NORSKOG MENER

Miljø og klima

Regjeringen peker på skogbruk som et av syv viktige område i sitt grønne industriløft, og vil gjøre skogbruket mer lønnsomt.

Regjeringen vil gi skogbruket et grønt industriløft

Skogkurs har i samarbeid med NORSKOG, Sabima, og Norges Skogeierforbund kommet med en ny veileder for lukkede hogstformer. Formålet med veilederen er å spre kunnskap om de ulike hogstformene, samt gi konkrete råd om hvor og hvordan det kan være aktuelt med disse hogstformene

Ny veileder for lukket hogst tilgjengelig

NORSKOG inviterer til webinar om lukket hogst og karbonbinding i skog 23. mai.

NORSKOG-webinar: Lukket hogst og karbonbinding i skog

Forslag til revidert PEFC skogstandard for Norge er nå ute på høring. Friluftsliv, rovfugler og lukket hogst er blant hensynene som vies større oppmerksomhet.

Forslag til revidert skogstandard ute på høring

Det franske formannskapet i EU vil utvikle planer for et karbon-landbruk. Jord- og skogbrukere skal få betalt dersom de iverksetter klimatiltak.

EU vil betale skogbrukere for klimatiltak

Tilskuddsatsen til gjødsling av skog er for 2022 økt til 50 %, ellers er satsene de samme som siste år.

Tilskuddsatsen for gjødsling økes til 50 %

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og i samråd med Landbruksdirektoratet, foreslår Miljødirektoratet endringer i forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Her kan du lese NORSKOGs høringssvar.

Dette mener NORSKOG om utsetting av utenlandske treslag

Stortinget innførte tilskudd til gjødsling av skog i 2016, som et av flere klimatiltak i skog. Et fem år med tilskudd, har ordningen nå blitt vurdert på ny, og arbeidsgruppen har konkludert med at gjødsling av skog gir klimagevinst, uten å gå på bekostning av naturmangfoldet.

Klimatilskudd til gjødsling er en suksess

Utviklingen viser at det er flere arter har forbedret sin tilstand siden 2015, enn det er arter som har forverret sin tilstand siden 2015.

Ny rødliste viser fremgang siden 2015

Ungskogpleie er noe av det viktigste en skogeier kan gjennomføre.

Skogskader og risikospredning var blant de mest engasjerende temaene under SKOGFORUM på Honne

Både nasjonalt og internasjonalt øker kravene til skogbruket om hvordan det skal drives. Skogbruket skal tilpasse seg samfunnets krav og samtidig tilpasse seg et fremtidig klima. Debattene om skog og klima er kompleks og har mange fasetter. Hvordan skal vi omsette alle de forskjellige hensynene til konkrete tiltak i skogen?

Klima og karbonbinding – hvordan ligger vi an?

Sigbjørn Gjelsvik, Frode Lyssantræ og Benthe E. Løvenskiold ga salen en god oppsummering av politikk som i utgangspunktet ikke lar seg oppsummere.

Nasjonal og internasjonal skogpolitikk på SKOGFORUM på Honne

Temaet «Kampen om arealene» engasjerer.

Stort engasjement rundt miljøregistreringer og vern på SKOGFORUM på Honne

I Nationen 9. september argumenterer professor emeritus i viltforvaltning Olav Hjeljord for å redusere avvirkningen for å øke CO2-binding i Norge. Resonnement har alvorlige mangler. Han regner hogst som netto utslipp tilvarende om du hadde brent tømmeret på stedet, men det er ikke det som skjer.

Aktivt skogbruk øker CO2-binding

Store avvik i Eiker tyder på at Miljødirektoratets kartleggingsinstruks fører til at for store områder avgrenses, og at naturkvaliteten overvurderes. Dette gir upresise kartlag, og svekker tilliten til Miljødirektoratets registreringer.

