NORSKOGs internasjonale hjørne – oktober 2025

Vi er glade for å ønske velkommen til første utgave av «NORSKOGs Internasjonale hjørne» – vårt nyhetsbrev som gir deg oppdateringer og innsikt i de viktigste internasjonale næringspolitiske spørsmålene som påvirker norsk skognæring! 

Nyhetsbrevet er ment å gi en oversikt over relevante internasjonale og EU-relaterte prosesser, avtaler og regelverk som kan ha direkte eller indirekte betydning for våre medlemmers hverdag og langsiktige rammevilkår. Vårt mål er å styrke dialog og engasjement, slik at vi sammen kan møte utfordringer og gripe muligheter i en stadig mer kompleks og globalisert skog- og næringspolitisk arena. 

EUs avskogingsforordning (EUDR) – statusoppdatering   

Mulig utsettelse og økende press for forenkling 

Den 23. september 2025 informerte EUs miljøkommissær, Jessika Roswall at Kommisjonen vurderer en ytterligere ettårig utsettelse av implementeringen av EUDR. Begrunnelsen er at EUs digitale informasjonssystem fortsatt ikke anses tilstrekkelig robust til å håndtere det forventede volumet av transaksjoner og innrapportering. Dersom forslaget vedtas, vil implementeringen bli utsatt til 30. desember 2026 for de fleste operatører og aktører i verdikjeden. 

Del av bredere regulatorisk forenklingsarbeid 

Forslag om utsettelsen må sees i lys av Kommisjonens pågående arbeid med å forenkle og harmonisere EU-regelverk på miljø- og bærekraftsområdet. Hovedformålet er å redusere unødvendige administrative byrder for næringsliv, primærprodusenter og offentlig forvaltning. I juli 2025 lanserte Kommisjonen en høring om forenkling av miljøregelverk, under paraplyen «Environmental Omnibus Simplification». Høringsprosessen ble avsluttet i september, og flere medlemsland og interesseorganisasjoner har arbeidet for at EUDR skal inkluderes i dette forenklingsinitiativet. Det er imidlertid viktig å understreke at verken en utsettelse eller konkrete forenklinger per dags dato er formelt vedtatt. 

Økende politisk press  

Det har vært økende politisk press på Kommisjonen for endringer i EUDR, både fra medlemsland og internasjonale handelspartnere: 

  • I juli 2025 sendte 18 av EUs landbruksministre et felles brev til Kommisjonens president Ursula von der Leyen. Her uttrykker de sterk bekymring for dagens EUDR-bestemmelser, som de mener er uforholdsmessige, svekker europeisk konkurransekraft og ikke tar tilstrekkelig hensyn til land med allerede høye standarder for skogforvaltning. Ministrene ber konkret om at EUDR integreres i Kommisjonens pågående arbeid med forenkling av miljøregelverk. 
  • I august 2025 annonserte EU og USA et nytt rammeverk for rettferdig og balansert handel. I denne sammenhengen forplikter EU seg til å ta hensyn til bekymringer fra amerikanske eksportører knyttet til EUDR, med mål om å unngå utilsiktede handelshindringer. Selv om dette foreløpig ikke har ført til konkrete endringer i regelverket, bidrar det til å forsterke presset på Kommisjonen. 

Videre prosess og norsk medvirkning 

Gitt at gjeldende ikrafttredelsesdato fortsatt er satt til 30. desember 2025, er det forventet at Kommisjonen i nær fremtid vil fremme et formelt forslag om å utsette EUDR med ett år. Et slikt forslag krever godkjenning fra både Europaparlamentet og Rådet før det kan tre i kraft.  

NORSKOG følger prosessen tett, og deltar aktivt i det europeiske skogeiersamarbeidet CEPF (Confederation of European Forest Owners). Gjennom dette samarbeidet gir vi faglige og politiske innspill som CEPF tar med seg videre i sin dialog med Kommisjonen og øvrige EU-institusjoner. 

