I flere kommuner ser NORSKOG nå økende interesse for å innføre meldeplikt på hogst. – NORSKOG ser ikke et tilstrekkelig behov for meldeplikt på hogst i de aller fleste kommuner, sier NORSKOGs jurist og næringspolitiske rådgiver Kristine Jacobsen.
Det økende presset om å innføre meldeplikt har i senere tid resultert i at flere kommuner har sendt forslag til kommunale forskrifter om meldeplikt på hogst ut på høring.
– Dette skjer ikke som respons på dokumenterte problemer med ulovlig hogst og brudd på skogbruksloven. Det vi ser er snarere et politisk tiltak drevet frem av en ivrig miljøbevegelse, understreker Jacobsen.
– NORSKOG er innforstått med at virkemiddelet meldeplikt kan innføres etter skogbruksloven – når det er nødvendig for å kontrollere at loven blir fulgt. Men i mange av tilfellene vi ser nå er man på gyngende grunn allerede i utgangspunktet: Kommunenes begrunnelse når forskriftsforslaget sendes på høring er at forskriften vil gi bedre mulighet til å ivareta naturmangfold og friluftsliv på et generelt plan. Det er ikke dette formålet lovens adgang til meldeplikt er hektet på.
NORSKOG om meldeplikt på hogst:
- Forskrift som skarpt reguleringsøkende virkemiddel bør bare benyttes der andre virkemidler ikke har effekt på problemet man ønsker løst. Det bør fremgå klart hvilket problem som søkes løst. NORSKOG opplever det som uavklart hvilket problem som søkes løst.
- Kommunene bruker i liten grad de kontrollhjemlene de allerede har etter loven. Hvorfor legge på nye reguleringer uten at mykere virkemidler, eller lovens allerede eksisterende virkemidler er utprøvd først?
- Hvis begrunnelsen for innføring av meldeplikt på hogst bunner i et ønske om kunnskapsinnhenting og miljøregistreringer mener NORSKOG at fokus bør rettes mot andre virkemidler enn meldeplikt.
- Systemet for registrering og tilgang til miljøverdier må være basert på kvalitetssikret, offentlig tilgjengelig informasjon ikke tilfeldig informasjon som enkelte måtte sitte på
- De fleste kommuner har ingen dokumentert nødvendighet for meldeplikt på hogst
- Skogeieres motivasjon for godt miljøarbeid er viktig og bør styrkes. Flere regler kan føre til det motsatte – at skogeier kun overholder lovens minimumskrav – ikke mer.
- Når eiendomsretten svekkes, svekkes også motivasjonen for å ta ansvar.
- Tiltaket fremstår uforholdsmessig og unødvendig og vil skape mer byråkrati, forsinkelser og usikkerhet for skogbruket.
Eiendomsrett krever ansvar – og skogbruket leverer allerede
En privat eiendomsrett innebærer også privat ansvar for bærekraft og miljøhensyn. Dette ansvaret tar skogeierne allerede gjennom sertifiseringsordninger som PEFC og FSC – ordninger som stiller strengere krav enn selve lovverket.
– Å følge disse sertifiseringsreglene er i skogeierens egen interesse, fordi det sikrer tilgang til markedet og verdiskaping på lang sikt. Det er nettopp balansen mellom eiendomsrett og ansvar som har gjort norsk skogbruk til en suksesshistorie. Når myndighetene foreslår stadig nye reguleringer, undergraver de, bevisst eller ubevisst, denne balansen, påpeker Jacobsen.
Mer regler = mindre ansvarsfølelse
Et grunnleggende politisk spørsmål i debatten om meldeplikt er hva som i størst mulig grad motiverer skogeiere til å ta miljøhensyn. NORSKOG mener at et system basert utelukkende på mange lov- og forskriftskrav fører til at skogeiere overholder minimumskravene – ikke mer. Når staten eller kommunen detaljstyrer alle miljøhensyn, forsvinner insentivene for skogeierne til å ta et større og mer langsiktig ansvar, advarer Jacobsen.
– I dag har vi en modell hvor skogeiere driver i tråd med sertifiseringen, og slik frivillig tar større ansvar enn lovverket krever. Antakeligvis tar også skogeierne et langt større ansvar enn lovverket ville hatt mulighet til å hjemle, i alle fall erstatningsfritt og uten å ødelegge ordningen med frivillig vern av skog. Sertifisering stiller strenge krav om hensyn til blant annet biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner.
– Dette ser vi i også andre steder: Når reguleringstrykket øker, svekkes ønsket om å strekke seg lenger enn nødvendig. Det er derfor en illusjon å tro at stadig mer byråkrati automatisk fører til bedre miljøhensyn. Tvert imot risikerer vi at engasjementet svekkes, sier Jacobsen.
I KDDs veileder for kommunale forskrifter slås det fast at «Forskrifter er bare ett av flere mulige virkemidler for kommunal styring. Blant øvrige virkemidler kan nevnes instrukser og organisatoriske bestemmelser, veiledning, informasjon, inngåelse av avtaler og økonomiske tiltak.
Kommunen bør vurdere nøye hvilket virkemiddel som er best egnet i det enkelte tilfellet. Det bør ikke gis en ny forskrift hvis andre tiltak kan være mer effektive.»
– NORSKOG mener at en forskrift om meldeplikt på hogst ikke vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å ta nødvendige miljøhensyn, understreker Jacobsen.
