I januar leverte Miljødirektoratet en rapport på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet som beskriver ulike tilnærminger til hvordan klimatiltak i skog- og arealbrukssektoren skal regnes inn mot det oppdaterte klimamålet som Norge skal melde inn til FN.
– Da regjeringens forslag til Norges klimamål mot 2035 var på høring før jul ble det ikke redegjort for hvordan regjeringen vil regne inn klimatiltak i skog- og arealbrukssektoren mot Norges klimamål. Dette er et viktig spørsmål for skogbruket, som må avklares før målet meldes inn. Derfor har NORSKOG nå sendt Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet en tilleggsuttalelse til høringen, sier Anne G. Delphin, næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.
- Les NORSKOGs tilleggsuttalelse her.
- Les NORSKOG høringssvar til Regjeringens klimamål for 2035 i sin helhet her.
Innsats må bokføres
For skognæringen er det viktig at klimatiltak i skog som utføres som resultat av ny politikk, og som gir økte opptak i skog- og arealbrukssektoren, gir positive og synlige utslag i norsk måloppnåelse. Dette vil gi en tydelig stimulans til å forsterke innsatsen for å øke CO2-opptaket i skog, sier Delphin.
– Nettopp derfor mener vi det er bra at Norge i 2022 meldte inn at såkalte «addisjonelle skogtiltak» skal telle med mot Norges klimamål, og at dette bør videreføres. Skog- og arealbrukssektoren vil spille en avgjørende rolle i å nå Norges klimamål, og det er viktig at all innsats som bidrar til å redusere utslipp og øke opptak, blir anerkjent og bokført.
Selv om tiltak i forvaltet skog ikke nødvendigvis vil ha stor effekt innenfor en målhorisont mot 2035, vil de ha betydelig effekt på lengre sikt. Vi mener at vi allerede nå må innrette vår rapportering mot innmeldte mål slik at disse effektene synliggjøres. Tiltak i skog som kan gi en betydelig klimaeffekt over tid er f.eks. planting av skog på nye areal, tettere planting, ungskogpleie, gjødsling av skog, skadeforebyggende arbeid og skogplanteforedling.
Ja takk, begge deler
Tiltak for å øke opptaket i skog bør ikke bør komme som erstatning for kutt i fossile utslipp, understreker Delphin.
– Dersom vi skal nå Parisavtalens mål om balanse mellom opptak og utslipp av klimagasser, er imidlertid ikke svaret enten-eller, men begge deler. Det er bred støtte i klimapolitikken for at klimatiltak bør settes inn der man kan oppnå mest til en lavest mulig kostnad. Dette er årsaken til at Norge betaler for klimatiltak i andre land fremfor å gjennomføre kostbare kutt i Norge. Det samme prinsippet bør gjelde når man prioriterer mellom tiltak i ulike sektorer – uavhengig av hvorvidt de bidrar til utslippskutt eller til økte opptak. Ved å holde addisjonelle skogtiltak utenfor vurderingene av norsk måloppnåelse, slik enkelte tar til orde for, vil man svekke grunnlaget for slike prioriteringer.
Manglende presisjon må håndteres
Addisjonelle skogtiltak påvirkes av naturlige variasjoner, noe som kan medføre at effekten av tiltakene ikke nødvendigvis blir helt presist beregnet. Dette er en utfordring som må håndteres, men bør ikke i seg selv være grunn til å ekskludere disse tiltakene fra måloppnåelsen, mener Delphin.
– Det er viktigere at målet gir de rette insentivene og at all innsats som følger av ny politikk teller med, enn at bokføringen er helt presis. Ved å inkludere alle relevante tiltak, sikrer vi at politikken motiverer til økt innsats for å redusere utslipp og øke opptak, avslutter Delphin.