Vårt inntrykk fra diskusjonene i CEPF er at en mulig utsettelse av EUDR også oppfattes som en mulighet for å fremme konkrete forslag til forenklinger og tilpasninger. Det er imidlertid betydelig uenighet blant medlemslandene. Til tross for at det er bred enighet om behovet for justeringer, varierer synspunktene på omfang, innretning og virkemidler for disse endringene.  

Hva mener NORSKOG? Gitt at begrunnelsen for utsettelsen hovedsakelig er tekniske utfordringer er det god grunn til å tro at forordningen vil bli utsatt. NORSKOG vurderer at det er signaler om forenklinger i regelverket, men det er fortsatt usikkerhet rundt hvilke deler som vil omfattes, og hvilke aktører dette faktisk vil berøre. Til tross for dette er det viktig å være godt forberedt, slik at man opprettholder god konkurranseevne og markedsadgang til Europas marked. Foreløpig gjelder de vedtatte datoene. Gjennomføring av avskogingsfordoningen i norsk rett forutsetter vedtak i EØS-komitéen om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen og Stortingets samtykke. Vi anbefaler uansett våre medlemmer å fortsette forberedelsene – både for å oppfylle kravene og for å sikre markedsadgang til EU. 

EUs forordning om skogovervåking – statusoppdatering 

Som del av EUs grønne giv og arbeid med å styrke natur- og klimapolitikken, har Det europeiske råd understreket behovet for å styrke skogens rolle i klimaarbeidet og sikre bedre overvåking og rapportering av tilstand og utvikling i europeiske skoger. På bakgrunn av dette la EU-kommisjonen i 2023 frem et forslag til en ny forordning om skogovervåking. Forordningen skal etablere et felles europeisk rammeverk for datainnsamling, overvåking og rapportering på skog, og forslaget som foreligger er en del av gjennomføringen av EUs skogstrategi for 2030. 

Kraftig motstand 

Forslaget har imidlertid møtt betydelig motstand i både Landbrukskomiteen og Miljøkomiteen. Begge komiteene har nylig stemt for å avvise Kommisjonens forslag. 

  • Avstemningen endte med 126 stemmer for avvisning av forslaget, og 80 stemmer mot.
  • Neste steg er at hele Europaparlamentet (plenum) behandler saken, trolig i slutten av oktober 2025. 

Motstanden i Parlamentet er hovedsakelig knyttet til: 

  • Subsidiaritet – flere medlemsland mener skogpolitikk er et nasjonalt anliggende og at EU ikke bør regulere dette området i detalj. 
  • Byråkrati og kostnader – frykt for økt rapporteringsbyrder og nye krav til medlemslandenes skogforvaltning. 
  • Overlapp med eksisterende systemer – mange land har allerede egne systemer for skogovervåking og mener et EU-felles system er unødvendig. 

Resultatet av avstemningen i plenum blir avgjørende for hva som vil skje videre med forslaget: 

  • Dersom plenum støtter avvisningen, vil forslaget bli forkastet, og det tas ikke videre i lovgivningsprosessen. Kommisjonen må da eventuelt fremme et nytt eller revidert forslag. 
  • Dersom forslaget ikke avvises, går det videre gjennom EUs ordinære lovgivningsprosess. Neste steg er behandling i Ministerrådet, som enten kan godta Europaparlamentets posisjon eller foreslå endringer. Dersom det ikke oppnås enighet mellom Parlamentet og Rådet, innledes forhandlinger – såkalte trilogforhandlinger – der representanter fra Parlamentet, Rådet og Kommisjonen forsøker å komme frem til en felles tekst. Når et kompromiss er oppnådd, må den reviderte teksten godkjennes av begge institusjoner i en ny avstemning. Når både Europaparlamentet og Ministerrådet har vedtatt forslaget, blir det publisert i Den europeiske unions tidende og trer deretter i kraft som bindende EU-lovgivning.