Miljødirektoratet instruks overvurderer omfanget av sårbar natur – går på grunneiers bekostning

Etter innspill fra Villsvinprosjektet, skal departementet starte arbeidet for å endre forskriften, slik at motorkjøretøy blir tillatt ved frakt av skutt villsvin.

Klima- og miljødepartementet vil åpne for bruk av motorkjøretøy for å frakte ut skutt villsvin

Karbonlageret i skogene våre øker fra år til år, men at årlig netto opptak i skog har en nedadgående trend. Det vil derfor viktig å øke innsatsen på skogkultur, slik at vi kan bygge framtidsskogen.

Norske skoger tar opp halvparten av Norges samlede karbonutslipp

NORSKOG vil utfordre partiene til å komme med løfter om økt bruk av tre i offentlige bygg, og økt investeringsstøtte for videre innovasjon.

Norsk treinnovasjon får internasjonal annerkjennelse – staten bør satse mer på norsk treteknologi

Det nylig offentligvalgte klimautvalget består av 14 fageksperter med bred kompetanse. NORSKOG er fornøyde med at skogøkonom Erik Trømborg har fått plass i utvalget.

Klimautvalget satser på faglig kompetanse

Skog binder ikke bare karbon, men gir også lavere skydekke, noe som gir mer regn og kjøligere lokalklima.

Skog gir et kjølere lokalklima viser en ny rapport fra ESA

Det lekkede utkastet til EUs nye skogstrategi ønsker å endre skogbruket i Europa. I skrivet et det blant annet foreslått å forby flatehogst til fordel for lukkede hogstformer. Dette har fått mange til å reagere, særlig i nabolandene våre skognasjonene Sverige og Finland.

Lekkasje av EUs nye skogstrategi skaper store reaksjoner

Rapporten «Den eldste skogen og nøkkelbiotopene» viser at mengden gammelskog i Norge øker. Rapporten anbefaler også en rekke tiltak for å bevare nøkkelbiotoper. Disse tiltakene er i hovedsak allerede iverksatt eller i ferd med å bli iverksatt.

Ny dokumentasjon av den eldste skogen i Norge

Politikk er vanskelig. Politikk handler om å legge til grunn best mulig kunnskap, foreta avveininger og deretter ta beslutninger. Svært få avgjørelser er 100 % gode eller 100 % dårlige og som regel vil avgjørelser være kompromisser mellom ulike hensyn. Men mange mener at man kan løfte kunnskapen opp til et opphøyd nivå der man slipper avveininger og la ekspertisen overta. Det er en farlig utvikling.

Danner det noen mening i å klassifisere naturens tilstand som «god» eller «dårlig» etter en enkel skala?

En ny svensk rapport har undersøkt skognæringens helhetlige påvirkning på klimaet på kort og lang sikt. Rapporten kom frem til at skogbruket i Sverige har en positiv effekt på karbonmengden i atmosfæren.

Skogbruk gir klimagevinst på kort og lang sikt

Nyhetsoppslag blir ofte plaget av smale formater og forenklinger. Men uansett om forkortet informasjon kan forklares, er det fort lett å skape et feilaktig inntrykk og presentere løsninger som enklere enn de er.

Økt hogst til besvær og lukket hogst er bra. Men stiller noen de gode spørsmålene?

Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Sabima og WWF har henvendt seg til politikerne i anledning høsten valg. I fellesskap krever de omfattende endringer i skogpolitikken som de hevder er nødvendige for å redde naturmangfoldet og sikre naturlig karbonlagring.

Miljøsiden krever en skogpolitikk kun på naturens premisser

Ny rapport foreslår retningslinjer for hvordan myndighetene skal vurdere hvordan områdets verneverdi og verdien for skogbruket og leveringssikkerhet til industri skal vektes mot hverandre ved vurdering av nye frivillig vern-områder.

Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet foreslår retningslinjer for avveining mellom skognæringens bidrag til det grønne skiftet og skogvern.

Norge havner på 25. plass blant 30 land.

