Hvordan balanserer vi behovet for mer fornybar energi mot hensynet til skog, natur og langsiktige ressurser? Det var hovedspørsmålet da Naturviterne, NORSKOG, Statskog, Skognæringa Kyst, Zero og WoodWorks inviterte til frokostseminar.
I dag møttes forskere, forvaltning, næring og politikere til frokostseminar på Mesh i Oslo. Tema for dagen var samspillet mellom naturhensyn, skog og arealbruk og energiproduksjon.
Seminaret ble avsluttet av debatt, hvor NORSKOGs administrerende direktør Arne Rørå deltok.
– Vi må legge til grunn at vi trenger mer landbasert energiproduksjon, og en omstilling fra svart til grønt karbon – hvor skogen er vår viktigste kilde. Etterspørselen etter tømmer vil øke globalt. Hver kubikkmeter vi ikke produserer i Norge, vil dermed bli erstattet av mer klimabelastende materialer. Derfor må vi beskytte de mest produktive skogarealene, sa Rørå fra scenen.
Berører mange interesser
Morten Wedege, forbundsleder i Naturviterne, var konferansier for dagen.
Det som skjer med skogen berører svært mange områder: klimautslipp og klimaopptak, naturmangfold og rødlista, fornybare produkter og tilgang på materialer til å bygge hus. Skogen er også arena for friluftsliv, rekreasjon og arbeidshverdag for mange, understreket Wedege når han ønsket velkommen.
– For dem som lever av skogen og tilbringer store deler av arbeidshverdagen der, er spørsmålet om hvordan vi bruker skogarealene våre avgjørende. Det berører mange interesser og mange mennesker, påpekte Wedege.
Trakk opp det store bildet
Professor Vigdis Vandvik fra Universitetet i Bergen var første foredragsholder ut, og innledet med å trekke opp det store bildet. Vandvik minnet om at Norge er en global karbonlagringsstormakt, med uforholdsmessig store karbonlagre i jord og vegetasjon sett i forhold til landarealet.
– Tre av de fem viktigste tiltakene for å stoppe klimaendringene handler om natur og arealbruk, understreket Vandvik fra scenen.
Samtidig minnet Vandvik om at norsk natur under press: Rundt 5000 arter står på rødlista, og arealbruk og arealendringer er den største trusselen. Selv om utbygging er den mest synlige påvirkningen, er også skogbruk en betydelig faktor – særlig for arter knyttet til gammel skog og død ved.
Naturindeksen for Norge ligger samlet sett på rundt 0,5 på en skala fra 0 til 1. Det betyr at norsk natur er i middels tilstand, og langt fra intakt, påpekte Vandvik, som minnet om at utbygging er den største enkelttrusselen mot naturmangfold.
– Men skogbruk er trussel nummer to. Mange arter er knyttet til gammel skog og død ved, og disse miljøene forsvinner ved hogst.
Avslutningsvis understreket Vandvik at vi må klare å ha flere hensyn i hodet samtidig:
-Vi må opprettholde skogareal, forbedre økologisk tilstand, skjerme de viktigste naturarealene og tenke flerbruk av arealer. Det krever kunnskap, gode kartverktøy og systemer som sikrer at denne kunnskapen faktisk brukes.
Synkende – men fortsatt positiv – tilvekst
Bjørn Håvard Evjen, divisjonsdirektør i NIBIO, ga deltakerne et innblikk i flere hundre år med norsk skoghistorie. Etter kraftig overhogst fram mot 1900-tallet har det stående volumet i norske skoger økt kraftig.
– Skogarealet i Norge har likevel blitt noe redusert. Nedbyggingen skjer hovedsakelig på høyt produktive arealer nær bebyggelse og infrastruktur, mens ny skog ofte etableres på mindre produktive arealer høyere i terrenget. Nettoeffekten er derfor større enn tallene alene kan indikere, forklarte Evjen.
– Skogen er fortsatt et betydelig karbonopptak i Norges klimagassregnskap, men årlig karbonbinding har flatet noe ut. Dette mønsteret ser vi i hele Europa.
Avslutningsvis trakk Evjen frem nye verktøy, blant annet en kartbasert klimagasskalkulator utviklet sammen med Miljødirektoratet.
– Dette verktøyet gjør det mulig å beregne effekter av arealendringer på fem, tjue og syttifem års sikt, og vil være et viktig bidrag til mer kunnskapsbaserte beslutninger fremover, påpekte Evjen.
Brett Sandercock, seniorforsker ved NINA, presenterte til slutt funn fra FIREPLUG-prosjektet, som har analysert arealbruk og naturpåvirkning fra ulike former for fornybar energiproduksjon.
Et hovedfunn er at sol- og vindkraft har lav energitetthet og derfor krever store arealer. Hvor anleggene plasseres, er avgjørende for konsekvensene, påpekte Sandercock.
Sandercocks analyser viser at tap av natur og habitat er den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold. Vannkraft påvirker særlig ferskvannssystemer, mens vindkraft og kraftlinjer har betydelige effekter på fugl og pattedyr. Karbonrike biotoper som myr og skog gir store utslipp dersom de bygges ned.
– Vi har utviklet metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealendringer knyttet til energiprosjekter, inkludert utslipp av CO₂ og metan fra myr. Disse effektene kan i noen tilfeller være betydelige og vare over lang tid. Et viktig poeng er også at lokalisering betyr alt – samme type energiprosjekt kan ha svært ulike konsekvenser avhengig av hvor det plasseres, avsluttet Sandercock.
Rammene må settes politisk
I den avsluttende debatten møttes statssekretær Kristoffer André Hansen (Ap), stortingsrepresentant Marius Dalin (MDG) og Rørå.
Marius Dalin, stortingsrepresentant, Miljøpartiet De Grønne, Arne Rørå, administrerende direktør, NORSKOG. Foto: NORSKOG.
Panelet var samstemte om at Norge trenger mer fornybar energi for å redusere bruken av fossil energi. Uenigheten handlet i større grad om hvor, hvordan og i hvilket tempo.
I sine kommentarer understreket Rørå skogens rolle som fornybar råvare:
– Hver kubikkmeter tømmer vi ikke produserer i Norge, blir i praksis erstattet av mer klimabelastende materialer, sa han, og argumenterte for at de mest produktive skogarealene må skjermes mot nedbygging.
Rørå var også tydelig på at den enkelte skogeier ikke skal måtte ta samfunnsansvaret alene.
– Rammene må settes politisk, og da må konsekvensene for tømmerproduksjon og ressursgrunnlaget synliggjøres tydelig i alt av beslutningsgrunnlag, oppfordret Rørå.
Dalin fulgte opp Rørås oppfordring ved å peke på grå arealer som førstevalg for energiproduksjon:
– Produksjonsskog bør få være produksjonsskog. Hvis vi bygger den ned, øker presset på naturskog som heller burde vært vernet, sa han.
Statssekretær Hansen var tydelig på at klima- og naturkrisen må løses samtidig.
– Svaret på om vi trenger mer fornybar energi er ja, men det kan ikke være den eneste løsningen. Vi må også bruke havvind, energieffektivisering og samarbeid med andre land. Vi trenger nok kraft til industrien og til å løse klimakrisen, men uten å forsterke naturkrisen, understreket Hansen avslutningsvis.
NORSKOG takker alle som deltok på arrangementet!