EØS-relevans 

EU-kommisjonen har merket forslaget som EØS-relevant. EØS/EFTA-landene foretar uansett en selvstendig vurdering av relevansspørsmålet. Norge vurderer foreløpig at forslaget til skogovervåkingsforordning ikke skal inn i EØS-avtalen. En endelig beslutning tas først når forordningen er ferdig behandlet og vedtatt i EU. 

EUs klimalov og nytt 2040-mål – statusoppdatering  

EUs klimalov, som tredde i kraft i juli 2021, er det sentrale lovverket for å sikre at EU oppfyller sine forpliktelser under Parisavtalen. Loven slår fast at EU skal være klimanøytralt innen 2050, og inneholder et delmål om minst 55 % reduksjon i netto klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. 

Som en del av veien mot 2050-målet har EU-kommisjonen arbeidet med å definere et nytt delmål for 2040. Den 2. juli 2025 la Kommisjonen fram sitt forslag: En oppdatering av klimaloven med et nytt klimamål – 90 % reduksjon i netto klimagassutslipp innen 2040. Forslaget behandles nå gjennom EUs ordinære lovgivningsprosess, der både Europaparlamentet og Ministerrådet skal ta stilling til forslaget. 

Status i behandlingen: 

  • 18. september 2025: Rådet drøftet 2040-målet. Flere medlemsland signaliserte støtte til et mindre ambisiøst mål på 66–72 % utslippskutt, lavere enn Kommisjonens forslag på 90 %. Dette viser betydelig uenighet og press for å justere ambisjonsnivået. 
  • Det var planlagt komitéavstemning 23. september, med påfølgende plenaravstemning i oktober, men dette ble utsatt etter ønske fra EPP (Det europeiske folkeparti, som er den største partigruppen i Europaparlamentet og består av konservative og sentrum-høyre-partier fra hele EU). Ny dato for avstemning er foreløpig ikke fastsatt. 
  • Det danske formannskapet fastholder målet om å vedta en felles posisjon før klimatoppmøtet COP30, som starter 10. november. Hensikten er å kunne fastsette EUs klimabidrag for 2035 under Parisavtalen, basert på en lineær utvikling mellom 2030- og 2040-målene.
  • LULUCF-regelverket kan bli revidert: Kommisjonen har varslet at regelverket for arealbruk, skog og arealbruksendringer (LULUCF) trolig må oppdateres for å gjøre det mulig å nå 2040-målet. 

Hva skjer ellers?

  • KI-drevet kampanje i EU-høring 
    Miljøorganisasjonen Hands Off Nature gjennomførte en KI-basert kampanje i forbindelse med den offentlige høringen om EUs avskogingsforordning. Nesten 120 000 automatiserte svar ble sendt inn via kunstig intelligens – noe som førte til bekymringer om påvirkning og manipulasjon av høringsprosessen. Saken har blitt formelt klaget inn til Europas ombudsmann, og har satt søkelys på behovet for tydeligere retningslinjer for bruk av KI i demokratiske prosesser. 
  • EU utvikler karbonsertifisering 
    EU jobber nå med å etablere felles regler og standarder for måling og sertifisering av karbonfjerning, gjennom det såkalte «Carbon Removal Certification Framework» (CRCF). Rammeverket skal bidra til å sikre kvalitet, sporbarhet og transparens. Involvering av interessenter og fagmiljøer er planlagt i en senere fase av arbeidet. 
  • EUs langtidsbudsjett (MFF): Endringer på vei 
    Kommisjonen arbeider med neste langtidsbudsjett for perioden 2028–2034 (Multiannual Financial Framework – MFF). Det foreslås blandt annet en sammenslåing av flere programmer og fond for å forbedre koordinering og effektivitet. Det er bekymring for at skogbruket kan få redusert tilgang til finansiering, ettersom flere sektorer nå konkurrerer om de samme ressursene. Når både Parlamentet og Rådet har vedtatt sine posisjoner, starter triologforhandlingene for å komme fram til et felles kompromiss. 

Lurer du på noe om NORSKOGs internasjonale arbeid?

Da kan du kontakte vår næringspolitiske rådgiver Sara Philipson.