Norge på nær jumboplass med hensyn til koronapakkenes klima og miljøeffekt.

Frp vil at skogen skal regnes inn i de norske klimamålene. Jon Georg Dale (Frp) mener at Norge bør trekke inn skog etter samme beregningsmetodikk som EU gjør i sitt klimaregnskap.

Frp vil at skog skal inngå i det norske klimaregnskapet

NORSKOG mener at systemet med «helhetlige forvaltningsplaner» er svært uhensiktsmessig og at økosystemet våtmark hensyntas på en god måte i Norsk PEFC skogstandard.

NORSKOGs innspill til KLD om økosystemet våtmark

Sommeren 2020, uten å orientere organisasjonene, sendte departementet et oppdrag til Miljødirektoratet der de bes om å starte opp en prosess til gjennomføring av det supplerende vernet. Prosjektet har nå fått nytt navn: «Bevaring av verdifull natur» heter det nå. Og alle antydningene til frivillig gjennomføring eller kontakt med grunneierne, er som fordampet.

Klima- og miljødepartementet gjeninnfører tvangsvern

I 2021 skal EU revidere sin skogstrategi. Det er 8 år siden forrige revisjon og siden den gang har man fått både Parisavtalen, FNs bærekrafts mål, EUs bioøkonomistrategi og EUs Green Deal.

2021 blir et år hvor viktige skogpolitiske prosesser avgjøres i EU

Regjeringen la i dag fram sin klimaplan for 2021-2030.

Skogbruk, – en viktig brikke i Regjeringens klimaplan!

Greenpeace sammen med Natur og ungdom tapte søksmålet mot staten basert å brudd på grunnlovens paragraf 112 (miljøparagrafen).

Miljøbevegelsen tapte på alle punker i Høyesterett

I tilfellet Østmarka ser vi med stigende bekymring på at man søker å tilpasse terrenget til kartet ved at man forsøker å utfordre tidligere praksis ved å tvinge Østmarka inn i en verneform arealet ikke hører hjemme i.

NORSKOG sitt innspill til oppstart av Østmarka nasjonalpark

Nobio, Norges Skogeierforbund og NORSKOG har skrevet et notat om hvordan norsk næringsliv generelt og industrien spesielt kan bidra med for å nå klimamålene.

Hva kan norsk næringsliv og industrien bidra med for å nå klimamålene?

NORSKOG sendte i går over innspill vedr. nytt globalt rammeverk for naturen til Klima- og miljødepartementet. Hovedbudskapet til NORSKOG er at de globale utfordringene må løses nasjonalt – med målsettinger som passer i Norge. Les brevet her.

Innspill til nytt globalt rammeverk for naturen

NORSKOG synes det er positivt at Regjeringen satser på klimatiltak i skog og at Landbruksdirektoratet tilføres ekstra ressurser.

Statsbudsjettet 2021: Klimatiltak i skogbruk, og styrking av Landbruksdirektoratets budsjett

For 2020 er det øremerket 8 millioner som skal fordeles til miljøtiltak som ivaretar og videreutvikler miljøverdier gjennom den nasjonale ordningen. NORSKOG ønsker å minne om søknadsfrist 1. november.

Tilskudd til miljøtiltak i skog 2020

Menon Economics har levert en rapport til Klima- og miljødepertementet som NORSKOG mener er svært unyansert. De tar utgangspunkt i en verden uten mennesker.

Er dette fornuftig bruk av skattebetalernes penger?

På samme måte som i fjor, så er det for 2020 også bevilget og øremerket 8 mill. kr. til miljøtiltak i skogbruket.

Tilskudd til miljøtiltak i skog 2020 – nasjonal ramme

Kritikken fra nettmagasinet Pan består derimot mer av spissformulerte påstander enn realiteter.

Kartlegging av natur skjer med god kvalitet

Salen var stappfull da debatten om lukket hogst og skogproduksjon gikk på NORSKOGs Skogforum på Litteraturhuset. Dette engasjerer.

