Årsmøte 2024: Hold av datoen
21. februar 2024
Møte med Økokrim: – Påfører skogbruket dårlig omdømme på feil grunnlag 
5. mars 2024

Lukket hogst: – Interessen må komme innenfra

Carl Frederik Delphin Soelberg har drevet skogeiendom i Åsnes i Innlandet siden 1994. Soelberg har vært interessert i lukkede hogstformer helt siden han overtok, og har opparbeidet seg bred erfaring med lukket hogst på egen eiendom.

 

Carl Frederik Delphin Soelberg har bred erfaring med lukket hogst.

Eiendommen har vært i Soelbergs familie siden hans oldefar kjøpte den på 30-tallet. Når han overtok på 90-tallet hadde Soelberg gjennomført utdanning ved yrkesskolen Saggrenda i Kongsberg og Gjøvik Ingeniørskole. Vi tok en prat med Soelberg om hans erfaringer med lukket hogst gjennom tre tiår.

 

– Dagens debatt kan kanskje gi inntrykk av at lukket hogst er en ny oppfinnelse?

 

– Ja, og det er synd, for det stemmer jo ikke! Når jeg tok min utdanning, var lukkede hogster absolutt på agendaen. Man opererte riktignok med litt andre definisjoner av lukket hogst når det gjelder treantall. Men mange av prinsippene ser man videreført i dagens drifter. Enkelte skogeiere har altså drevet med dette i alle år; det er mange som aldri har snakket om lukket hogst selv om de har skjermstilt og tynnet mange dekar med eldre gran, påpeker Soelberg.

 

– Når jeg sier at jeg har drevet med lukket hogst er det ikke nødvendigvis slik at jeg har sittet og tenkt at nå skal jeg bedrive lukket hogst i større grad. I den grad jeg har hatt en bevisst strategi har den handlet om stedstilpasning. Dette har gjort at jeg har veldig mye stedstilpasset hogst, samt en god del små flater, og dette faller inn under lukket hogst.

 

– Og så har jeg noen steder hvor jeg har skjermstilt – men kun i et fåtall av disse tilfellene har jeg skjermstilt med tanke på at det skal falle inn under lukket hogst. Vi må jo ikke glemme at selve poenget med lukket hogst er det samme som det jeg har siktet etter: Stedstilpasning. Vi må rett og slett får til en mer vellykket etterligning av naturlige prosesser inn i en økonomisk bærekraftig industriell produksjon.

 

Forventninger fra storsamfunnet

 

Selv om lukket hogst har vært en del av norsk skogbruk i mange tiår er det en klar forventning fra storsamfunnet at denne hogstformen både videreutvikles og tas i bruk i enda større grad.

 

 – Dette er en forventning du er bevisst på, og stiller deg bak?

 

– Som næring er vi avhengige av utvikling, læring og økte ambisjoner også på dette området.. For meg handler lukket hogst om å etterligne naturlige prosesser og se verdi i skogen utover volum og kroner. Fokuset på lukket hogst som man nå ser er derfor en viktig del av utviklingen i næringen generelt.

 

Lyst til å lese mer om forskjellige former for lukket hogst? Da kan du lese denne saken.

 

Ett av flere verktøy

 

Fra første stund tok Soelberg lukket hogst i bruk gjennom småflatehogst, stripehogst og tynninger i eldre skog. Gjennom tjue til tretti års drift viser takster at antallet bestand økte fra ca 300 til ca 700. har han sett en tydelig dreining til hogst av mindre flater i egen skog.

 

– Stedstilpasset hogst har alltid vært noe jeg har hatt lyst til å studere og lese mer om. Målet har vært åskape noe utover avvirking av areal og kontantstrøm. Det å skjøtte skogbildet og topografisk tilpasse driften er svært viktig for meg. Overholding har også vært viktig. Rett og slett spare skog, med noe risiko for billeskader. Men skogbildet og den naturlige foryngelsen man oppnår gjør det verdt det.

 

I diskusjonen om moderne skogbruk og biologisk mangfold understreker Soelberg at lukket hogst kun er ett av flere verktøy for han som skogeier.

