Komitéseier for grunneierne: Krever grunneiersamtykke i innstillingen til ny minerallov
I dag har Næringskomiteen behandlet ny minerallov og avgitt sin innstilling til Stortinget. Her foreslår man å ta tilbake krav om avtale for undersøkelse på grunneiers mineral, og i tillegg utvide med krav om avtale med grunneier også for undersøkelser på statens mineral, i tråd med både utvalgets flertall og grunneiersidens anførsler og synspunkter. Dette er en viktig seier for eiendomsretten og grunneiersiden, sier Benthe Løvenskiold, næringspolitisk sjef i NORSKOG.
Et viktig punkt i diskusjonen rundt ny minerallov har handlet om samordning og hvordan undersøkelsestillatelse til både statens og grunneiers mineraler skal håndteres. Undersøkelsestillatelsen gir fortrinnsrett til videre prosess – til prøvedrift, utvinning og til slutt driftskonsesjon. Med andre ord: undersøkelsestillatelsen er et springende punkt i mineralutvinningsprosessen.
Dette var bakgrunnen til hvorfor utvalget bak NOU 2022:8 Ny minerallov, foreslo å utvide dagens krav til avtale med grunneier for undersøkelse av grunneiers mineral, til også å gjelde der en aktør skal undersøke grunneiers eiendom for statens mineral.
Det knyttet seg derfor stor spenning til hvordan departementet ville behandle dette i sin proposisjon.
I departementets forslag endte man imidlertid med å foreslå en løsning hvor grunneier sto helt på utsiden av hele denne prosessen – til tross for at mineralene det søkes på, langt på vei de fleste tilfeller ligger på privat grunn. Departementet foreslo å fjerne kravet om avtale med grunneier både for statens mineral, men også for undersøkelsestillatelse til grunneiers egne mineraler. Dette var en alvorlig innskrenking av grunneiernes rolle og rettigheter.
Departementet hevdet ved presentasjonen av forslaget, at selv om man fjerner kravet om avtale, ville det fortsatt være rom for frivillige avtaler. I praksis ville dette neppe vært tilfellet: -Den som har undersøkelsestillatelsen har ikke bare et fortrinn i videre prosess, men også en enkel ekspropriasjonsmuligheter i ryggen. Da kan man ikke snakke om likeverdige forhandlinger – i praksis ser man derimot en skjev maktbalanse, understreker Løvenskiold.
-Argumentet om at disse lovendringene skulle fremme effektivitet og redusere kostnader fremsto for oss merkelig, sier Løvenskiold. -Allerede i dag må det inngås avtaler med grunneiere for tilgang, infrastruktur og bruk av vei. Å utvide denne avtalen til også å omfatte faktorer rundt de ulike stegene i mineralutvinningsprosessen, for å minske grunneiers ulemper på resteiendom, og finne gode felleskapssløsninger for både mineralaktør og grunneier er ikke en stor merbelastning. Det kan derimot redusere konfliktnivået og gjøre ekspropriasjon i de senere fasene unødvendig.
At et flertall i komiteen nå har gått bort fra departementets forslag og gitt en innstilling med forslag om å inkludere krav om avtale med grunneier, gir et viktig signal til både Stortinget og samfunnet. NORSKOG har sammen med de andre grunneierorganisasjonene brukt mye tid på denne saken. Grunneier på laget sikrer en effektiv og bærekraftig mineralutvinning i Norge. NORSKOG ønsker å berømme Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Senterpartiet for å se dette og skape nødvendig flertall i komiteen.