Skogforum i Oslo: Debatten om plukkhogst engasjerte

Høyre-landsmøtet i mars skal ta stilling til et forslag om å tillate storstilt planting av trær med høy evne til CO2-opptak for å berge klimaet. Det betyr å endre naturmangfoldloven. Det betyr at sitkagrana blir høyaktuell som «karbonstøvsuger» på de rette områdene.

Høyre åpner for «karbonstøvsugeren» sitka

Kan man drive et skogbruk med fleraldret skog som kan gi god økonomi og binde like mye karbon som det vi gjør i dag?

Lukket hogst og skogproduksjon – vi tar debatten på Litteraturhuset!

I naturskjønne omgivelser i en veldreven skog som Losby i Østmarka, fremsnakket statsråden et aktivt skogbruk i klimasammenheng i både entusiastiske og positive ordelag.

Bollestad fremsnakker aktivt skogbruk for klimaet

Rapporten Klimakur 2030 ble i dag presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Klimakur 2030

Etter forskrift om tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) § 6 kan det gis tilskudd til å ivareta og videreutvikle miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skog.

Øremerkede midler til miljøtiltak i skog for 2020

Diskusjonen om Østmarka bør bli nasjonalpark går. Noen mener skogen blir ufremkommelig, andre argumenter for friluftslivets kår. Og det snakkes om biologisk mangfold.

Hvorfor må det hete nasjonalpark?

Med de 46 nye skogområder som ble vernet i statsråd i dag, runder norsk skogvern 5%.

Skogvernet runder 5% i dag

Naturtypekartlegging og konsekvenser for skogeiere. – Møte 2. des i Vestfossen

Naturtypekartlegging og konsekvenser for skogeiere. – Møte 2. des i Vestfossen

Utspillet om at det nå nærmest er ugjenkallelig at det blir nasjonalpark i Østmarka, synes politisk. Faglig sett spriker dagens uttalelser fra Miljødirektoratets konklusjoner basert på Naturmangfoldloven.

Nasjonalpark i Østmarka: Foregriper politisk seier?

Norsk Skogmuseum, Elverum, 21. januar kl. 09:00-15:30.

NORTØMMER arrangerer PEFC kurs

I sommer kom Biofokus med en rapport som ga flengende kritikk av skogbrukets miljøregistreringer i skog (MiS-systemet). Der man ble beskyldt for å vokte havresekken og underrapportere miljøverdier. Biofokus Terje Blindheim møtte til debatt på Skogforum. Der blant annet Hans Asbjørn Sørlie i Skogeierforbundet hadde foreberedt et godt fundert og dokumentert forsvar. Med i debatten var også NORSKOGs Yngve Holth og miljødirektoratets Pål Klevan.

Skogforum på Honne: MiS-kritikken fra Biofokus til debatt

Seniorrådgiver i Miljødirektoratet Pål Klevan snakket om det representative vernet som er vedtatt politisk og hvilken strategi Miljødirektoratet har nå fremover for å oppnå vern av rette arealer og varsler en liste over prioriterte regioner og skogtyper før jul.

Skogforum på Honne: – Miljødirektoratet vil spisse vernet fremover

For NORSKOG er det viktig å understreke at for å få fart i det grønne skiftet, må politikere akseptere betydningen av et aktivt skogbruk kombinert med full erstatning for klausuleringer.

NORSKOG på høring: Alle arealer har en verdi

Regjeringen øker bevilgningen til skogvern med 10 mill kr. Det viktigste for NORSKOG er at det er stabilitet og forutsigbarhet i bevilgningene til skogvern.

NORSKOG om Statsbudsjettet: Om vern og bruk av skog

Kapitaliseringsrenten er en sentral faktor når man skal omberegne årlige beløp om til et engangsbeløp. Jo høyere rente man legger til grunn, jo lavere blir engangsbeløpet.

