Spørsmålet er ikke hvordan andre næringer reguleres, men hva som er hensiktsmessig regulering av skogbruket.
Debattinnlegg, skrevet av Kristine Jacobsen, jurist og næringspolitisk rådgiver i NORSKOG. Innlegget sto først på trykk i Nationen 19. januar.
I sitt innlegg 13. januar hevder Naturvernforbundets Martin Lindal at det er vanskelig å se at innføring av meldeplikt for hogst vil føre til mer byråkrati. Lindal mener derimot at meldeplikt kan bidra til dialog, medvirkning og bedre hensyn til naturverdier. Dette bygger på uriktig forståelse av meldepliktens innhold.
Kommunal meldeplikt på hogst inviterer ikke storsamfunnet, herunder naboer og organisasjoner til dialog og medvirkning. Den gir ikke anledning til å komme med innspill, merknader eller klager på planlagte hogster som kommunen skal vurdere som om det var søknadsplikt eller åpen høring.
En hogstmelding er et varsel til kommunen, som kommunen skal vurdere etter skogbruksloven. Når Lindal argumenterer som om meldeplikten åpner for bredere samfunnsdialog, tillegger han ordningen egenskaper den ikke har.
Lindals innlegg gir samtidig inntrykk av at meldeplikt kan knyttes til sertifiseringsordningen PEFCs krav. Dette er misvisende. Kommunen skal vurderer hogstmeldinger etter skogbruksloven, ikke etter PEFC-standarden. Nettopp her ligger et viktig poeng: Når hogster planlegges i tråd med PEFC – som stiller strengere krav enn skogbruksloven – vil det i praksis ikke bli sendt inn hogstmeldinger som strider mot loven. Eventuelle feil eller avvik oppstår ikke i planleggingsfasen.
Resultatet blir at kommunen må bruke ressurser på å behandle hogstmeldinger som stort sett alltid vil være i tråd med skogbruksloven. Lindal må gjerne mene at dette ikke er mer byråkrati. Norskog mener det er selve definisjonen på uhensiktsmessig byråkrati.
At andre næringer kan være regulert på andre måter, er ikke et relevant argument, men klassisk whataboutism. Spørsmålet er ikke hvordan andre næringer reguleres, men hva som er hensiktsmessig regulering av skogbruket. Utviklingen i norsk skog – større volum, økt karbonlager og stigende naturindeks – viser at dagens regulering fungerer. Da bør terskelen for å innføre nye reguleringer være høy.
Kommunal- og distriktsdepartementets veileder for kommunale forskrifter slår fast at «Forskrifter er bare ett av flere mulige virkemidler for kommunal styring. Blant øvrige virkemidler kan nevnes (…), veiledning, informasjon, inngåelse av avtaler og økonomiske tiltak. Kommunen bør vurdere nøye hvilket virkemiddel som er best egnet i det enkelte tilfellet. Det bør ikke gis en ny forskrift hvis andre tiltak kan være mer effektive.»
Vår bekymring knyttet til lagvis regulering, eksempelvis meldeplikt i kombinasjon med hensynssoner, og virkningen for «igangværende bruk» -premisset for skogbrukets erstatningsrettslige vern, blir av Lindal redusert til «juridisk spinn»
Men når Kommunal- og distriktsdepartementet i tolkningsuttalelse konkluderte med at hensynssoner kan regulere hvor en bonde kan lagre rundballer i LNF-område på egen eiendom, synes ikke frykten særlig fatalistisk.
Tidligere kunne grunneier bygge landbruksvei uten å søke. Reguleringen begynte med melding som deretter ble søknadsplikt. Bygging av landbruksvei har ikke erstatningsrettslig vern i dag. Så kan man selv trekke parallellen å se om det er Norskog som driver med juridisk spinn eller om Naturvernforbundet ønsker å fremstille meldeplikt som solskinn og sukkerspinn.
Behovet for korrekte registreringer av miljøverdier og at skogbruket skal hensynta disse, er det bred enighet om. NORSKOG mener systemet rundt registrering av miljøverdier må være basert på kvalitetssikret miljøinformasjon i offentlig tilgjengelige databaser. Systemet kan ikke baseres på tilfeldig informasjon som enkelte måtte sitte på og som ikke er kvalitetssikret.
Meldeplikt for hogst gir verken mer dialog, sterkere medvirkning eller bedre naturforvaltning. Den gir mer administrasjon – og forsøker å løse udokumenterte og udefinerte problemer. At Naturvernforbundet ikke liker måten man driver skogbruk i Norge, og heller ikke liker skogbruksloven, er et legitimt standpunkt. Men Naturvernforbundets misnøye med skogbruket og skogbruksloven løses ikke av meldeplikt.