Foto: Bilde fra det vernede området i Benndalen.
24. juni rundet man 1000 vernede skogområder gjennom frivillig vern-ordningen. – Denne ordningen har i 20 år vært den eneste måten å verne skog på, sier Anders Ringstad, leder av NORSKOGs konsulentavdeling.
Denne uken ble 32 nye områder vernet av kongen i statsråd. Dette er gledelig, men frivillig vern-ordningen må allikevel styrkes, sier Ringstad.
– Det at vi nå har rundet 1000 vernede områder gjennom frivillig vern-ordningen er absolutt verdt å feire! Allikevel skal vi ikke glemme at over 600 skogområder fortsatt er i prosess. I mange av disse tilfellene har skogeier vært flere år i prosess. For å få til en effektiv behandling og fornuftig fremdrift er vi avhengig av at både de økonomiske rammene og saksbehandlerkapasiteten gjenspeiler skogeiernes vilje til å verne, påpeker Ringstad.
Bør gjøres smidigere
Et av områdene som nylig ble vernet tilhører skogeier John Myklebø. Skogområdet Benndalen i Gausdal kommune i Innlandet. Vi tok en prat med Myklebø om hvordan han som grunneier opplevde verneprosessen.
Hva kan du som skogeier si om hvordan du opplevde verneprosessen?
– Veien til endelig vernevedtak har jo tatt tid – vi begynte arbeidet for tre-fire år siden. Men selv om prosessen har vært litt tungrodd, har jeg hatt god dialog med NORSKOG underveis. Det har derfor vært ganske uproblematisk å stå i prosessen, etter hvert som den gradvis har blitt mer konkret.
– Når det gjelder hva som eventuelt kunne gjort prosessen smidigere, er det egentlig først og fremst at det har dratt ut i tid. Selve prosessen i seg selv har ikke vært så arbeidskrevende for meg som skogeier – man får god støtte av organisasjonene underveis.
Halvveis til målet
I desember var 5,4 prosent av den norske skogen vernet. Norge er dermed over halvveis til Stortingets vedtatte mål om 10 prosent skogvern.
Miljødirektoratet er ansvarlig for å vurdere hvilke skogtyper som skal prioriteres for vern. Prioriteringene er nå mer rettet mot høyproduktiv skog som fremstår mer eller mindre urørt, det er også regionale prioriteringer for ulike skogtyper. Ringstad påpeker at det nylige vernede området i Gausdal treffer svært godt på flere viktige kriterier for vern.
-Området som vernes er en bekkekløft på ca. 840 dekar. Under kartlegging i 2007 ble det funnet svært høye naturverdier i to delområder. Det midtre partiet er hogd med taubane for om lag 40 år siden, og vil med tiden utvikle seg mot naturskogtilstand. Hele området vil fremstå som et helhetlig naturreservat som i dag har høye naturverdier og stort artsmangfold. – Det særegne med bekkekløfter er det lokalklimatiske, med ulike bergveggmiljøer, rike skogtyper og stor treslagsvariasjon. Man har også funnet relativt mange krevende rødlistede-arter, deriblant den prioriterte arten Elfenbenslav (EN) innenfor området, det er også registrert en hekkelokalitet for rovfugl.
Ifølge Myklebø har man lenge vært klar over de betydelige naturverdiene i det vernede områdene.
– Faren min hadde et bevisst forhold til disse verdiene, og holdt derfor flere hektar utenfor drift. Som skogeier har jeg derfor hele veien vært svært positiv til å verne akkurat disse områdene, understreker Myklebø.
Går tilbake til driften
For mange skogeiere går kompensasjonen man får ved vern direkte tilbake til driften. Dette er også tilfelle for Myklebø.
– Det er for de fleste skogeiere en selvfølge at disse pengene investeres i driften av resterende eiendom eller gård. Det må det nesten gjøre: Vi gir her bort en del av ressursene våre, og da er det naturlige for meg å nå se på hvordan man skal bruke kompensasjonen for den ressursen til å utvikle resten av eiendommen videre, understreker Myklebø.
Helt til slutt – hva tenker du at andre skogeiere bør vite før de går inn i en slik prosess?
– Ordningen er viktig, og man får god støtte underveis – men man må være kar over at det tar tid før man kommer i mål! For å gjøre prosessen mer forutsigbar og forhåpentligvis mindre tidkrevende, er det derfor viktig for skogeiere at ordningen styrkes ressursmessig, avslutter skogeieren.