Miljødirektoratet publiserte nylig rapporten «Klimatiltak i Norge 2026: Veivalg og utslippsbaner mot 2050». Rapportens analyser og vurderinger sammenfaller i stor grad med de tiltaksområdene NORSKOG har vært opptatt av.
Miljødirektoratets rapport er interessant å se i sammenheng med rapporten den svenske Skogstyrelsen publiserte i januar, sier NORSKOGs næringspolitiske rådgiver Sara Philipson.
– Miljødirektoratets rapport ser primært på skogens bidrag til klimamålene, mens Skogstyrelsen fokuserer på tilpasning og motstandskraft, med mål om at skogen skal forbli produktiv i et endret klima. Til tross for ulike tilnærminger understreker begge rapportene betydningen av aktiv skogforvaltning, sier Philipson
Den norske rapporten «Klimatiltak i Norge 2026: Veivalg og utslippsbaner mot 2050» ble publisert av Miljødirektoratet tidligere denne måneden. Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for hvordan Norge kan redusere utslipp frem mot 2050.
Miljødirektoratet har i oppdrag å levere årlige oppdateringer om klimatiltak, barrierer og mulige virkemidler.
– Nytt for årets rapport er at man nå løfter blikket helt frem mot 2050. Rapporten som nå er offentliggjort skisserer veivalg som kan gi utslippskutt opp mot 95% prosent innen 2050, sammenlignet med 1990-nivå, sier Philipson.
Ifølge Philipson handler den norske rapportens skog- og arealbruksavsnitt i stor grad om dette spørsmålet: Hvilke konkrete skog- og arealbrukstiltak kan øke karbonopptaket og/eller redusere utslippene, og hvilke virkemidler trengs for å få det til?
- Les rapporten «Klimatiltak i Norge 2026: Veivalg og utslippsbaner mot 2050» i sin helhet her.
- Les NORSKOGs oppsummering av Miljødirektoratets konkrete tiltak for skog- og arealbrukssektoren her.
Den svenske rapporten «Klimatanpassning av Sveriges skogar 2026–2030», lagt fram av Skogsstyrelsen i januar, har en annen tilnærming, forklarer Philipson.
– Her er hovedspørsmålet hvordan skogen faktisk skal rustes for et varmere, våtere og mer uforutsigbart klima. Rapporten presenterer oppdaterte mål og konkrete forslag til tiltak for klimatilpasning i skogbruket.
I den svenske rapporten er fokus skogens motstandskraft og hovedspørsmålet som stilles er:
Hvordan gjør vi skogen mer robust mot storm, tørke, barkbiller og brann, samtidig som vi ivaretar miljø- og samfunnsverdier?
- Les rapporten «Klimatanpassning av Sveriges skogar 2026–2030» i sin helhet her.
Ulike perspektiver – samme konklusjon
Den norske strategien er altså en klimakutt- og opptaksplan for skogen som klimaløsning, med fokus på hvordan skogtiltak kan bidra i LULUCF-sektorens klimaregnskap frem mot 2030–2050. Den svenske strategien er derimot en klimatilpasningsplan for skogen, med fokus på å redusere klimarisiko i skogbruket og sikre bærekraftig skogproduksjon og økosystemtjenester under et endret klima fram mot 2030.
– Der den norske rapporten i større grad analyserer utslippsbaner, karbonopptak og nasjonale klimamål, har den svenske en mer operativ og skogfaglig tilnærming. Den handler om treslagsvalg, skogskjøtsel, risikohåndtering og praktiske tilpasninger i felt. Disse ulike tilnærmingene fører til merkbare forskjeller i hvordan tiltakene begrunnes, prioriteres og presenteres. Ulike tidsperspektiver bidrar samtidig til ulike prioriteringer, understreker Philipson.
Til tross for ulike perspektiver er konklusjonen den samme: Skogen er en nøkkelfaktor i klimapolitikken, og aktiv, kunnskapsbasert skogforvaltning blir derfor enda mer avgjørende i årene som kommer.
Jobbet for gjennomslag
Miljødirektoratets analyse og vurderinger sammenfaller i stor grad med de tiltaksområdene NORSKOG har vært opptatt av over tid, påpeker Philipson.
– NORSKOG har lenge arbeidet for at skogens klimabidrag skal få større politisk gjennomslag. Vi har særlig løftet frem betydningen av klimatiltak i skogbruket, da dette er kostnadseffektive tiltak som øker både karbonopptak og verdiskapning.
Miljødirektoratets tiltaksrapport for skog- og arealbruk og NORSKOGs innspill tegner i stor grad det samme bildet av hva som må til for at skogsektoren skal bidra til å nå klimamålene.
– Begge peker på en felles verktøykasse av tiltak: planting av ny skog, bedre skjøtsel av ungskog, foredling av plantemateriale, gjødsling, bekjempelse av skogsykdommer og vern av karbonrike arealer. NORSKOGs etterlyser derfor nå sterkere politisk forpliktelse, tydeligere mål og økte økonomiske virkemidler for å sikre at disse viktige tiltakene faktisk blir gjennomført i praksis, avslutter Philipson.