Regjeringen sendte tidligere i år ut forslag til endringer i konsesjonsloven på høring.
– Forslaget vil medføre uforutsigbarhet, og NORSKOG har derfor nå levert vårt høringssvar til Landbruks- og matdepartementet, sier Kristine Jacobsen, jurist og næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.
Formålet med konsesjonsloven er å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet.
Regjeringens forslag gjelder hovedsakelig priskontroll på rene skogseiendommer, konsesjon til selskap med begrenset ansvar og til stiftelser, og uønskede tilpasninger til regelverket. Målsettingen er ifølge regjeringen å styrke lokalt og nasjonalt eierskap, samt forvalte jord og skog i et langsiktig perspektiv.
Ønsket stimulering av omsetning
I 2017 vedtok Stortinget at det ikke lenger skulle gjennomføres priskontroll på rene skogeiendommer i Norge. Endringen førte til at omtrent 25 400 eiendommer ble fritatt for priskontroll.
– Hovedformålet med endringen var å rasjonalisere eiendoms- og bruksstrukturen i landbruket ved å stimulere til økt omsetning av skogeiendommer. Man visste at markedet var interessert i å betale mer enn det priskontrollen la til rette for. Priskontrollen fungerte på den tiden prisdempende, noe som resulterte i at mange avventet eventuelle salg, påpeker Kristine Jacobsen, næringspolitisk rådgiver og jurist i NORSKOG.
Løser ikke utfordringene
NORSKOG mener gjeninnføring av priskontrollen på skogeiendommer er kontraproduktivt for næringen og verdikjeden.
– Den opphevede priskontroll på skogeiendommer har ikke synlige negative effekter og mangler nødvendige begrunnelser for forslaget. Forslaget løser ikke de utfordringer regjeringen mener skal løses, og fremstår for oss snarere tvert imot kontraproduktivt for et aktivt skogbruk, understreker Jacobsen.
NORSKOG mener at gjeninnføring av priskontroll på skogeiendommer vil:
- Gi negativ konsekvens for eiendomsstruktur og effekter på utviklingsmuligheter
- Stenge for nødvendig utvikling i verdikjeden skog og tre
- Skape liten sikkerhet for råvaretilgang i verdikjeden
- Hemme positiv bruksrasjonalisering
- Gi negative konsekvenser som følge av at regulerte priser ikke gjenspeiler faktisk verdi
- Hindre økt andel aktive eierskap, blant annet gjennom å:
- Kunne medføre økt gjennomsnittsalder på grunneiere av skogeiendommer
- Redusere salg av skogeiendommer (stimulerer ikke til økt omsetning av skog, og hyppige lovendringer resulterer i avventende marked)
- Hindre skogbruket i å operere rasjonelt i et internasjonalt marked med full konkurranse
- Redusere nåværende eiendomsverdi
Må bunne i et behov
NORSKOG er opptatt av at skognæringen gis rammevilkår som i større grad enn i dag skaper et marked for omsetning av skogeiendommer hvor de som satser på å utvikle sitt ressursgrunnlag får muligheten til det.
NORSKOG er også klare på at regulering skal bunne i et behov. Her synes ikke behovet påvist og sterkt nok, og med det fremstår forslaget som dårlig regulerings- og reverseringspolitikk som gir en lavmarginnæring ustabile rammevilkår.
– En gjeninnføring av prisreguleringen vil etter vårt syn gjøre alt annet enn å stimulere viljen til salg. Vi er undrende til hvorfor regjeringen ønsker å gjeninnføre priskontrollen når de ikke kan bevise negative konsekvenser ved dagens rettstilstand. Det kan ikke være i tråd med Hurdalsplattformens storsatsing på skog gjennom eksempelvis grønt industriløft, avslutter Jacobsen.