 

-Lukket hogst er ikke en hogstform som vil egne seg over alt. Men som skogeier i 2023 bør du alltid vurdere hvorvidt lukket hogst lar seg gjøre som del av en drift. Å konsekvent foreta den vurderingen krever litt ekstra tid og innsats, men fremfor alt forutsetter det en generell interesse for å utvikle seg som skogeier.

 

Er det sånn at planlegging og gjennomføring av lukket hogst krever noe mer administrasjon?

 

– Ja, det krever nok noe mer planlegging.Samtidig er det gøy og givende å jobbe frem et skogbilde man trives i selv! Jeg tok med meg småviltjeger-perspektivet inn i skogsdriften. Det har kommet godt med å ha øye for biotoper – selv om det ikke bør bli et for enspora fokus på å bevare gode stor- og orrfugl biotoper!

 

Ikke avhengig av størrelse

 

NORSKOG og NORTØMMER gjennomfører, i likhet med en rekke andre aktører i bransjen, kurs i lukket hogst. Gjennom kursene fremheves det at lukket hogst også er fullt mulig på mindre eiendommer. Til tross for at Soelbergs eiendom er over 10 000 dekar, er han enig i at også eiere av mindre skogeiendommer bør vurdere muligheter for lukket hogst.

 

Når du snakker om hva som muliggjør lukket hogst fremhever du? dette med økonomisk resultat – for deg har det ikke vært mulig å leve av skogsdriften alene?

 

– Prisene går markant opp og ned fra den ene toårsperioden til den andre, og da mister man tilgjengelig likviditet for å drive en husholdning. Så for min del har det vært avgjørende å jobbe med andre ting ved siden av. Det er jo ingen tvil om at det er et mål å tjene penger av produksjonen. Men det målet er absolutt forenelig med ønsket om å forvalte naturen på en måte som i større grad tar vare på biologisk mangfold.

 

– Så er det viktig å huske på at dette med økonomi og avkastning er et komplekst bilde. Det er ikke så enkelt som å si at her gjør vi det slik og sånn, og det vil gi den avkastningen over så lang tid. Det er utrolig mange faktorer som spiller inn, påpeker Soelberg.

 

 – Du er også tydelig på at det er viktig for deg å trives i egen skog?

 

– Definitivt – og det er ingen tvil om at elgjakta for meg er den uka i året jeg ser mest av egen skog, både som jeger og som hundefører. Det er da jeg virkelig ser resultatene av det jeg har jobbet mot: At alt skal stå bra til med skog, biotoper og bestand.

 

Ivar Smedsrud, regionleder i NORTØMMER.

NORTØMMERs leder av region Øst, Ivar Smedsrud, påpeker at lukket hogst også kan bidra til forutsigbarhet økonomisk, for skogeier.

 

– Ved lukket hogst sprer man risikoen ut på sikt, og man får en mer stabil skog, som man kan la være å hente ut i de årene som det er dårlig. Og så kan du følge opp, og gradvis ha et ganske jevnt uttak, kontra å hogge én stor flate. Det erviktig at vi går inn tidlig sammen med skogeier, og evaluerer grunnlaget i yngre skog. På den måten skaper vi et godt grunnlag når tiden kommer for å ta valget om å eksempelvis kunne gjøre en skjermstilling eller andre former for lukket hogst.

 

– Det er veldig viktig at vi får til lukket hogst der lukket hogst egner seg. Det er veldig mange steder hvor lukkede hogstformer ikke er egnet, men her, med middels til god bonitet er området velegnet for lukket hogst, man tar en veldig lav risiko, og det er også forholdsvis enkelt med tanke på drift. Så det er viktig for oss skogfunksjonærer å finne frem til, og ta ut, de områdene hvor vi vurderer at dette er mulig. Og det er også noe vi må bli enda flinkere på, et område hvor vi alle må utvikle oss videre, påpeker Smedsrud.

 

Soelberg er også opptatt å fremheve at hverken skogbildet eller økonomisk lønnsomhet i driften er hans fortjeneste alene.

 

– I skogbruket opererer man med lange perspektiver, og også i denne skogen er det lagt ned betydelig manuell arbeidsinnsats over lang tid! Mine besteforeldre mente at dette var en skog med stor verdi på alle måter, og kalte den faktisk«gullskogen».

