Saken gjaldt midlertidig forføyning for å stanse en pågående ombygging av en skogsbilveg med grunnlag i at det ikke fantes reguleringsplan for tiltaket. Påstanden fra NOA var at selv om behandling av landbruksveg er unntatt behandling etter plan- og bygningsloven som følge av at landbruksveg behandles etter landbruksvegforskriften, skal tiltak som omhandler oppgradering og nybygging av landbruksveg likevel ikke være unntatt planplikt etter plan- og bygningsloven.
Naturvern- og miljøorganisasjonene har hentet sitt ståsted i dette spørsmålet fra et nokså avgrenset akademisk miljø. Disse synspunktene fremkommer blant annet i NIBR-rapporten «Bedre samordning mellom plan- og bygningsloven og sektorlovgivningen» og er også fastholdt av det juridiske firmaet Holth og Winge i flere presentasjoner, blant annet under seminaret av NMBU og NINA om «bærekraftig besøksforvaltning i frilufts- og verneområder» 13 oktober, 2022.
Enstemmig kjennelse
Lagmannsretten konkluderte imidlertid i sin behandling av saken med at tiltak som er unntatt behandling etter plan- og bygningsloven og som altså ikke krever tillatelse etter denne lov, slik nettopp landbruksveger er, ikke utløser reguleringsplanplikt.
Lagmannsretten kom også til at de kumulative vilkårene til å kreve midlertidig forføyning ikke var oppfylt. Her var begrunnelsen at NOA ikke hadde sannsynliggjort hovedkravet, og at det ikke var «fare ved opphold».
Lagmannsretten henviste til både rettspraksis og teori i vurderingen av reguleringsplanpliktspørsmålet. De påpekte spesifikt at selv om det fremkommer andre synspunkter i annen litteratur, som NOA har lent seg på, rokker ikke dette ved Lagmannsrettens vurdering og med det påfølgende resultat.
NOA anket lagmannsrettens kjennelse, og Høyesteretts ankeutvalg har nå altså har forkastet denne anken. At anken er forkastet etter tvistelovens § 30-9 (2), og ikke nektet fremmet, etter tvistelovens § 30-5, er av vesentlig betydning for saken. Det betyr at Høyesterett enstemmig har vurdert NOAs anke til ikke å kunne føre frem i Høyesterett.
Høyesterett har dermed vurdert, og er enig i, at det ikke er behov for reguleringsplan ved bygging og ombygging av landbruksveg. Grunnen er at hensynene bak et reguleringsplankrav er ivaretatt gjennom søknads- og høringsprosessene som medfølger søknad etter landbruksvegforskriften. En reguleringsplan på toppen av dette ville medført unødvendig dobbeltbehandling av akkurat de samme spørsmålene. Retten er enig i at sektorlovgivningen i sin søknadsprosess, som omfatter en vurdering av relevante natur- og miljøspørsmål, fullt ut ivaretar de nødvendige hensynene.
Store ekstrakostnader
– NORSKOG er glad for at Høyesteretts ankeutvalg enstemmig har forkastet NOAs anke. Motsatt resultat ville vært katastrofalt for skogbruket og i strid med rettspraksis og det vesentlige av juridisk litteratur. Det ville medført store ekstrakostnader for skogeier og skogbruket, påvirket ressurstilgangen til en fornybar ressurs, og beslaglagt store ressurser i forvaltningen. Det ville også gjort det vanskelig å imøtekomme kravene om mer lukket hogst siden det krever bedre vegtilgang og nærhet til veg, sier Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG.
Veg er også trukket frem som et av skogbrukets behov i rapporten «Tiltaksanalyse for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF)», hvor det spesifikt står at «En redusert utbygging av skogsveier gir redusert tilgang til tømmerressursene. God og effektiv tilgjengelighet er en forutsetning for en næringsmessig utnyttelse av skogressursen og påvirker lønnsomheten i hele verdikjeden. Uten skogsveier vil energikrevende terrengkjøring av tømmer øke og dette kan øke risikoen for ulemper for miljøet. Tilgjengelighet til skogarealene gjør også at klimatiltakene i forvaltet skog kan gjennomføres effektivt».
