Klimatiltak i skog og skogens rolle i fornybarsamfunnet  

Skogens evne til CO2-opptak må utnyttes i langt større grad enn vi gjør i dag dersom vi skal klare omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det må legges aktivt til rette for karbonopptak i skog, å erstatte fossiler med  treprodukter og å lagre karbon i tre.   

Det må legges aktivt til rette for karbonopptak i skog, å erstatte fossiler med  treprodukter og å lagre karbon i tre.   

NORSKOG mener:

NORSKOG mener:  

Klimaregelverket for skog- og arealbrukssektoren må legge til rette for en aktiv bruk av skogen. Det må settes et eget, tallfestet mål for CO2-opptak i skog slik EU-landene har gjort, men målet må være langsiktig (for eksempel år 2100). Et langsiktig mål er nødvendig for å gi reell styring mot en økt bruk av skogen som klimaverktøy. 

NORSKOG mener at følgende skogtiltak bør stimuleres for å bidra til karbonopptak og bygge opp skogressursene: 

  • ungskogpleie  
  • planting på nye arealer  
  • planteforedling – utvikle plantemateriale som vokser godt og er tilpasset et klima som endrer seg  
  • å styrke foryngelsesarbeidet etter hogst  
  • suppleringsplanting  
  • gjødsling av skog  
  • stubbebehandling mot rotråte  
  • tettere planting der det er aktuelt  
  • Det må stimuleres til økt bruk av tre, blant annet gjennom offentlige innkjøp og ved å stille klimakrav til bygg.   
  • Det må stimuleres til bruk av bioenergi som energikilde gjennom offentlige virkemidler.  
  • Forskningsinnsatsen for å dokumentere klima- og miljøgevinster ved økt bruk av tre som byggemateriale, industriråstoff og til energiformål må styrkes  

Les mer om:

Spørsmål?

Om du lurer på noe om NORSKOGs syn på klimatiltak i skog og skogens rolle i fornybarsamfunnet  kan du kontakte vår næringspolitiske avdeling.

NORSKOG mener at Regjeringen bør stimulere ytterligere til økt bruk av skogressursene.

For at Norge skal stå godt rustet til det grønne skiftet må Regjeringens politikk legge til rette for ivaretagelse og oppbygging av skogressursene. Den årlige omdisponeringen av skog til andre formål er i dag på ca 60 000 da, og dette må reduseres. Offentlige beslag av skogarealer til veger og annen infrastruktur, vern og annen båndlegges må minimeres.  

 Skogen tar opp en CO2-mengde som tilsvarer ca 40% av Norges årlige utslipp av klimagasser. En god skogpolitikk vil kunne øke potensialet for karbonopptak ytterligere. Skogreisingskampanjen etter krigen viser oss at en massiv innsats for å bygge opp skogressursen er mulig, og gir store klimagevinster i ettertid. Økt planteaktivitet og skogkultur er tiltak som vil sikre økt karbonopptak også i fremtiden.

NORSKOG poengterer at forpliktelsen til å etablere tilfredsstillende foryngelse innenfor lønnsomme rammer ligger hos skogeier. Kun gjennom ansvarlig skogskjøtsel,og  herunder å etablere ny fremtidsskog, forvalter man skogen eiendommene bærekraftig. Allikevel er det behov for offentlige støtteordninger for å stimulere til økt aktivitet. Forskning både for å utvikle metoder for planteforedling basert på moderne teknologi, og fornyelse av skogfrøplantasjene, bør prioriteres.  

Klimaendringene gjør at vekstbetingelsene for skog endrer seg raskt. Vi må forvente økte gjennomsnittstemperaturer og økte forekomster av ekstremværhendelser som tørke, storm og ekstremnedbør. Dette betyr at skogen må rustes for fremtiden gjennom aktive klimatilpasningstiltak. På dette området er det behov for en forsterket forskningsinnsats for å sikre en best mulig tilpasning av skogbruket.   

Med økte temperaturer og forekomst av tørke følger en økt risiko for skogbrann, tørkeskader, billeangrep og råte. Skadd skog representerer både tapte verdier for skogeieren og samfunnet og tapt klimapotensial. Økt fokus på skadeforebyggende tiltak for å sikre en sunn og livskraftig skog som vokser godt er viktig både for verdiskaping og klimanytte av skogen.  

NORSKOG mener at de økonomiske rammebetingelser må stimulerer til effektiv bruk av fornybare ressurser. Vi bør ikke bør ikke utforme systemer som leder til at kretsløpsressurser ligger ubrukt, for eksempel gjennom vern eller annen båndlegging av skog uten dokumentert behov. De begrensninger som skogbruket pålegges skal være nødvendige, godt begrunnet og treffsikre, ikke bare av hensyn til skogeieren, men også fordi samfunnet er mest tjent med det. Det bør legges økt vekt på forskning som kan bidra til å dokumentere miljø- og klimagevinster ved økt anvendelse av fornybart råstoff fra de norske skogene. Det bør også prioriteres ressurser til forskning som kan dokumentere effekten av ulke miljøtiltak. 

Aktiv bruk av fornybart råstoff er god klimapolitikk. Det bør stimuleres til økt bruk av trevirke ved å sette krav til bruk av tre i offentlige bygg, og gjennom en mer aktiv bruk av plan- og bygningsloven.  

Offentlig sektor bør gå foran og vise vei for å bidra til det grønne skiftet i praksis. Offentlige innkjøp som stiller krav til bruk av tre, gjerne massivtrebygg, representerer en unik mulighet til å benytte etterspørselen for å styre utviklingen i en miljøvennlig retning. Det vil skapes et marked, og gode eksempler på trebygg med høy bokvalitet, lavt karbonavtrykk, og konkurransedyktig pris.  

Den forskningsbaserte dokumentasjonen av treets egenskaper i byggenæringen bør også styrkes. Det samme gjelder kunnskapsgrunnlaget i form av livsløpsanalyser og klimaeffekter. Det bør, basert på slik kunnskap, gjøres  gjennomganger av byggesaksbestemmelser og tekniske krav knyttet til bruk av tre i bygg. Det må settes krav til byggeprosjekters CO2-avtrykk, basert på materialenes totale livsløp inklusiv gjenvinning til energi. Slik vil man oppnå en årlig reduksjon i det samlede, nasjonale CO2- utslipp fotavtrykk fra byggeprosjekter.