Landbruks- og matdepartementet sendte nylig flere forslag til endringer i saksbehandlingsreglene i jordskiftelova ut på høring. NORSKOG støtter målet om en enklere og raskere jordskifteprosess, men mener at enkelte av forslagene kan flytte usikkerhet og kostnader over på grunneiere – uten dokumentert gevinst.
– NORSKOG er positive til tiltak som gir kortere saksbehandlingstid og mer forutsigbare prosesser. Men forenkling må ikke bety at usikkerhet og risiko skyves over på skogeieren, sier NORSKOGs næringspolitiske sjef Benthe E. Løvenskiold.
Forutsigbarhet er avgjørende
Jordskifteretten spiller en nøkkelrolle for skogeiere. Avklarte grenser, veiretter og bruksordninger er en forutsetning for å kunne hogge, bygge vei, investere eller selge. Når en sak drar ut i tid, står verdier stille, påpeker NORSKOG i høringssvaret.
Departementet peker i høringsnotatet på at arbeidskultur, ledelse og ressurser er avgjørende for effektiv saksbehandling. Arbeidsgruppen bak forslagene viser til manglende planlegging og saksstyring som de største flaskehalsene – ikke lovverket i seg selv. Tallene i høringsnotatet viser også at saksbehandlingstiden allerede går ned.
Støtter flere av forslagene
NORSKOG støtter flere av de foreslått endringene, inkludert:
- Ny § 6‑25 a om retting av feil ved grensemerking
- Tydeligere hjemmel for planmøte og aktiv saksstyring
- Teknisk saksforberedelse ved teknisk personale
- Klarere regler om forkynning
- Lovfesting av avgjørelsesform ved avvisningskrav
- Adgang til skriftlig behandling når partene er enige
-Disse tiltakene vil etter NORSKOGs vurdering bidra til mer effektive prosesser og bedre forutsigbarhet, understreker NORSKOG i høringssvaret.
Kritisk til å flytte ansvaret for avgrensning av saken
NORSKOG er også kritisk til et par av de foreslåtte endringene, inkludert en endring som innebærer at den som krever sak etter kapittel 4 selv må avgrense saken.
– I skogsaker dukker det ofte opp nye forhold underveis. Man krever sak om én grense, og under oppmålingen viser det seg at en veirett eller en tilstøtende grense henger sammen med den. I dag kan retten ta dette inn i saken. Arbeidsgruppens rapport sier rett ut at forslaget medfører at det ikke lenger vil være mulig å utvide saken til flere problemstillinger eller eiendommer. For skogeieren blir ett problem til to saker, med to gebyrer og to ventetider. Etter NORSKOGs syn er det det motsatte av forenkling, advarer Løvenskiold.
Advarer mot å kreve at merking og måling skal inn i dommen
NORSKOG er særlig kritisk til forslaget om at grensebeskrivelse og måledata skal inn i selve dommen. Departementet erkjenner at det er uklart om endringen gir noen effektiviseringsgevinst, samtidig som den kan svekke grunneiernes klageadgang.
I dag kan feil i måling påklages gjennom jordskifteavgjørelse. Med dom vil tvistelovens regler om ankesum gjelde, og rettsmiddelet snevres inn.
– For en skogeier som mener grensen er målt feil, er dette det eneste reelle vernet. Det finnes ingen statistikk som viser at klagesakene er få. Man bør ikke fjerne en klageadgang på et så tynt grunnlag, sier Løvenskiold.
Forslaget skaper også praktiske problemer. Skal målingen inn i dommen, må ingeniørarbeidet være ferdig før dommen avsies. I konfliktsaker kan dette føre til utsettelser – og i skogbruket kan det få store økonomiske konsekvenser.
– Som sagt støtter NORSKOG målet om en enklere og raskere jordskifteprosess, og flere av forslagene vil bidra positivt. Samtidig advarer vi mot endringer som kan gi økt risiko, svekket klageadgang og større kostnader for skogeiere – særlig forslaget om å ta inn merking og måling i dommen, avslutter Løvenskiold.