Etter at forhandlingene om klimaforliket kollapset, har næringslivet stått i usikkerhet i påvente av energi- og miljøkomiteens innstilling. Kjernepunktet i konflikten har vært spørsmålet om konkrete nasjonale mål for utslippskutt – en diskusjon som førte til at flere partier trakk seg og satte regjeringens klimaforhandlinger på vent. Nå som komiteens innstilling er levert, kan NORSKOG feire en viktig seier: Langsiktige klimamål for skog mot 2100 er en del av tilrådningen, og dette markerer et viktig steg i arbeidet med å integrere skogbrukets rolle i Norges klimainnsats.
Kollaps i forhandlingene
Forhandlingene om klimaforliket brøt sammen etter at flere partier trakk seg. Arbeiderpartiregjeringen ønsket å lovfeste et mål om at utslippene skulle reduseres med 70-75 prosent sammenlignet med 1990-nivåene innen 2035. Dette ble møtt med sterk motstand fra ulike partier i det politiske spektret.
SV, Venstre, MDG og Rødt mener at regjeringens ambisjoner er altfor lave og at klimapolitikken må tas mer på alvor. Senterpartiet og FrP mener at klimapolitikken må forankres i næringslivet og at de foreslåtte målene er uoppnåelige og altfor kostbare. Høyre, som først hadde valgt å bli igjen i forhandlingene, trakk seg også. De kritiserte Arbeiderpartiet for manglende respons på deres viktigste krav.
Uklart flertall og politisk usikkerhet
I går fremmet energi- og miljøkomiteen en innstilling som skal behandles videre av Stortinget. Den foreløpige voteringen er satt til 10. juni. Selv om innstillingen ikke har den brede politiske forankringen som regjeringen opprinnelig håpet på, representerer den et minimum av politisk enighet som kan sikre fremdrift i arbeidet med å nå klimamålene. Det er imidlertid fortsatt uklart om det vil være flertall i Stortinget for de nasjonale klimamålene som regjeringen må melde inn til FN i juni. Denne usikkerheten har kastet et sterkt lys på den økende fragmenteringen i norsk politikk til tross for saksordfører Mani Hussaini (Ap) sin tro på å komme frem til en enighet.
NORSKOGs bidrag: Skogsektoren – nøkkelen for å nå klimamålene
Midt i dette politiske kaoset har NORSKOG hatt en klar og tydelig stemme og foreslått konkrete tiltak for å styrke skogbrukets rolle i Norges klimaarbeid. NORSKOGs hovedpoeng har vært at skogbruket har et stort langsiktig potensial for CO₂-lagring, men at dagens klimamål, som fokuserer på kortsiktige tidshorisonter (5-10 år), gir svake insentiver og iblant kontraproduktive resultater, for å sette i gang aktive tiltak.
Spesielt har NORSKOG arbeidet for et forpliktende, tallfestet tilleggsmål for addisjonelle CO₂-opptak i forvaltet skog. Målet er å nå 10 millioner tonn årlig innen 2100, et mål som skal stimulere til mer langsiktige tiltak og sikre skogens aktive rolle som en nøkkelspiller i arbeide med klimakrisen. Med «addisjonelle CO₂-opptak» menes ekstra opptak som følge av nye klimatiltak som er innført etter Parisavtalens ikrafttredelse. Dette vil gi tydelige styringssignaler og fremme tiltak som ungskogpleie, gjødsling, planting og foredling av skog.
I tillegg har NORSKOG etterlyst en styrking av virkemidlene som kan bidra til økt CO₂-opptak i skog. Dette inkluderer blant annet støtte til planting av skog på nye arealer, ungskogspleie og stubbebehandling mot rotråte. Vi har og fremhevet at Norge bør tilpasse seg EUs kommende frivillige rammeverk for karbonkreditter, slik at norske aktører kan delta på det europeiske markedet for karbonkreditter. Videre har NORSKOG understreket at Norge bør være forsiktig med å påta seg nye forpliktelser under LULUCF-samarbeidet med EU, og i stedet sikre en realistisk og forutsigbar klimapolitikk som tar hensyn til de reelle utfordringene i norsk skogbruk.
Les NORSKOGs høringsinnlegg her.
Hva har vi fått respons på?
I tråd med NORSKOGs forslag, har komiteen anbefalt at regjeringen raskt avklarer hvilke tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle CO₂-opptak i skog. Dette skal samordnes med eventuelle karbonkreditter og en handlingsplan for økt karbonlagring i skog frem mot 2100. Komiteen ber også om at klimasamarbeidet med EU videreføres etter 2030, og at EUs skogpolitikk fra 2030 tar hensyn til utfordringene spesielt for skogrike land som Norge.
Les komiteens innstilling her.
Veien videre: Langsiktige mål og politiske utfordringer
Selv om komiteens innstilling nå er fremmet, er det klart at veien videre ikke er uten utfordringer. Den politiske fragmenteringen som har preget forhandlingene, kan fortsatt legge hindringer i veien for en bred politisk enighet. Men til tross for dette er NORSKOG tilfreds med at vi har fått gjennomslag for behovet for langsiktige mål for skogbruket. Dette gir et klart signal om at skogen kan spille en avgjørende rolle i å redusere klimagassutslippene på lang sikt.
Selv om vi står overfor politiske utfordringer på vei mot neste Storting-debatt, har NORSKOG fortsatt håp om at flere av de konkrete tiltakene vi har foreslått vil bli vedtatt i Stortinget, slik at skogbruket kan bidra fullt ut til å oppnå Norges klimamål i årene som kommer.