I mai i fjor sa flertallet av politikerne i Lørenskog nei til at Losby Bruk fikk bygge fire kilometer skogsvei i Østmarka. Statsforvalteren opphevet tidligere denne måneden kommunens avslag og godkjente byggingen.
Lørenskog-politikerne mente at veien Losby Bruk ønsket å bygge ville være et for stort inngrep i naturen i Østmarka og ødelegge for friluftslivet. Statsforvalteren har allikevel nå opphevet kommunens avslag og godkjent veibyggingen.
I Statsforvalterens vedtak står det at kommunen ikke har vurdert behovet for landbruksfaglige helhetsløsninger riktig. Det påpekes også at det ikke er funnet spesielle miljøverdier i veitraseen som hindrer bygging.
NORSKOG er glade for Statsforvalterens vedtak, og ser dette som en viktig anerkjennelse av skognæringens behov for vei, sier NORSKOGs næringspolitiske sjef Benthe E. Løvenskiold.
– Utbygging av skogsbilveier er avgjørende for mest mulig miljøvennlig drift. Uten veiutbygging blir driften mer ineffektiv og kostnadskrevende, og ikke minst mer avhengig av lang transport i terrenget. Samfunnet forventer at næringen blir enda bedre på tilpasset hogst. Dette ønsker næringen også å levere på, men da er gode skogsbilveier nødvendig, understreker Løvenskiold.
Veibygging et viktig virkemiddel
Erling Bergsaker er skogsjef hos Losby Bruk, og tidligere skogsjef i NORSKOG. I likhet med Løvenskiold er han er tydelig på at veidekning er viktig for å kunne drive hensynsfullt skogbruk.
– I diskusjonen rundt veibyggingen på Losby er det viktig å være klar over at man så langt har hatt tilgang til deler av det aktuelle området fra en vei som kommer inn fra vest. Denne passerer en demning som er for smal for dagens tømmerbiler, og lite egnet for fremtiden. Vi har også basert drift på kjøring på islagte vann og frosne myrer, og det økte behovet vi nå ser for vei er en direkte konsekvens av klimaendringer.
Ifølge Bergsaker må Losby Bruk nå derfor forholde seg til at muligheten for skogsdrift i det aktuelle området som veien skal dekke uten betydelige terrengskader ganske liten.
– Da er situasjonen at vi er nødt til å tilpasse oss klimaendringene, for å kunne drive skogbruk med minst mulig skader. Veibygging er et viktig – og i dette tilfellet helt riktig – virkemiddel i denne situasjonen.
Lettere å ta hensyn
I diskusjonen rundt veibyggingen har også nærheten til tiurleik blitt fremhevet. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt veibyggingen vil påvirke tiurleik er Bergsaker klar på at veien ikke legges over, men i nærheten av, tiurleiken.
– Så vil noen også være kritiske til at vi bygger vei i nærheten en tiurleik. Men vi vil, som vi har vært tydelige på hele veien, ta hensyn her. Jeg vil også hevde at vi lettere kan ta hensyn til tiurleiken med vei enn uten: Med veien kan vi gjennomføre driften på en mer nyansert og helhetlig tilpasset måte. Forbedret tilgjengelighet gjør at vi kan ta ut mindre arealer, og utføre mer skånsomme inngrep hyppigere.
Biologisk mangfold har også vært et argument brukt av de som er kritiske til den kommende veien. Her påpeker Bergsaker at det ikke er registrert spesifikke arter med høy verneverdi som vil rammes av veibyggingen.
– En stor del av veiens dekningsområde ble avvirket i tiårene etter andre verdenskrig. Skogen er dermed i dag tilsvarende 65 – 55 år gammel kulturskog, med relativt få registrerte miljøverdier. Skogen er derimot, gitt alder og treslagsfordeling, egnet for tynning og etter hvert lukket hogst. Dette forutsetter god veidekning.
Byggingen av veien vil også komme tur- og skigåere til gode, forteller Bergsaker.