NORSKOG ønsker å påpeke at prosessen med å få en landbruksveg godkjent ikke er så enkel som enkelte uttrykker. Det gjøres omfattende vurderinger av natur- og miljøhensyn og trasévalg, og offentlige høringsrunder gjør at både interesseorganisasjoner- og privatpersoner kan gi sine innspill. At denne prosessen virker, vises også i denne saken, hvor høringsrunden medførte en endring i vegtiltaket som følge av høringsinnspill som ble hensyntatt.
Ivaretas gjennom landbruksveiforskriften
NORSKOG er kjent med at de samme juridiske miljøene som har tatt til orde for reguleringsplanplikt, sammen med naturvern- og miljøbevegelsene i Norge, har fremholdt at reguleringsplan vil gi bedre offentlig kontroll med bygging av landbruksveg. Fredrik Holth i Holth og Winge, har i foredrag om «bærekraftig besøksforvaltning i frilufts- og verneområder» gått så langt som å si at «landbruksveger legges ofte i sårbar natur». Foruten å være åpenbart feil, har dette synet heller ikke støtte hos verken lovgiver og Høyesterett, som nå har konkludert med at alle relevante hensyn fullt ut blir tilfredsstillende ivaretatt gjennom landbruksvegforskriften.
NORSKOG har fulgt saken tett og ville gått inn som partshjelp til inntekt for skogeier dersom saken hadde blitt behandlet i Høyesterett. Skogeier har vært tilknyttet Viken Skog og Glommen Mjøsen Skog, og Skogeierforbundet har vært partshjelp i saken. Advokat for skogeier i saken har vært Peder Landfald, advokat og partner i vårt samarbeidende advokatfirma DSA.
– Denne saken viser også at vi fullt ut har truffet i vårt samarbeid med DSA. Vi opplever å ha et tett samarbeid med et advokatfirma som forstår grunneiers side i disse viktige sakene. NORSKOG er lettet og fornøyd over Høyesteretts enstemmige kjennelse i saken, og ønsker skogeier i saken lykke til med sitt vegprosjekt, sier Arne Rørå.
manglende reguleringsplan uansett ikke ville ha ført til at vedtaket led av en materiell kompetansemangel. Som tingretten viser lagmannsretten til at det i juridisk teori er lagt til grunn at reguleringsplan ikke er et krav for å gi tillatelse til tiltak som er unntatt byggesaksbehandling, og at manglende reguleringsplan for slike tiltak ikke kan benyttes som begrunnelse for å nekte tillatelse, jf. blant annet Innjord, Zimmermann side 306, og Tyrén, Plan- og bygningsloven, kommentarer til t§ 12-1 tredje ledd. Det endrer ikke lagmannsrettens vurdering at det fremkommer andre synspunkter i annen litteratur.
konkluderer med at tiltak som ikke trenger tillatelse etter plan- og bygningsloven (som f.eks. skogsbilveger) ikke utløser plikt til å utarbeide reguleringsplan.
Avgjørelsen har stor betydning for alle som planlegger nybygging eller ombygging av landbruksveger. Et motsatt resultat ville medført at skogeiere først måtte utarbeidet en egen reguleringsplan, og deretter gjennomført ordinær søknadsprosess etter landbruksvegforskriften. Dette ville medført en betydelig kostnadsøkning, og en mer tidkrevende prosess, ved bygging og opprusting av landbruksveger.
Glommen Mjøsen Skog SA, som er en av landets største skogeierforeninger, sier i en uttalelse at all oppgradering av skogbrukets vegnett ville stanset opp, dersom bygging eller oppgradering av skogsbilveger skulle utløst krav om reguleringsplan.
Skogeieren var bistått av advokat Peder Landfald, som også representerte Norges Skogeierforbund som partshjelper.
Flere miljøorganisasjoner og deler av akademia har de siste årene tatt til orde for at plan- og bygningsloven pålegger reguleringsplanplikt for nybygging og ombygging av skogsbilveger. Denne forståelsen får ikke støtte av Eidsivating lagmannsrett i en nylig avsagt kjennelse