Landbruks- og matminister Geir Pollestad og klima- og miljøminister Tore O. Sandvik inviterte tirsdag 12. november til møte i Dialogforum for skog- og trenæringen. På møtet oppfordret NORSKOG til avklaring av en rekke viktige spørsmål om klimatiltak i skog- og arealbrukssektoren.
Hovedfokus for møtet var det pågående arbeidet med regjeringens klimamelding, som skal presenteres våren 2025. I Hurdalsplattformen har regjeringen satt mål om å bruke skogen aktivt som en sentral del av klimapolitikken og å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur.
I møtet presenterte derfor NORSKOG sammen med flere organisasjoner i skog- og trenæringen en rekke konkrete forslag til hvordan skog og treprodukter i større grad kan tas i bruk i klimaarbeidet.
Les innspillsnotatet om skogtiltak i klimameldingen i sin helhet HER.
– Den senere tiden har flere aviser hatt oppslag om at opptaket av CO2 i norsk skog går ned, samtidig som nedbygging av skog og annen natur øker, og dermed bidrar til større utslipp fra arealene. I sum er dette en uheldig utvikling, som ikke er i tråd med viktige politiske målsettinger, påpeker Anne G. Delphin, næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.
Behov for avklaringer
På møtet var hovedbudskapet til de to ministerne næringens behov for at den kommende klimameldingen avklarer en rekke viktige spørsmål om klimatiltak i skog, som vil legge retningen for skogens rolle i klimakampen i mange tiår framover.
– Vi håper at regjeringen nå gjør alvor av sine ambisjoner i Hurdalsplattformen og staker ut en kurs der dette potensialet utnyttes bedre enn i dag. Her må vi evne å tenke langsiktig, og ikke se oss blinde på kortsiktige målhorisonter i klimapolitikken.
-I klimapolitikken flyttes målene fem år av gangen. Dette kan gjøre at klimatiltak i forvaltet skog ikke alltid fremstår like interessante. Fordi skog vokser sakte vil de ikke kunne bidra mye på så kort sikt som 2030 eller 2035, men de vil kunne ha stor betydning i det lange løp. For å gi effekt i det lange løpet, må derfor tiltak settes inn snarest, sier Delphin.
Må ivareta fremtidig karbonopptak
Det mest langsiktige målet vi har i klimapolitikken er for 2050, som snart bare er 25 år til. Dette tidsperspektivet blir for kort for skog som vokser sakte, men skogen er allikevel et svært viktig verktøy, påpeker NORSKOGs skogsjef Even Bergseng, som representerte NORSKOG på gårdagens møte sammen med næringspolitisk sjef Benthe E. Løvenskiold.
Organisasjonene som deltok ba om at regjeringen prioriterer klimatiltak som bidrar til aktivitet, verdiskaping og substitusjon i den kommende klimameldingen. Eksempler på slike tiltak er ungskogpleie, planting av skog på nye arealer, å øke innenlands foredling av tre, klimatilpasning og skadeforebygging i skogen, gjødsling av skog og skogplanteforedling.
-Ved ungskogpleie vil både regulering av antall trær og treslagsblandingen gi høyere produksjon på arealet og dermed bidra til økt karbonopptak i skogen. Ungskogpleie gjør skogen mer klimarobust og gir flere valgmuligheter for framtidig hogstform. Ungskogpleie vil også bidra til bedre kvalitet på trevirket, slik at andelen som kan brukes til langlevde treprodukter øker, fortalte Bergseng.
Det ytes tilskudd til ungskogpleie i dag, men det er et stort etterslep av arealer med behov for tiltak. Økte tilskuddsrammer kan trolig bidra til at etterslepet reduseres, påpekte Bergseng i møtet.
– For vår næring er det viktig å opprettholde skogarealet i Norge. En reduksjon i omdisponeringen av skog til andre formål er viktig for å forhindre umiddelbare utslipp, ivareta skogressursene og framtidig karbonopptak. Redusert avskoging gir umiddelbar og stor effekt, og vil ha vesentlig betydning for måloppnåelsen i 2030 og 2035, avslutter Bergseng.
Fakta om skog og klimatiltak:
- Klimakur 2030 identifiserte en rekke tiltak i forvaltet skog som kan bidra med betydelige meropptak av CO2. Både opptakspotensiale, kostnader og andre virkninger av tiltakene ble grundig beskrevet i rapporten. I den forrige klimameldingen (Meld. St. 13 (2020-2221) ble en del av disse tiltakene pekt ut som særlig aktuelle.
- Tiltakene i den forrige klimameldingen hadde et samlet opptakspotensiale på ca. 6,5-8 millioner tonn CO2 årlig mot 2100.
- Miljødirektoratet og Klimautvalget 2050 har i hhv. rapport «Et 2035-bidrag som sikrer omstilling» (M2625) og NOU 2023:25 anbefalt at det settes separate mål for hver av underkategoriene i skog- og arealbrukssektoren.
- Norge meldte i 2022 inn til Parisavtalen at såkalte «addisjonelle skogtiltak» – altså tiltak i skog som går ut over det man normalt gjør i skogen – skal telle mot Norges innmeldte klimamål. Allikevel er det ennå ikke avklart hvilke tiltak dette skal være og hvordan de skal regnes inn mot målet.