NORSKOG leverte nylig høringssvar til Regjeringens klimamål for 2035.
– Klimamål som meldes inn til FN skal gjenspeile økte ambisjoner. Da må Norge som skogland også sette mål som stimulerer til økte opptak og reduserte utslipp av klimagasser i vår sektor, sier Anne G. Delphin, næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.
- Les NORSKOGs høringsuttalelse i sin helhet her.
- Les mer om Regjeringens arbeid med nye klimamål her.
Fordi verdikjeden skog og tre bygger direkte på skogen som ressursgrunnlag, er den svært sårbar for klimarisiko, påpeker Delphin.
– Klimaendringene som allerede er i gang kan svekke skogens tilvekst og levedyktighet. Derfor støtter vi en ambisiøs klimapolitikk og raskest mulige kutt i fossile utslipp.
-For at balansemålet i Parisavtalen skal nås er det nødvendig å øke CO2- opptakene i skog. Vi er forpliktet til å sette mål ut ifra en høyest mulig ambisjon. Vi er opptatt av at et framtidig målsystem må gi klarere styringssignaler enn i dag, og samtidig stimulere så mye som mulig til økt CO2-opptak i skog.
Behov for tallfestede tilleggsmål
I høringssvaret påpeker NORSKOG at målsystemet under Parisavtalen er dårlig egnet for målstyring av klimatiltak i forvaltet skog.
-Den betydelige klimaeffekten man kan få ved å gjøre tiltak i skogsektoren vil aldri bli synliggjort ved målhorisonter på 10 år, som flyttes fem år av gangen, slik vi har i dag. Fordi skogen vokser sakte vil tiltak som gjøres i dag få sin aller største effekt rundt år 2100, sier Delphin.
Norge står fritt til å melde inn også andre mål enn de overordnede økonomidekkende målene. Derfor foreslår NORSKOG i høringssvaret at Norge melder inn et tallfestet tilleggsmål for CO2-opptak i skog. Et slikt mål mener NORSKOG bør ha en tidshorisont mot 2100.
-Vi understreker at det bare er effekten av addisjonelle klimatiltak i skog som bør telles med. At opptakene er addisjonelle betyr at de skal følge av tiltak som går ut over det vi ville ha gjort uten ekstra innsats. Å telle alt opptak og utslipp i skog blir feil, og vil svekke ambisjonsnivået for norske klimamål, sier Delphin.
-Vi mener også at å holde utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren adskilt vil gi den klareste styringseffekten. En nettotilnærming, der utslipp fra eksempelvis avskoging kommer til fratrekk på effekten av ekstratiltak i skogbruket, vil kunne svekke de riktige insitamentene.
-Dette er en ny tilnærming til norske klimamål som vil kunne bidra til å snu den situasjonen vi står i dag – nå er det det bred enighet og mye snakk om at klimatiltak i skog er bra, men ingen gjør noe med det, sier Delphin.
Hvilke tiltak skal telles med?
I høringssvaret påpeker NORSKOG også at alle tiltak som er utløst av klimarettede virkemidler for økte opptak i skog må telles med mot målene.
– Fra 2016 har vi hatt egne økonomiske virkemidler i skogbruket for å stimulere til tettere planting, gjødsling av skog, skogplanteforedeling og ungskogpleie. Klimaeffekten av disse virkemidlene er mulig å regne ut, og det er liten tvil om at dette er addisjonelle tiltak, sier Delphin.
Norge har også andre økonomiske virkemidler som stimulerer til planting, ungskogpleie og andre skjøtselstiltak i skog. Dette gjelder både tilskuddsordninger og skatteinsentiver over ordningen med skogfond. Selv om dette er virkemidler som ikke har et uttalt klimaformål, vet vi at de er utløsende for tiltak som ellers ikke ville blitt gjort, og som har en betydelig klimaeffekt.
– Disse virkemidlene har eksistert over lang tid. NORSKOG mener det må vurderes om også tiltak som er utløst av disse ordningene etter 1990 bør regnes med. I tilfelle må det trolig gjøres anslag for hvor stor andel av aktiviteten som kan tilskrives virkemiddelbruken, avslutter Delphin.