 

Må presentere alternativene

 

Øystein Holtmoen, virkeskjøper i NORTØMMER.

I planleggingen og gjennomføringen av driftene har Soelberghatt mange diskusjoner med Øystein Holtmoen, virkeskjøper i NORTØMMER.

 

– Jeg har alltid vært opptatt av god og åpen dialog rundt hogstformer. Og så hjelper det veldig på dialogen at grunneier har et ekte engasjement og interesse! Som virkeskjøperer det min jobb å presentere lukkede hogstformer som alternativ; si at her kan du bruke tynning som et alternativ til flate, altså ta ut som foryngelseshogst over to eller tre tynninger.Og så får heller grunneieren vurdere å si nei takk, påpeker Holtmoen.

 

Soelberg understreker også viktigheten av gode diskusjoner mellom skogeier og virkeskjøper.

 

– Jeg synes det er veldig bra at Øystein har mye erfaring. Jeg prøver åunngå å ta beslutninger for tidlig. Jeg prøver heller å kaste ulike muligheter opp i lufta – først på egenhånd, og så med andre. Når man skal forvalte skog er det viktig å ikke gifte seg med en tanke for tidlig! Jeg har derfor hatt stort utbytte av å prate med Øystein i beslutningsprosessene, og å kunne lene meg på det han har erfart i sin jobb.

 

– Du oppfordrer altså alle skogeiere til å lene seg på fagpersonene de har tilgang til?

 

– Absolutt! Det har i hvert fall vært en veldig verdifull ressurs for meg å kunne snakke med entreprenører, snakke med virkeskjøper, og ikke minst med andre skogeiere. Det å surre rundt sin egen akse er aldri bra. Det er ikke bra for bransjen, og ikke individuelt.

 

Billigst på sikt

 

Når han blir spurt om hva som er viktigst for å kunne øke andelen lukkede hogster er Soelberg klar på at utbygging av veier kommer høyt på listen.

 

-Når man ser enkelte ta til orde for mer regulering, er min første tanke at dette vil påvirke muligheten for å bedrive lukkede hogstformer. Det ene vil slå det andre i hjel: Man vil gjøre det mer vanskelig å bygge vei, noe som er forutsetning for å lykkes med lukket hogst.

 

– Om man virkelig mener alvor med å fremme lukket hogst bør man gjøre det lettere å bygge vei?

 

Ja, jeg mener det. Utfordringer med å bygge vei gjør at vi skogeiere får et mye dårligere økonomisk handlingsrom. Jeg tror det er bred enighet om at veivedlikehold som koster mye der og da allikevel blir det billigste på sikt.

 

Håper på å overlevere stafettpinnen

 

Soelberg er tydelig på at han gjerne vil holde driften i familien.

 

– Jeg har en datter, og tenker at jo bedre denne skogen er drevet, jo mer interessant er det for henne å overta stafettpinnen og drive videre på sin måte! Jeg håper jo at hun vil synes denne skogen er spennende og bra forvaltet, og sette pris at hun eventuelt kan overta det nettverket med fagpersoner jeg har opparbeidet meg over tid. Selv uten å gjøre samme karrierevalg som meg i skogbruket er min forhåpning at man vil kunne fortsette å drive dette etter samme prinsipp: Å verne om skogsbildet samtidig som man opprettholder industriell produksjon med lønnsomhet.

 

Avslutningsvis understreker Soelberg at det er mange veier til rom.

 

-I alle diskusjoner rundt drift av skog vil det fremmes ulike syn på det aller, aller meste. Men jeg opplever allikevel at man er enige i målet: Driften skal være lønnsom, den skal være stedstilpasset og vi skal sikre foryngelse. Vi skal produsere tømmer, samtidig som vi bevarer naturverdiene.

 

NORSKOG arrangerer snart nytt kurs i lukket hogst. Informasjon og mulighet for påmelding finner du her. 

 

Ivar Smedsrud, Carl Frederik Soelberg Delphin og Øystein Holtmoen på befaring på Delphins eiendom i Innlandet.