– Dette er jo et område hvor snømengden er moderat, og en konsekvens av klimaendringer og mindre snømengder er jo at veldig mange skiløyper i Oslomarka nå nettopp går på veier.
I tråd med regelverket
Når det gjelder de juridiske vurderingene opplever Bergsaker så langt disse som gode.
– Jeg opplever vurderingene som gode nettopp fordi de forholder seg til det faktiske regelverket, som går langt i å fastslå at hvis en søknad om vei skal avslås, må avslaget begrunnes med at bedre egnede transportløsninger finnes. Med andre ord er det underforstått at transportbehovet må løses. Og så langt har jeg har ikke sett forslag til bedre transportløsninger fra de som kritiserer veien.
Enten må storsamfunnets forventninger til skånsomt skogbruk justeres ned, eller så må man godta at skognæringen trenger vei, konkluderer Bergsaker.
– Dette er et område hvor man skal drive hogst. Og med allerede merkbare klimaendringer er vei en forutsetning for å drive hogst på en god måte. Vi ønsker jo å drive stedstilpasset og skånsomt skogbruk, men dette forutsetter god tilgang til stedet.
Mener statsforvalteren har rett
Også Kristine Jacobsen, NORSKOGs jurist og næringspolitiske rådgiver, mener at statsforvalterens vurdering er riktig. Jacobsen mener at kommunens vedtak hviler på feil rettsanvendelse. Kommunevedtaket har også nylig vært tema i Kommunal Rapport. Her mente juristene Holth og Renslo at Statsforvalteren har overtrådt grensen mellom juss og politikk ved å overprøve kommunens avslag på en landbruksvei.
– Argumentet som ble lagt til grunn her hviler på at kommunen må ha frihet til å vekte ulike hensyn. Problemet er imidlertid ikke vektingen, men at kommunen ikke vurderte det rette rettslige grunnlaget, mener Jacobsen.
– Landbruksveiforskriften sier at veivedtak må bygge på en vurdering av rasjonell og regningsvarende bruk av landbruksressurser. Kommunens begrunnelse knytter seg til natur- og friluftshensyn, men sier ingenting om hvorvidt veien er nødvendig for en bærekraftig skogsdrift. Dette er en feil i rettsanvendelsen, ikke en politisk avveining.
Hvordan, ikke hvilke
Forvaltningens frie skjønn gjelder i denne saken hvordan man vektlegger relevante hensyn, ikke hvilke hensyn som vurderes. Når kommunen ser bort fra et lovpålagt vurderingstema, gir det Statsforvalteren overprøvingskompetanse, sier Jacobsen.
– Holth og Renslo antyder at Statsforvalteren burde ha returnert saken for en ny vurdering i stedet for å omgjøre vedtaket. Det ville vært en mulig løsning, men det endrer ikke det grunnleggende poenget: Kommunens vedtak var ugyldig fordi det baserte seg på feil rettslig grunnlag.
Griper ikke inn
Også i Stortinget har saken om veien vært tema for diskusjon. I Stortingets spørretime denne uken ba MDGs Kristoffer Robin Haug om at Lørenskog kommune i det minste får behandle saken på nytt.
I diskusjonen ble det avklart at Regjeringen ikke ville gripe inn mot skogsbilveien i Østmarka, da landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) fra talerstolen konkluderte med at Statsforvalteren har sitt på det tørre.
– Statsforvalteren har både plikt til å behandle en slik klage og dessuten en plikt til å oppheve kommunens vedtak dersom vedtaket bygger på feil rettsanvendelse. Statsforvalterens vedtak er derfor i tråd med gjeldende regelverk endelig, slo Sandtrøen fast.
– Gitt viktigheten av veibygging for vår næring er vi glade for signalene som nå sendes både fra Statsforvalteren og landbruksministeren. Skogbruket har et sterkt ønske om å bidra inn i det grønne skiftet. Gode rammevilkår for næringen, inkludert handlingsrom til å bygge nødvendige veier, er en viktig del av disse rammevilkårene, avslutter NORSKOGs næringspolitiske sjef Benthe E. Løvenskiold.