke, det er fortsatt virksomheten selv som er ansvarlig for at produktet er avskogingsfritt og i tråd med regelverket.
I Norge vil det sannsynligvis være skogeierandelslagene som med mandat fra skogeiere vil håndtere innrapporteringen og sende inn erklæringer på vegne av sine medlemmer.
Hva mener NORSKOG?
NORSKOG vurderer at de foreslåtte endringene ikke i tilstrekkelig grad reduserer kompleksiteten eller den administrative belastningen.
– De foreslåtte «forenklingene» vil i realiteten først og fremst innebære lettelser for EU og informasjonssystemet, snarere enn for aktørene i skogbruket, sier Philipson.
Forslaget, slik det står nå, reflekterer ikke i tilstrekkelig grad markedsrealiteten, der små og store aktører er tett integrert i verdikjeden. Alle aktører, uavhengig av størrelse, må fortsatt sikre full sporbarhet ved å samle inn og overføre referansenummer og aktsomhetserklæringer (DDS). Ulike ikrafttredelsesdatoer for store og små selskaper fremstår derfor som illusoriske, ettersom hele verdikjeden må tilpasse seg samtidig.
I tillegg er det fortsatt uklarheter knyttet til rettslig ansvar, datatilgang mellom systemer, og hvordan sporbarheten gjennom verdikjeden faktisk skal fungere i praksis. Disse forholdene bidrar til usikkerhet både for markedsaktører og for myndighetene som skal håndheve regelverket.
NORSKOG følger nå prosessen tett gjennom blant annet vårt medlemskap i CEPF, som sammen med 19 andre organisasjoner har oppfordret Kommisjonen til å «stoppe klokken», altså pause implementeringen, for å sikre en grundig vurdering av konsekvensene før forordningen trer i kraft.