Kurs i lukket hogst: – Viktig kompetansehevende tiltak

 

Samfunnets krav til skogbruket øker, og god kompetanse på bærekraftig skogforvaltning blir stadig viktigere. NORSKOG gjennomførte derfor denne våren og sommeren kurs i lukket hogst.

 

I likhet med resten av skogbransjen opplever NORSKOG at interessen for lukket hogst er i vekst. Det er mange grunner til dette, ikke minst den reviderte PEFC-standarden.

 

Det er viktig for NORSKOG å levere på kompetansehevende tiltak, slik at skogbruket står best mulig rustet til å møte både samfunnets forventninger og formelle krav. Ett av mange kompetansehevende tiltak er kursserien i lukket hogst som nå er gjennomført.

 

Avsluttet med skogdag

 

I løpet av våren har i overkant av 100 deltakere fullført det tredelte digitale kurset i lukket hogst. Kurset ble avsluttet med skogdag på N. Mangen Gaard. For å skape rom for diskusjon, samt sikre gjennomføring av praktisk befaring, ble det gjennomført fem fysiske skogdager, med rundt 20 deltakere på hver.

 

– Rent definisjonsmessig er lukket hogst en samlebetegnelse for tre ulike hogstformer der store åpne hogstflater ikke er en del av suksesjonsforløpet. Begrepet omfatter både skjermstillingshogst, småflatehogst og bledningshogst, forklarer kursholderne Mats Finne og Bjørn N. Toverud. Toverud har bred kompetanse og erfaring fra skjermstilling- og småflatehogst på N. Mangen Gaard.

 

– Kurset er en del av NORSKOG og NORTØMMERs målsetting om å øke kompetansen blant ansatte, medlemmer og entrepenører, samt skognæringen for øvrig, påpeker Toverud.

 

Naturlig foryngelse

 

Del én av kurset tok for seg skjermstilling. Skjermstillingshogst innebærer at ca halvparten av trærne sluttavvirkes, og 16-40 trær per dekar gjensettes slik at bestandet kan forynges naturlig.

 

– Skjermtrærne hindrer konkurrerende vegetasjon, produserer og sprer frø, produserer virke og bidrar til mer stabile klimatiske forhold i skogen. Skjermstilling bidrar også til å opprettholde et mer kontinuerlig skogbilde, forklarer Toverud.

 

En av konsekvensene av denne hogstformen er at en betydelig del av inntektene utsettes til skjermen fjernes. Sluttavvirkning gjøres i tre omganger i stedet for én, som ved tradisjonell flatehogst.

 

Krever planlegging

 

Del to av kurset tok for seg småflatehogst. Her hogges mindre flater opp til 2 dekar, og hovedfokus er å få opp foryngelse og skape stabile hogstkanter. Ved god planlegging kan også flatestørrelsen økes, uten at dette vanskeliggjør naturlig foryngelse.

 

– Småflatehogst er et egnet alternativ der skjermstilling ikke er hensiktsmessig, for eksempel i ujevne og hullete bestander, eller der man ønsker blandingsskog – skjermstilling gir mer ensartet grandominert skog. Småflatehogst er spesielt egnet for småbregnetyper, men kan også brukes i tørre vegetasjonstyper. Det kan kombineres med skjermstilling og bledning, forteller Toverud.

 

– Fordi det ofte hogges relativt små kvanta hvert sted er det er viktig å ha en kort forflytning mellom hogstfeltene.

 

Som en del av kursingen i småflatehogst ble det fremhevet at gjennomføringen av småflatehogst krever gode kunnskaper hos entreprenør, da endelig utførelse må avgjøres fra førerhytta på hogstmaskinen. Dette gjelder også for lukket hogst generelt.

 

Bledningshogst – En vei mot skogbrukets bærekraftige fremtid

 

Den siste kurssekvensen var tilegnet bledningshogst. Ved bledningshogst avvirkes kun de største trærne. Det anbefales hyppige og forsiktige uttak (maksimalt 30% av volumet) for å opprettholde tilveksten og for å ikke risikere vindfellinger og tørkeskader.

 

Bledningshogst er egnet for granskog på alle marktyper, der bestanden er fullsjiktet med trær i ulike høyder og diameterklasser. For at metoden skal fungere godt, bør alle trær som skal hugges i de kommende 150-200 årene allerede finnes i bestanden.

 

Bledningshogst bør gjennomføres med et intervall på 10-20 år, og det er viktig å ta hensyn til produksjonsevnen til skogen, slik at uttaket ikke overstiger tilveksten. Som en del av kurset fikk deltakerne en beskrivelse av den «ideelle» bledningsskogen, samt hvordan omstilling til bledningsskogbruk kan gjennomføres. En ulempe med bledningshogst er at skogen vil bli stadig mer grandominert. Lauv og furu vil i liten grad forynges i en tett bledningsskog. Bledningsskogen gir heller ikke særlig mye død ved, så gjensetting av livsløpstrær er nødvendig, på samme måte som i vanlig flateskogbruk.

 

– Det finnes mange meninger om bledningshogst. Disse varierer fra at bledning er overlegent på alle måter, til at lukket hogst er ett av flere redskap i verktøykassa, og en hogstform som passer noen steder, men ikke overalt, forklarer Mats Finne.

 

Målet er et mer variert skogbruk

 

På den avsluttende skogdagen på N. Mangen Gaard fikk alle deltakere en befaring og gjennomgang av de forskjellige typene lukket hogst. Deltakere ble også delt inn i mindre grupper med oppgaver, hvor man gjorde vurderinger av treantall, vegetasjonstype og hvilke typer hogstformer som kunne egnet seg i områdene man befant seg i.

 

I etterkant av kurset er en evaluering av kurset gjennomført. Tilbakemeldingene viser at utbyttet av kurset har vært stort, og at det er betydelig interesse for mer praktisk feltarbeid. Tilbakemeldingene vil nå brukes i arbeidet med å videreutvikle NORSKOGs kurstilbud.

 

– Både de digitale kurskveldene og de fysiske skogdagene denne våren og sommeren har vært en inspirerende å gjennomføre, og vi takker alle engasjerte deltakere. Vi ønsker å spre kunnskap og erfaring om lukket hogst til både skogeiere og entreprenører gjennom flere kurs framover, og info vil bli å finne på NORSKOGs nettsider, avslutter Toverud.