Nytt om kapitaliseringsrenten

Et mål med dette forumet var å utfordre alle til å løfte blikket med en åpen holdning, der målet må være å finne gode praktiske løsninger. Vi er kanskje et bittelite steg videre?

Skogforum i Oslo: Skog og klima ble diskutert på Litteraturhuset

Skal vi bruke skogvernet vårt på å verne noe som ikke er verneverdig? Og skal vi forkaste vår unike sjanse til å bruke Østmarka til et mer aktivt «naturbruks-museum» og en læringsarena for sirkulær økonomi og bærekraftig verdiskapning? Vi syns ikke det.

Østmarka: – «Never change a winning team»

Rapporten styrker og videreutvikler slik vi ser det, klimapanelets tidligere budskap på skogsiden, nemlig det at skogen må brukes og at vi må plante mer.

Skogen må brukes – FNs klimapanel

Diskusjonen rundt nasjonalpark i Østmarka skaper engasjement. Forslaget er å verne et større skogområde som også brukes mye til friluftsliv av Oslo bys innbyggere. Men skogbruket i Østmarka har lange tradisjoner og har gjennom generasjoner gitt råstoff og verdiskapning til landet vårt.

Østmarka – et flott vindu å vise næring gjennom

I artikkelen «Verneverdig skog hogges, uinteressant skog får stå» i Resett, rører NTB sammen frivillig skogvern-ordningen og MiS-registreringer for etablering av nøkkelbiotoper i skog, basert på en rapport fra Biofokus som omhandler MiS-registreringer.

Merkelig røre av skogvernkritikk

Klima- og miljødepartementet har satt i gang arbeidet med en ny omfattende verneplan som kan skape store konflikter dersom de gjennomføres som tradisjonelt tvangsvern uten vilje til å gi erstatning til grunneierne for vernet.

Opp til regjeringen å hindre at nytt vern blir konfliktfylt

Skognæringen tilbakeviser at de ikke tar nok hensyn til fugler i hekkeperioden. De avviser også at det hogges mest i juni.

Skognæringen slår tilbake: Industrien trenger tømmer hele året

I spørsmålet fra Bastholm vises det til statistikk fra Landbruksdirektoratet. Denne statistikken er basert på tidspunkt for innmåling av tømmer og ikke hogststidspunkt. Ifølge Landbruksdirektoratet hogges det desidert mest i vintermånedene, og hogstnivået er betydelig lavere i månedene mai, juni og juli. Innmålingen og transporten av tømmer fram til industrien foregår normalt flere uker etter hogsten. Innmålingen i juni blir ofte ekstra stor fordi veiene er åpnet igjen etter telerestriksjoner i vårløsningen.

Svar fra Bollestad på hugst i hekketiden

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har konkludert med å ikke forby planting av fremmede treslag.

Utenlandske treslag: – Bruk «karbonstøvsugeren» optimalt

Etter en svært lang periode med nokså lav konfliktgrad i prosjektet om vern (fredning) av arealer, ser vi nå at iveren etter å ta i bruk myndighetsstyrte prosesser øker.

«Supplerende vern» innstillingen fra Miljødirektoratet foreligger

Fordelingen av midler fra Landbrukets Utviklingsfond til skogbruk for 2019 er nå fastsatt etter samråd med avtalepartene og skogbruks-organisasjonene. God infrastruktur i skogbruket er nødvendig for en effektiv og konkurransedyktig skog- og trenæring. For 2019 avsettes det 110 millioner kroner til veibygging og taubane.

Økt satsing på skogkultur og infrastruktur!

I et oppslag på nrk.no i dag tar Helge Kårstad opp problematikken med å innføre et evt. forbud mot sitkagran. Fra skogbrukets side kan man selvsagt velge et pragmatisk synspunkt på dette og si at sitka betyr minimalt for norsk skogbruk. Men for de eierne som har områder som egner seg og for bygdene som kan gå glipp av lokal verdiskaping, er dette mer alvorlig.

