Flere nye regelverk fra EU vil kunne få stor betydning for skog og skogbruk i Norge. NORSKOG følger arbeidet med regelverkene tett. Nylig gikk turen til Brussel for flere møter hvor regelverkenes betydning for skogbruk sto på agendaen.
Selv om Norge står utenfor EU, er vi bundet av EØS-avtalen. Dette betyr at en stor andel av regelverket som vedtas i EU, også må innføres i Norge. For skognæringen er de mest aktuelle regelverkene akkurat nå avskogingsforordningen – som allerede er vedtatt – og klimaregelverket for skog- og arealbrukssektoren.
– Den nye EU-kommisjonen tiltrådte 1. desember i fjor. Det er dermed fortsatt mye som kan skje på regelverksfronten fremover. Det er viktig at vi følger utviklingen i Brussel tettere enn vi har gjort tidligere, og forsøker å påvirke på et tidligere stadium, sier næringspolitisk rådgiver Anne Delphin, som tidligere denne måneden tok turen til Brussel.
Stor betydning
At utviklingen av regelverk i EU får stor betydning for Norge ble tydelig illustrert tidligere i vinter, da uenighet om innlemmelse av blant annet fornybardirektivet var bakgrunnen for at Senterpartiet valgte å gå ut av regjering.
– Det som kom lite fram i denne debatten var at fornybardirektivet også stiller krav til opprinnelsen til skogsbiomasse som skal inngå i energiproduksjon
. Det er også vedtatt en ny versjon av dette direktivet i 2023, som stiller enda mer spesifikke krav til opprinnelsen til energivirket, og som får enda større betydning for skogbruket.. Når regjeringen valgte å innlemme fornybardirektivet betyr det at også disse nye kravene vil bli gjeldende i Norge, forklarer Delphin
Flere under behandling
I tillegg til fornybardirektivet jobber kommisjonen med et regelverk for sertifisering av karbonopptak i skog, som kan få betydning for utviklingen av et marked for karbonkreditter fra skog også i Norge. Hvor interessant et marked for karbonkreditter vil bli for skogeierne vil påvirkes av hvordan disse reglene blir utformet. Det finnes også andre regelverk som er under behandling – blant annet en forordning om skogovervåking.
– Sistnevnte handler om hvordan landene skal samle inn, dele og rapportere skogdata – ikke minst til EU-kommisjonen. Et annet regelverk, som har fått lite oppmerksomhet, men som vil få stor betydning, gjelder handel med skogformeringsmateriale – altså skogfrø, planter og stiklinger. Dette er også noe vi i Norge sannsynligvis vil måtte forholde oss mer til fremover, sier Delphin.
I tillegg til regelverksprosessene skjer det også andre ting i EU som kan påvirke norsk skogbruk indirekte.
– EU presenterte sin skogstrategi for noen år siden, og har også en bioøkonomistrategi som nå skal revideres. Begge disse dokumentene legger klare føringer for politikk og utvikling på området i EU – og Norge lar seg gjerne inspirere, sier Delphin.
Avskogingsforordningen
Et annet viktig regelverk som opptar mange av skogeierorganisasjonene i Europa er avskogingsforordningen. Dette regelverket ble vedtatt i 2022 og får virkning for alle som skal plassere tømmer eller treprodukter på EU-markedet fra neste år.
Selv om avskogingsforordningen primært skal hindre avskoging i tropiske strøk, vil den også legge begrensninger på blant annet nydyrking og beiterydding i Norge. I et land med lite dyrket mark fra før, og behov for en viss grad av strukturrasjonalisering er det ikke unaturlig at det skjer noe avskoging til jordbruksformål. Dette tar imidlertid ikke regelverket høyde for.
De omfattende kravene til dokumentasjon av opprinnelsen til tømmer og trevirke er også problematisk for skogeierne. Akkurat som i Norge er skogen i Europa fordelt på svært mange små eiendommer. Det er krevende for mange skogeiere å forholde seg til dette omstendelige og byråkratiske regelverket. Det pågår et intenst påvirkningsarbeid for å forsøke å få på plass forenklinger, forteller Delphin.
Jobber for samme sak
Hovedformålet med NORSKOGs tur til Brussel var et besøk til Confederation of European Forest Owners (CEPF), den europeiske skogeierorganisasjonen.
– CEFP representerer europeiske skogeiere på EU-nivå. CEPF jobber hovedsakelig med å ivareta skogeiernes interesser i EU-relatert politikk og regelverk, og har 26 medlemsorganisasjoner fra 22 land. Organisasjonen jobber i stor grad for de samme sakene som NORSKOG: Bærekraftig skogbruk, vern om privat eiendomsrett og ivaretakelse av økonomiske interesser i skogsektoren.
I fjor høst søkte NORSKOG om medlemskap i CEPF, og vil etter alt å dømme bli tatt opp som medlem på generalforsamlingen i Toscana i slutten av mai.
– Løses best lokalt
-På agendaen for møtet sto blant annet en skogkveld med inviterte EU-politikere og representanter fra ulike lands delegasjoner med ansvar for landbruk og skogbruk. Møtet ble arrangert som en mottakelse under tittelen “My Forest, Our Future”.
– Her presenterte fire skogeiere fra ulike deler av Europa sine skogeiendommer og utfordringer. Det samlede budskapet til skogeierne var klart: Nasjonale tilpasninger er helt nødvendige. Det finnes ingen løsning som passer alle, derfor må man la medlemslandene og skogeierne få tillit til å håndtere skogen på en god måte. De fleste utfordringene løses best lokalt.
-Jeg tror regelverksutviklingen i EU vil påvirke rammebetingelsene for skogbruket her i Norge minst like mye som den nasjonale politikken i åra framover, NORSKOG ser frem til å engasjere seg i CEPFs arbeid, og ikke minst til å følge EUs arbeid med regelverk som påvirker næringen vår videre, avslutter Delphin.