Meldepliktens egentlige formål
Det er ikke tvil om at mange av de som ønsker meldeplikt på hogst, ikke først og fremst er interessert i å bli informert om forestående hogster. Snarere ligger det et ønske om å kunne bruke meldeplikten til å forsinke, begrense eller stanse hogst, eller en grunnleggende uenighet i at skogbruksloven er som den er, sier Jacobsen.
– NORSKOG er klar på at hjemmelsgrunnlaget for å begrense eller stanse hogst er skogbruksloven, og at melding om hogst ikke er et enkeltvedtak med klageadgang. Vi vet at enkelte miljøorganisasjoner argumenterer med ønsket om å bidra med opplysninger og registreringer om miljøverdier før hogst. Behovet for korrekte registreringer av miljøverdier, og at skogbruket skal hensynta disse miljøverdiene i forbindelse med hogst, er det bred enighet om. Her er NORSKOG tydelige på at systemet rundt registrering av miljøverdier må være basert på kvalitetssikret miljøinformasjon i offentlig tilgjengelige databaser. Systemet kan ikke baseres på tilfeldig informasjon som enkelte måtte sitte på, og som ikke er kvalitetssikret. Dette er derfor ikke et godt argument for meldeplikt på hogst slik vi ser det.
Lite dokumentert faktisk behov for meldeplikt
I flere av kommunene hvor meldeplikt på hogst nå foreslås, har man som nevnt ingen dokumentert utfordring med ulovlig hogst eller brudd på skogbruksloven. Meldeplikten blir dermed brukt som en generell reguleringsmekanisme, ikke som et kontrolltiltak for å sikre etterlevelse av loven.
– Når forarbeidene sier at “nødvendig” ikke skal tolkes strengt, betyr det ikke det samme som at tiltak kan innføres vilkårlig. Nødvendighetskriteriet krever at det må være et faktisk behov for å sikre etterlevelse av loven. Det er ikke tilstrekkelig at enkelte ønsker mer innsyn eller mulighet til å påvirke beslutninger som allerede tas i tråd med lovverket.
– Forskrift må altså innføres først når man har et problem som ikke løses i loven slik loven er i dag. Når det ikke er et problem med overtredelser av lov, synes forskrift som et overflødig virkemiddel, påpeker Jacobsen.
Kontrollmekanismene i loven brukes knapt – hvorfor innføre flere regler?
Dersom kommunene ønsker bedre oversikt over skogbruket, mener Jacobsen at de først bør ta i bruk de kontrollmulighetene som allerede finnes i lovverket.
– Det er nemlig et paradoks at de eksplisitte kontrollhjemlene i skogbruksloven sjelden brukes, samtidig som nye reguleringer foreslås. For NORSKOG gir det liten mening at kommunene skal bruke tid og ressurser på å innføre meldeplikt, når mulighetene man allerede har for tilsyn og oppfølging knapt tas i bruk.
NORSKOG mener også at den miljømessige merverdien av at kommunene skal kontrollere planlagte drifter etter skogbruksloven vil være svært begrenset, siden alle skogeiere uansett må følge PEFC eller FSC, som har mye strengere miljøkrav.
– Poenget her er at det ikke planlegges drifter i strid med skogbruksloven. Avvik, når disse måtte oppstå, skjer sjelden i planfasen. Meldeplikt risikerer dermed å bli en byråkratisk dobbeltkontroll av en allerede veldrevet næring, der skogbruket selv tar et langt større ansvar enn det loven krever. Dersom kommunene blir pålagt å drive kontroll som del av et opplegg for meldeplikt, kan det føre til at enkelte mekanismer i sertifiseringsordningene blir overflødige, og undergraves av meldeplikten, sier Jacobsen.
Konsekvenser for norsk skogbruk
Hvis flere kommuner nå innfører meldeplikt på hogst uten reelt behov, mener NORSKOG at dette sender et farlig signal til skogeiere og næringsaktører. Det viser at politisk press – og ikke faktiske behov – kan styre reguleringene i skogbruket. Dette undergraver tilliten til forutsigbare rammevilkår og skaper usikkerhet for investeringer i skog- og trenæringen.
– For å sikre et levedyktig og bærekraftig skogbruk må vi ha en reguleringspraksis som er proporsjonal, basert på dokumenterte behov og tilpasset næringens realiteter. Meldeplikt på hogst i kommuner uten dokumentert behov, altså en kommune med problematisk mange brudd på skogbruksloven, er et reguleringstiltak uten tilstrekkelig begrunnelse og bør derfor ikke innføres, konkluderer Jacobsen.
Bør løses gjennom eksisterende virkemidler
NORSKOG mener at kommunene bør avstå fra å innføre meldeplikt der det ikke finnes en reell utfordring med ulovlig hogst. Dersom det er behov for bedre dialog om skogbrukets rolle knyttet til naturmangfold og friluftsliv, bør dette løses gjennom eksisterende virkemidler i loven, samarbeid, skogkvelder og dialog, ikke gjennom byråkratiske inngrep som begrenser skogeiers handlingsrom.
– Vår oppfordring til kommunene er at de må foreta en vurdering av nødvendighet og proporsjonalitet for meldeplikt i sin konkrete kommune, fremfor en ukritisk forskriftsinnføring fordi det kanskje kan være lurt. Skogbruket i Norge utvikler seg positivt under någjeldende lovverk. Ytterligere byråkratiseringer vil kun medføre at næringen svekkes – uten reelle miljøgevinster, avslutter Jacobsen.