Naturrestaurering: Hva er konsekvensene? 

Den svenske Regjeringen har nylig fått presentert et forslag til nasjonal restaureringsplan. Hensikten er å sikre at Sverige oppfyller kravene i EUs naturrestaureringsforordning. Planen viser at forpliktelsene og kostnadene for arealbruk vil være svært omfattende.  

EUs Forordning om naturrestaurering pålegger medlemslandene å iverksette restaureringstiltak som samlet skal dekke minst 20 prosent av forringede land- og havarealer innen 2030. I tillegg skal man sikre at alle økosystemer med behov for restaurering er i god tilstand innen 2050.  

Forordningen er rettslig bindende og stiller konkrete krav til restaurering av blant annet skog, jordbruksarealer, våtmarker, vassdrag, marine områder og urbane økosystemer. 

Krevende – selv på minimumsnivå  

På oppdrag fra regjeringen har Naturvårdsverket, sammen med Havs- og vannmyndigheten, Skogsstyrelsen, Jordbruksverket og Boverket, utarbeidet et forslag til nasjonal restaureringsplan for hvordan Sverige kan oppfylle kravene i forordningen. Forslaget ble presentert forrige måned.  

Svenske myndigheter har lagt til grunn at planen skal holde seg på EUs minimumsnivå, og at tilgjengelig handlingsrom og fleksibilitet i regelverket skal utnyttes, sier Sara Philipson, næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.  

– Selv om man her har lagt seg på et minimumsnivå viser myndighetenes egne konsekvensutredninger at tiltakene vil innebære svært høye kostnader. De direkte statlige kostnadene er anslått til om lag 20 milliarder kroner per år i perioden frem mot 2032, avhengig av virkemiddelbruk og omfang. I tillegg kommer betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser – som per i dag i liten grad er tallfestet, påpeker Philipson. 

Reiser viktige spørsmål  

For skog- og arealbaserte næringer innebærer EUs naturestaureringsforordning omfattende føringer for fremtidig arealforvaltning, og forordningen reiser viktige spørsmål om balansen mellom miljømål, næringsutvikling og bærekraftig arealbruk.   

NORSKOG er en av organisasjonene som har engasjert seg i diskusjonen rundt forordningen, og tidlig advarte mot å innlemme EUs forordning om restaurering av natur i norsk lov.  Klima- og miljødepartementet bekreftet i fjor at regjeringen vurderer regelverket til å ligge utenfor EØS-avtalen, noe NORSKOG vurderte som godt nytt for norsk skogforvaltning.  

– NORSKOG ser det som viktig å restaurere forringet eller ødelagt natur der det er behov for det. For å oppnå en mest mulig målrettet og effektiv innsats for naturrestaurering i Norge, må det tas utgangspunkt i våre nasjonale forhold, både praktisk og økonomisk. Planen som nå er presentert i Sverige underbygger NORSKOGs syn på at Norge er tjent med å ha en selvstendig politikk for forvaltningen av natur, og å utrede muligheter for finansiering av dette, slik Miljødirektoratet nylig har gjort, avslutter Philipson.