Kunnskapsløst korstog mot sitka

Hva vil det bety for friluftslivet? Kan man fortsatt fiske, telte og gå på ski?

Nasjonalpark i Østmarka

Det å holde oversikt over fremmede arter og deres påvirkning og effekt på naturen, er en viktig oppgave. I Norge er denne oppgaven tillagt Artsdatabanken.

Artsdatabanken erklærer krig mot sitka

Etter en svært konfliktfylt og lite fremdriftsrettet fredningsprosess på 80- og 90-tallet lyktes skogeierorganisasjonene å finne sammen med myndighetene om å etablere Frivillig vern. Prosessen er et samarbeid mellom skogeiere og myndigheter der skogeierne selv kommer frem med arealer som er egnet til fredning etter naturmangfoldloven.

Regjeringen gjør kursendring om frivillig vern

I en artikkel på nrk.no i går forteller Sabima og WWF igjen at det står elendig til med norske skoger. Delvis omstridte tall og brokker fra virkeligheten settes sammen til et bilde av at norsk skog er på vei mot avgrunnen.

Blir sopp og insekter utryddet i norske skoger?

Hvor mange bruker skogen og naturen i Norge? Løping, skitur, naturopplevelser, bær- og sopp-plukking, er bare noen få eksempler på hvordan vi nyter vår fantastiske skog hver dag. Men hvor mange av oss vet hvilken ressurs skogen er? Ikke bare for trivsel og friluftsliv, men for hele vårt samfunn. Ikke minst fra et miljømessig perspektiv.

Skog til nytte og nytelse

NORTØMMER har holdt flere kurs for entreprenører og skogeiere de siste ukene.

NORTØMMERs kurs i PEFC Skogstandard avholdt med god deltagelse

NORTØMMER arrangerer igjen kurs i Norsk PEFC Skogstandard 2016. Gjennomført kurs er obligatorisk for alle entreprenører og maskinførere som har hogstoppdrag der tømmeret leveres til sertifiserte tømmerkjøpere.

Kurs i Norsk PEFC Skogstandard

I proposisjonen fra Klima- og miljødepartementet (KLD) skrives det om «føre-var-prinsippet» som et bærende element i miljøforvaltningen under ledestjernen at ingen arter eller naturtyper skal gå tapt. Dette samtidig som naturindeksen viser at kulturbetingede landskap er truet. Ikke spesielt rart siden ulven slik de ser det i KLD rangerer over våre nasjonale ansvarsarter og landskapstyper. At kulturlandskapet, med høy andel rødlistede og potensielt ukjente ansvarsarter, er i forfall burde ikke forundre KLD. Det er ikke mye som minner om kunnskapsbasert forvaltning på dette området.

Klima- og miljødepartementet og skogen

NORSKOGS syn på Meld. St. 14 (2015-2016)

Høring – Natur for livet

Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet mener dagens hjorteviltforvaltning truer artsmangfoldet i Norge. Dette kom frem under et foredrag under årets Hjorteviltseminar. Her kan du lese hvorfor han mener dette.

Mener hjorteviltforvaltningen truer artsmangfoldet

For skogbrukets del har den bombastiske kritikken av næringen stilnet noe, som følge av at miljøtilstanden i norsk skog beviselig er i positiv utvikling. Dette har allikevel ikke ført til noen direkte anerkjennelse av skogeiernes egen innsats, og fortsatt virker det som om offentlige tiltak er de eneste fungerende verktøy for miljøet.

Stortingsmelding om naturmangfold lagt frem i dag

Klimaendringer er den antatt fremste årsaken til endringer av artssammensetningen i Norge og verden, men til tross for dette er miljøvernet i Norge motstandere av aktivt arbeid for å bremse klimaendringene. Miljøvernminister Tine Sundtoft vil eksempelvis unngå bruk av norsk gran i klimaplantinger på Vestlandet. Dermed blir effekten av Stortingets vedtak om planting for klima svært begrenset.

