Denne uken ble sluttrapporten fra EcoForest-prosjektet presentert på Sentralen i Oslo.
– Prosjektet viser oss at forvaltet skog er rikere enn mange trodde. Allikevel ser vi også at deler av det biologiske mangfoldet, med spesifikke habitatkrav, er helt avhengige av spesielle typer livsmiljøer for å klare seg. Den kunnskapen sammenfaller godt med dagens skogforvaltning, sier NORSKOGs skogsjef Even Bergseng.
EcoForest-prosjektet har sammenliknet tidligere flatehogde skoger med naturskoger som i varierende grad har blitt selektivt hogd tidlig på 1900-tallet. Målet har vært å undersøke langtidseffektene av flatehogst på naturen.
– Prosjektet har gitt oss unike muligheter til å studere hva langtidseffektene av flatehogst på skogene våre faktisk er, og de reelle forskjellene på flatehogd skog og naturskog, sier Bergseng, som også holdt innlegg på Sentralen i går.
Omfattende kunnskapsløft
EcoForest-prosjektet har i perioden 2021–2026 levert et omfattende kunnskapsløft om langtidseffektene av flatehogst på biodiversitet, karbonlagring og økologiske prosesser i norske granskoger.
– Prosjektet er gjennomført i tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, skogbruksnæringen og miljøorganisasjoner, og har skapt en arena for dialog om hvordan vi best kan ivareta både produksjon, naturverdier og klimahensyn, forklarte prosjektleder Håvard Håvard Kauserud ved UiO på gårdagens konferanse.
Bakgrunnen for prosjektet er det økende behovet for kunnskap om hvordan flatehogst påvirker skogens økosystemer på lang sikt. Prosjektet har derfor sammenlignet tolv tidligere flatehogde granskogarealer med tolv naturskogarealer, for å analysere effektene på biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og karbonlagring.
Totalt karbonlager relativt likt
EcoForest-rapporten viser at flatehogst gir langvarige endringer i økosystemene, selv flere tiår etter gjennomført hogst. Naturskogene som ble studert i prosjektet hadde blant annet i snitt nesten tre ganger mer død ved enn de flatehogde skogene, og større variasjon i trestørrelse og lysforhold.
Disse forskjellene viser seg i høyere dekning av karplanter – spesielt blåbær og tyttebær – og flere hullrugende fugler og flaggermus. Samtidig konkluderer prosjektrapporten med at det ikke er betydelige forskjeller i det totale antallet arter – det er selve artssammensetningen som endres etter flatehogst.
Når det gjelder karbonlagring, fant forskerne at det totale karbonlageret er relativt likt mellom de to skogtypene, men fordelt litt ulikt.
Flatehogde skoger har mer karbon lagret i levende trær, mens naturskogene har mer karbon i jord og død ved. Totalt sett er karbonmengden omtrent lik, men fordelingen er altså ulik. Nedbrytningen av død ved går langsommere i naturskogene, slik at karbonet blir lagret lenger, heter det i rapporten.
Må omsettes til praktisk forvaltning
Skogbruk er flerbruk og avveining av flere forskjellige mål, påpeker Bergseng.
– Skogbruk er dermed bærekraft i praksis: Vi har som mål å finne den beste balansen mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Her har skogbruket vært i betydelig utvikling de siste tiårene, og vi tar nå langt bedre miljøhensyn enn på 50-tallet, når den flatehogde skogen som ble undersøkt i dette prosjektet ble plantet. I dag settes det igjen kantsoner, livsløpstrær og døde trær. Skognæringen skal allikevel utvikle seg videre. Da trenger vi enda mer kunnskap – og alle prosjekter som kan fremskaffe dette er bra. Nettopp derfor er NORSKOG svært glade for å ha tatt del i akkurat dette prosjektet.
Bergseng var også tydelig på viktigheten av god dialog mellom skognæringen, forskningsinstitusjonene og miljøorganisasjoner.
– Et viktig resultat fra EcoForest-prosjektet er nettopp den dialogen og de relasjonene som oppstår. Dialog er helt sentralt i demokrati og bærekraft, og da må vi også ha plattformer for å skape denne. Fremover trenger vi flere – og enda mer konstruktive – diskusjoner om hvordan vi skal ta den kunnskapen vi har i bruk. Målet må være at kunnskapen skal omsettes til en praktisk forvaltning som er både miljømessig og økonomisk bærekraftig, avslutter Bergseng.