Skognæringen kan og bør gjøre en aktiv innsats for å bidra til å begrense klimautfordringene, skriver NORSKOG og Norges Skogeierforbund i et brev til klima- og miljøministeren.
Norges skogeierforbund og NORSKOG er opptatt av at skogbruket og de øvrige aktørene i skog- og trenæringen kan og bør gjøre en aktiv innsats for å bidra til å begrense klimautfordringene, ved å utnytte de mulighetene som ligger i å øke CO2-opptaket i forvaltet skog, heter det i brevet.
Opptaket i skog må økes
Regjeringen har nylig sendt forslag til Norges nye klimamål for 2035 på høring, med frist 1.01.2025. Det finnes ulike måter å regne inn utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren i landenes innsats mot klimamålene. Derfor må Norge samtidig gjøre rede for dette ved innmelding av nytt mål.
– FNs klimapanel legger i sine scenarier til grunn at opptaket i skog må økes betydelig dersom vi skal nå de globale klimamålene, sier NORSKOGs næringspolitiske rådgiver Anne G. Delphin.
EU har også satt høye ambisjoner for økte opptak i skog gjennom sitt reviderte regelverk for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF-regelverket).
– Norge meldte i 2022 inn til Parisavtalen at såkalte «addisjonelle skogtiltak» skal telle som en del av Norges innmeldte klimamål. Dette betyr at ikke alt opptak i skog skal telle med, kun opptak som følger av ekstra innsats. Allikevel er det fortsatt ikke avklart hvilke tiltak dette skal være og hvordan de skal regnes inn mot målet, påpeker Delphin.
Kan bidra betydelig
Klimakur 2030 identifiserte en rekke tiltak i forvaltet skog som kan bidra med betydelige meropptak av CO2. Tiltakene i meldingen hadde et samlet opptakspotensiale på ca 6,5-8 millioner tonn CO2 årlig i 2100, som er et betydelig opptak på sikt.
Våren 2025 skal regjeringen legge fram en ny stortingsmelding om klimapolitikken. I høringsnotatet sier regjeringen at «den konkrete regnemetoden for å tallfeste addisjonelle opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren vil avklares før innmelding av det nye klimamålet, og beskrives i lovproposisjonen som legges frem for Stortinget om endring av klimaloven». NORSKOG og Norges Skogeierforbund mener at dette spørsmålet burde vært lagt fram som en del av høringen i saken. Når saken legges fram for Stortinget er det for sent for næringen å komme med innspill, sier Delphin.
– Departementet kaller dette spørsmålet «en konkret regnemetode», men vi mener det er langt mer enn det. Avklaringen som er nødvendig omfatter både hvilke tiltak som skal kunne regnes inn, hvordan dette skal avgrenses, og hvorvidt eventuelle utslipp i sektoren skal komme til fratrekk fra effekten av skogtiltakene. Spørsmålet påvirker også hvordan norske mål for sektoren bør utformes. Dette er i høyeste grad politiske spørsmål, påpeker Delphin.
Må sikre tilstrekkelig dialog
Miljødirektoratet påpeker i sine anbefalinger om oppdaterte klimamål at det bør settes separate mål for skog- og arealbrukssektoren, og at det enten kan settes mål for sektoren som helhet, eller for enkelte kategorier innenfor sektoren.
– Spørsmålet vil derfor ha stor betydning både for skogbruket og for de øvrige leddene i verdikjeden i i skog- og trenæringen. Vi mener derfor at det ikke gir tilstrekkelig mulighet for medvirkning når dette først skal legges fram som del av en lovproposisjon. En reell dialog om de komplekse faglige og tekniske sidene av dette vil være vanskelig som en del av Stortingets behandling.
– NORSKOG og Norges Skogeierforbund ber derfor i vårt brev om rask tilbakemelding på hvordan Klima- og miljødepartementet planlegger å sikre tilstrekkelig mulighet for medvirkning, avslutter Delphin.