Foto av slagugle: Bjørn Aksel Bjerke
Tidligere i år fanget en av NORTØMMERs lydopptakere opp slagugleaktivitet i Innlandet. De siste tiårene er det hengt opp et stort antall rugekasser i området, for å tiltrekke seg nettopp denne rødlistede arten.
Hør opptaket av slaguglene som parrer seg her!
– I dette tilfellet ble et naturlig kvistreir tilfeldig oppdaget under befaring før hogst. Reiret er trolig bygget av hønsehauk. Det ble satt opp en lydopptaker for å finne ut om reiret var i bruk, da man mistenkte at hønsehauker brukte reiret. I stedet oppdaget man altså slagugle, noe som er både gledelig og svært sjeldent, sier NORSKOGs biolog Frida Seeberg.
Slaguglas naturlige hekkeplass er hulrom i gamle trær – gjerne naturlige høystubber. Men en sjelden gang kan slagugla hekke i kvistreir bygget av hønsehauk. Opptakene kan tyde på at dette er tilfelle her.
Viktig arbeid for å sikre overlevelse
Tilgangen til naturlige hekkeplasser for slagugle er sjeldent i dagens skoger, og siden år 2000 har «Prosjekt slagugle» hengt opp hundrevis av rugekasser i grensetraktene i Hedmark i Norge og Torsby i Sverige, ifølge Birdlife Norge. Prosjektet viser at kasser omgitt av lange kantsoner mellom skog og myr blir foretrukket av slaguglene, skriver organisasjonen på sine nettsider.
– Det er gjort et betydelig arbeid med å sette opp disse hekkekassene, og ikke minst med å sette opp reirplasser. Dette er et viktig bidrag til at arten overlever. Skognæringen er svært positive til at dette gjøres. Dessverre oppstår det i enkelte tilfeller utfordringer når grunneier ikke informeres om at kasser settes opp. I verste fall risikerer man at kassene hogges ned fordi grunneieren ikke hadde kjennskap til dem. Vi biologer har derfor sterkt ønske om informasjon om hekkekassene, understreker Seeberg.
Ønsker tettere dialog
Seeberg er tydelig på at hun ønsker tettere dialog med miljøorganisasjonene for å kunne ta bedre hensyn.
– Når vi vet hvor disse kassene er, har vi forutsetninger for å ta de hensynene vi ønsker når vi er ute i felt. Det er jo gjerne større sannsynlighet for at det er reir der hvor slike organisasjoner har satt opp kasser – dette gjøres jo nettopp for å øke bestanden. Derfor kan det virke mot sin hensikt å holde det hemmelig hvor kassene står.
Alle organisasjoner har i dag også mulighet til å kunne registrere kassene i databasen for sensitive artsdata.
– Det er vår oppfordring til alle som brenner for rødlistede arter: Sørg for å få all informasjon registrert! Ved registrering i denne databasen, samt ved dialog med skogeier, har vi de beste forutsetningene for å kunne ta de hensynene som vi vil og skal, forsikrer Seeberg.
Sikrer samme standard
Hvis tillatelse fra grunneier er innhentet før man setter opp en kasse, har kassen like sterkt vern som et reir.
– Vi hogger selvfølgelig ikke en kasse med reir – dette er beskyttet. Men: Hvis ingen vet at kassen er der, er det en større risiko for at den blir oversett. Det er derfor viktig å få denne informasjonen registrert, og dialog med grunneier etablert. På den måten kan vi følge samme standard og ta samme hensyn som for naturlige reir i forbindelse med drift, sier Seeberg.
Viktig prøveprosjekt
Det å oppdage denne typen reir kan være utfordrende. Derfor har NORTØMMER nå lydopptakere i hver region som et prøveprosjekt. NORSKOG har også økt kapasiteten på biologtjenester i 2025, og har nå to fulltidsansatte biologer.
– NORTØMMER har gått fra én til fem lydopptakere i løpet av det siste året. Dette er en god utvikling, og gjør det lettere for oss å sikre god informasjon i befaringsarbeidet. Sikring av biologisk mangfold er allikevel et dugnadsarbeid. Derfor vil det være til ytterligere hjelp om andre organisasjoner også legger inn informasjon om kasser og reir i systemet for sensitive artsdata. Slik kan vi i skognæringen være best mulig forberedt før både befaring og hogst, avslutter Seeberg.