Hva gjør man når miljøvernet selv er en klimautfordring?

NORSKOG ber Direktoratet for Byggkvalitet lage standarder for karbonavtrykket fra byggeindustrien der også byggematerialene er en del av regnestykket. Mange vil se bort fra dette og kun se på klimapåvirkningen fra det ferdige bygget. Helt feil, mener NORSKOG.

Karbonavtrykket for bygget starter med materialene

2012 inneholdt et såkalt oppfølgingspunkt som innebærer tilplanting av skog på nye arealer for å øke karbonbindingen. Det er allerede lagt ned et omfattende arbeid for å beslutte hvilke typer arealer som kan beplantes, etter avveininger mellom miljø og klima. Nå starter den treårige pilotfasen som skal avdekke hvilken effekt klimaplanting har.

Klimaskog: Hvor mye karbon binder en byråkrat?

NORSKOG sendte forrige uke over innspill vedr. praktisereringen av Naturmangfoldloven til Klima- og miljødepartementet. Punktene kan du lese her.

Innspill vedrørende praktiseringen av Naturmangfoldloven

NORSKOG har sammen med andre organisasjoner i verdikjeden skog og tre, sendt et brev til statsministeren og en rekke andre statsråder vedr. regnereglene for skog i en ny klimaavtale.

Brev til statsministeren om regnereglene for skog i en ny klimaavtale

NORSKOG har i samarbeid med NINA forsket på relativ betydning av naturreservater, nøkkelbiotoper, livsløpstrær og kantsoner. Resultatene fra prosjektet kan du lese i en ny rapport som ble ferdigstilt i mai i år.

Miljøhensyn i skog virker etter hensikten

«De Grønne», med Rasmus Hansson i spissen, mener landbruks- og matministeren tar feil når hun hevder intensivert bruk av skogressursene gagner klimaet. Hansson sier til Aftenposten at det tar 20 – 30 år før karbonutslippet etter hogst er kompensert av den nye skogen og at det er tiden fram til 2050 som er kritisk for karbonnivået. – Petro-holikere lar seg ikke skremme av bakrus, fastslår Gaute Nøkleholm i NORSKOG.

Frykter ikke karbon-bakrusen

Kunnskap er makt. Når det gjelder akkurat skog og klima gjør imidlertid bløff samme nytten.

Skog må brukes for å ha klimaeffekt

Nå starter forhandlingene mellom de borgerlige partiene om en felles plattform. Vannprøven på den nye regjeringens annonserte satsing på grønt næringsliv blir blant annet forholdet til miljøarbeidet. Vil de klare å jage dinosaurene ut av miljøpolitikken og ta steget inn i den moderne og helhetstenkende bærekraft-generasjonen?

Fornyelse av miljøpolitikken?

Venstre samler nå kanonene til ildskur mot skogbruket. Klimautfordringenes innvirkning på artsmangfold har gått partiet hus forbi, noe som resulterer i et forslag om å stanse skogreising som klimatiltak. Som om det ikke var tilstrekkelig innsiktsløst, topper partiet oppvisningen av manglende faglig substans med å ville hindre bygging av skogsbilveier, drift i vanskelig terreng, utplanting av fremmede treslag og samtidig innføre meldeplikt. Her er bakgrunnen for forslagene fra Trine Skei Grande og Borhild Tenden:

En demonstrasjon av kunnskapsløshet fra partiet Venstre

NORSKOG har støttet et felles opprop om motorferdsel som har ført til at organisasjonen tillegges standpunkter som det ikke er grunnlag for. La det være helt klart at NORSKOG hele tiden har arbeidet for økt lokal forvaltning av motorferdsel, slik Høyre og FrP foreslår.

Lokal forvaltning av motorferdsel er ønskelig!