Forrige uke deltok NORSKOG på generalforsamlingen til CEPF i Reims, Frankrike. Her møttes skogeierorganisasjoner fra hele Europa for å diskutere hvordan skogen kan bidra til klima, natur, beredskap og verdiskaping.
CEPF – Confederation of European Forest Owners – er en sentral arena for NORSKOG å samle og fremme skogeiernes perspektiver i europeisk politikk.
– For NORSKOG er det å engasjere oss gjennom CEPF viktig fordi EU-regelverk i økende grad påvirker rammevilkårene også for norske skogeiere, enten direkte gjennom regelverksutvikling i Europa eller indirekte gjennom markeder, standarder og politiske føringer. Reims-møtet bekreftet hvor viktig det er å være til stede der skogpolitikken formes, og at vi har størst sjanse for å bli hørt når vi står sammen, sier NORSKOGs næringspolitiske rådgiver Sara Philipson, som deltok på generalforsamlingen sammen med NORSKOGs styreleder Erik Toverud.
Behov for en samlet skogeierstemme
Til tross for store forskjeller mellom landene, i skogtyper, eiendomsstruktur og forvaltningstradisjoner, bekreftet CEPF-generalforsamlingen også at medlemslandene har mye til felles.
– Bekymringen for stadig mer omfattende, detaljert og lite samordnet regulering gikk igjen i mange innlegg. Samtidig var det bred enighet om at skogen er en nøkkelressurs for både klimaarbeid, naturforvaltning, verdiskaping og europeisk forsyningssikkerhet. Nettopp derfor var behovet for en tydeligere og mer samlet europeisk skogeierstemme et gjennomgående tema i Reims, påpeker Philipson
Ønsket om en samlet stemme ble særlig tydelig i diskusjonen om naturdirektivene, og den pågående stresstesten av fugle- og habitatdirektivene. Fra flere medlemsland ble det meldt om svake konsultasjoner, svak koordinering mellom forvaltningsnivåer, og for liten reell medvirkning fra dem som faktisk forvalter arealene.
– For Norge er dette relevant selv om forordningen neppe blir innført her hjemme; erfaringene fra EU-landene sier mye om hvilke praktiske og administrative utfordringer som kan oppstå når ambisiøse mål skal oversettes til nasjonal forvaltning. -Det er ikke naturhensynene i seg selv som utfordres, men behovet for et regelverk som er mer forutsigbart, bedre koordinert og mer praktisk gjennomførbart for dem som skal etterleve det i felt, understreker Philipson
Felles kunnskapsgrunnlag i fokus
Et annet viktig tema i Reims var behovet for et sterkere europeisk kunnskapsgrunnlag for skogpolitikken. Derfor ble State of Europe’s Forests 2025 løftet frem som viktig.
– For skogeiersiden handler ikke dette bare om statistikk, men om å ha et felles faglig språk og sammenlignbare indikatorer for bærekraftig skogforvaltning. Det er nettopp dette Forest Europe-samarbeidet skal bidra med, og derfor ønsker skogeierorganisasjonene både at samarbeidet videreføres og at det videreutvikles slik at det blir enda mer relevant og anvendelig for beslutningstakere.
Også arbeidet med europeisk klimaresiliens og risikohåndtering skapte engasjement.
– Her var budskapet at nye rammeverk må trekke i samme retning. Dersom klima-, natur- og beredskapsregler overlapper på en måte som skaper uklare ansvarsforhold, dobbel regulering eller svakere insentiver til forebygging, kan resultatet bli mindre – ikke mer – robust skogforvaltning. For skogeierne er dette tett koblet til spørsmål om ansvar, investeringsevne og håndtering av risiko i praksis, forklarer Philipson
Aktiv og bærekraftig skogforvaltning en forutsetning
Et gjennomgående budskap fra dagene i Reims var derfor at aktiv og bærekraftig skogforvaltning er en forutsetning for at skogen skal kunne levere på samfunnets forventninger. Skal skogen bidra med klimanytte, naturhensyn, fornybare råvarer, arbeidsplasser og lokal verdiskaping, må skogeiere ha handlingsrom til å forvalte ressursene på en ansvarlig og langsiktig måte. Skogens multifunksjonalitet må få større plass i politikken: Skogen er samtidig leveområde for arter, karbonlager, råstoffbase, rekreasjonsarena og grunnlag for beredskap og næringsutvikling.
Oppfordringen fra skogeiersiden til europeiske myndigheter er derfor tydelig: Politikken må i større grad legge til rette for skogeierne – ikke gjøre forvaltningen mer fragmentert, mer uforutsigbar og mer byrdefull. Skal Europa lykkes med sine klima- og naturmål, må skogeierne ses som en del av løsningen. Som CEPFs president Sven Erik Hammar formulerte det: «Europe truly grows with its forests.»
