Regjeringens forslag til ny motorferdsellov inneholder flere viktige avklaringer for skogbruket og andre næringer i utmark. – Samtidig reises enkelte problemstillinger som bør presiseres tydeligere i forarbeidene, sier NORSKOGs jurist og næringspolitiske rådgiver Kristine Jacobsen.
I går presenterte NORSKOG sitt høringssvar til Regjeringens forslag til ny motorferdsellov på Stortinget. NORSKOG har tidligere vært en del av motorferdsellovutvalgets referansegruppe.
– NORSKOG mener at både NOU-arbeidet og proposisjonen til ny motorferdsellov representerer viktige steg i retning av et mer ryddig, helhetlig og forståelig regelverk for motorferdsel i utmark. Dagens rettstilstand er fragmentert og krevende å praktisere, både for utøvere og forvaltning, sier Jacobsen.
Vektlegger forutsigbarhet
Et gjennomgående positivt trekk ved proposisjonen er at departementet i større grad enn NOU-en har lagt vekt på praktisk håndhevbarhet og forutsigbarhet. Det er blant annet avklart at også kapitalskogeiere er skogeiere med direkte adgang til motorferdsel.
– NORSKOG etterspurte nettopp dette i høringen da NOU’en ga inntrykk av at kapitalskogeiere ikke hadde rett til motorisert ferdsel i utmark. Det innføres heller ikke et krav om at kjøring på traktorvei må skje på lovlig etablerte traktorveier, da dette er vanskelig å håndheve for både kontrollorgan og brukere av vei som ikke vet når og hvordan veien er etablert, og om veien er etablert i henhold til dagjeldende regelverk – særlig for eldre veier.
– Departementet skal også ha ros for å se at tillatelse til ekspropriasjon til snøskuterløyper vil være et unødvendig inngrep i eiendomsretten. Her følger departementet mindretallet i utvalget, noe også NORSKOG støttet i sitt høringsinnspill, understreker Jacobsen.
Ikke direkte adgang for kjøring i utmarksnæring
Når det positive er nevnt, er det imidlertid uheldig at man ikke ønsker å gi direkte tilgang til næringskjøring i utmarksnæring, sier Jacobsen.
– Her må man fortsatt søke, selv om det er positivt at søknadsperioden utvides fra to år til fire år. Dette er likevel nokså korte horisonter i ellers langsiktige næringer. Samtidig innføres det gebyr for behandling av slike søknader. Utmarksnæring er viktig for NORSKOGs medlemmer, og kjøring som kunne vært rasjonalisert, må nå deles i kunstige kategorier etter hvorvidt det er skogbruk eller utmarksnæring. NORSKOG mener at dersom kjøring i utmarksnæring ikke får et direkte unntak, men fortsatt må søkes om, bør det i det minste ikke kreves gebyrer for at man tvinges inn i et søknadsspor, sier Jacobsen.
Et annet viktig element i forslaget til ny lov, er hvordan den skjerpede aktsomhetsplikten i kombinasjon med nødvendighetskriteriet for lovlig næringskjøring skal forstås, og hvordan dette kan slå ut i praksis.
Riktig intensjon, men krevende virkemiddel
I forslaget til ny § 6 videreføres NOU’ens forslag om å stramme inn aktsomhetsplikten sett opp mot dagens lov, men departementet erstatter formuleringen om at det skal tas «særlig hensyn» i visse situasjoner med et krav om at det skal utvises «særlig aktsomhet» ved motorferdsel i vårløsningen eller i vått terreng, i yngletiden for vilt og i kalvingstiden for rein.
NORSKOG har forståelse for formålet bak en slik aktsomhetsplikt, påpeker Jacobsen.
– Det er i alles interesse at motorferdsel skjer hensynsfullt. Utfordringen ligger ikke i ambisjonen, men i risikoen for hvordan normen anvendes i praksis. Proposisjonen gir i liten grad veiledning om hva kravet til «særlig aktsomhet» innebærer rettslig i møte med ordinær og faglig forsvarlig næringsdrift. Det er heller ikke tydeliggjort hvordan denne normen forholder seg til næringsfaglig skjønn og etablerte standarder for drift.
– Dersom aktsomhetsplikten sammen med nødvendighetskravet for næringskjøring i jord- og skogbruk, utvikles til et selvstendig og vidt skjønnsmessig kontrollgrunnlag på enkeltsaksnivå, risikerer man å uthule nettopp de systembetraktningene som begrunner at kjøring i jord- og skogbruk er gitt særskilte rammer i loven. I ettertid av en drift vil det nesten alltid kunne hevdes at en kjøring kunne vært gjort annerledes eller vært utelatt på akkurat det tidspunktet, sier Jacobsen.
Kjøring i jord- og skogbruk er ikke tillatt etter skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak, men etter systembetraktninger. Lovgiver har lagt til grunn at dette er helårlige, arealkrevende og samfunnsviktige næringer som ikke kan være avhengig av løpende enkeltsaksbehandling.
Må forstås som systemnorm
For at loven skal fungere etter sin hensikt, er det avgjørende at aktsomhetsplikten må forstås som en systemnorm.
– NORSKOG har derfor bedt om at det i forarbeidene vises til proposisjonens gode forståelse av næringsutøverens skjønnsrom, ikke bare under reglene om tillatt motorferdsel i jord- og skogbruk, men også under paragrafen om skjerpet aktsomhetsplikt. Det må videre presiseres i forarbeidene at vanlig, faglig forsvarlig motorfersel som ledd i jord- og skogbruk, som utgangspunkt er lovlig og i samsvar med aktsomhetsplikten. Aktsomhetsvurderingen må skje i lys av næringens karakter, helårsdrift og langsiktighet, samt innenfor rammene av relevant sektorlovverk og næringsfaglige standarder, avslutter Jacobsen.