Høyre utfordrer klimaministeren om LULUCF

Det er et betimelig spørsmål all den tid beregninger fra NIBIO viser at skogarealet får et netto utslipp på 6.6 mill. tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2030-2050 med foreslått regelverk. Regelverket benytter 2006-2020 som referanseperiode for karbonbinding. Dette er en periode med historisk høy tilvekst i norsk skog og gjør det utfordrende å holde dette nivået i tiden fremover ettersom vi har en økende andel gammel skog med avtakende tilvekst. Det er ingen tiltak i skogbruket som på kort sikt kan øke tilveksten i stort omfang.

 

I tillegg vil den såkalte innsatsfordelingsforordningen gjøre at Norge for en, etter vår mening, uforholdsmessig stor del av ansvaret for samlet netto karbonbinding i Europa. Resultatet er at vi risikerer å måtte redusere avvirkningen for at Norge skal binde nok karbon i skogen til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til det foreslåtte regelverket.

 

Ministeren virker i sitt svar ikke særlig bekymret, men påpeker gjerne minimale feil i spørsmålet og undergraver essensen i spørsmålet som ble stilt:

Det er ikke riktig, som representanten hevder i sin begrunnelse, at det nye skog- og arealbruksregelverket innebærer at Norges forpliktelse vil kreve at vi må forbedre et naturlig toppunkt. Forpliktelsen for hvert enkelt land blir satt på bakgrunn av netto-opptaket i perioden 2016-2018. Som det fremgår av regjeringens klimastatus og -plan var Norges toppunkt i 2009.

 

Slike spissfindigheter flytter kanskje litt karbon over eller under streken i regnestykket, men det gjør ingenting med prinsippene. Vi har de siste 50 årene bygget opp en betydelig tømmerressurs som vi kan bruke til å erstatte mindre klimavennlige produkter. Fordi vi ikke har drevet rovdrift på skogen har vi samtidig bedret leveforholdene for det biologiske mangfoldet i skogen. Nå sitter vi imidlertid i saksa og må kanskje redusere bruken av en fornybar og klimavennlig ressurs. Norge blir straffet for at vi i etterkrigstiden drev storstilt skogreising.

 

 

Det virker litt hult når Barth Eide svarer Molberg at Bioressursene fra hav og land skal brukes til klimavennlige og lønnsomme produkter gjennom gode avveiinger mellom aktivitet, miljø og klima, samtidig som han styrer mot redusert aktivitet i norsk skogbruk.

 

Barth Eide klamrer seg til halmstrået avskoging:

En vesentlig kilde til utslipp kommer fra varig avskoging til fordel for veier, fritids­bebyggelse, samt drenering av myr. Tiltak rettet mot å unngå slike utslipp gir et umiddelbart bidrag til måloppnåelsen.

 

Årlig utslipp fra avskoging i periode 2021-2025 er beregnet til 2.9 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Altså litt under halvparten at beregnet netto utslipp fra skog. Så langt har ikke Regjeringen lansert noen politikk eller tiltak som virkelig reduserer nedbyggingen av skog. Da virker det uunngåelig å redusere avvirkningen og bremse det grønne skiftet.

 

NORSKOG frykter at det grønne industriløftet blir for tungt for regjeringen.